Tone Wilhelmsen Trøen (H): Hva har statsråden tenkt til å gjøre for å sikre at kreftpasienter får behandling innen fristene i pakkeforløpene, og at sykehusene har den styringsinformasjonen de trenger for å legge til rette for dette?
Grunngiving
Pakkeforløpene for kreft ble i sin tid innført av daværende helseminister Bent Høie for at pasienter med mistanke om kreft skulle få raskere og mer forutsigbare forløp. Et pakkeforløp består av faser med hver sin anbefalte forløpstid. Til slutt legges de sammen i én samlet forløpstid: fra henvisning er mottatt i sykehuset til behandling er startet. Helsedirektoratet publiserer månedlige tall på blant annet andelen som har gjennomført pakkeforløpet innen anbefalt tid. Måltallet her er satt til 70 prosent.
I sommer viste det seg at Helsedirektoratet ikke hadde oppdatert tallene på mer enn et halvt år. I perioden fra januar 2023 til juni 2023 ble ingen tall publisert, og sykehusene sto i den forbindelse helt uten styringsinformasjon som kunne si noe om hvorvidt de leverte på målene beskrevet over. Da tallene først kom i juni var de mangelfulle både i forhold til antall pasienter registrert og informasjon om forløpstidene og derfor lite til nytte for sykehusene.
Nå viser det seg at rapportering på pakkeforløp fortsatt ikke er på plass når vi nå nærmer oss slutten av året. I tillegg til dette er det planer om å gå fra månedlig rapportering til tertialvis rapportering fra januar 2024. Vi kjenner til at ledere i sykehusene rapporterer at de både nå og med den planlagte reduksjonen i rapporteringshyppighet ikke vil ha god nok informasjon til å kunne gjøre nødvendige tilpasninger for å sikre nok kapasitet i de ulike trinnene i et pakkeforløp og gjennom det oppfylle målsetningen om å gi behandling i tide. Kreftforeningen uttalte i Aftenposten 5. juli at dette kan sammenliknes med å styre et stort skip i blinde.