Skriftleg spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:242 (2023-2024)
Innlevert: 26.10.2023
Sendt: 27.10.2023
Svart på: 03.11.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): I et oppslag hos NRK 26. oktober fremgår det at SVV planlegger E39 Bokn–Bømlafjorden som firefelts vei med 110 km/t. Strekningen vil, når den er ferdig, ha anslått gjennomsnittstrafikk pr. døgn (ÅDT) på bare ca. 10 000 kjøretøy.
Hvorfor planlegger SVV likevel denne strekningen som firefelt med 110 km/t (veiklasse H3), og vil samferdselsministeren ta initiativ til at den i tillegg/i stedet skal planlegges med 2/3 felt og 90 km/t (veiklasse H2), eventuelt som firefelt med 90 eller 100 km/t, slik veinormalene har som utgangspunkt?

Grunngiving

Fergefri E39 har vært omstridt fra start. Det er sluker milliarder som kunne gått til utbedring og vedlikehold av veier vi allerede har, det gir store naturinngrep og økte klimagassutslipp, det gir høye bompenger og det vil gi økt biltrafikk inn i byområder.
Det siste året har det kommet signaler fra regjeringen om at satsningen på gigantiske motorveiprosjekter skal nedjusteres. Regjeringen har i høst justert de såkalte veinormalene. Nå kan det i større grad kan bygges 2/3 felts vei med 90 km/t i stedet for firefelts vei med 110 km/t, og det er igjen blitt mulig å bygge firefelts vei med 90/100 km/t.
Dette har foreløpig i liten grad materialisert seg i de konkrete utbyggingene under planlegging. E39 Bokn–Bømlafjorden, som skjer i forlengelse av Rogfast-utbyggingen, som igjen er del av fergefri E39, planlegges for eksempel tilsynelatende som før.
Hos NRK 26. oktober fremgår det at strekningen er planlagt bygget ut som firefelts vei med 110 km/t. Det får store konsekvenser for lokalsamfunnet. Store arealer skal båndlegges under planleggingen, og mange innbyggere, inkludert gårdbrukere, står i fare for at eiendom vil bli innløst.
En effektiv måte å redusere areal- og naturinngrep ved veibygging er å nedskalere veien. Det åpner for smidigere løsninger, blant annet fordi kravene til kurvatur endres og fordi det blir mulig å gjenbruke mer av eksisterende vei, samt at ny vei rent fysisk legger beslag på mindre areal. Det er Rødt for.
Det kan være vanskelig å anslå ÅDT ved veiutbygging hvor tunnel/bro erstatter ferge. Men etter hva denne representanten kan se, f.eks. i konsekvensutredning for E39 Rogfast, så er fremtidig trafikk på E39 lengst sør i Bokn anslått til rundt 10.000 kjøretøy.
Veinormalene sier at man normalt skal velge 2/3 felts vei m/ midtdeler ved ÅDT 6 000-15 000. De sier videre at det ved oppstart av det enkelte prosjekt skal vurderes grundig om veien bør bygges som H2 eller H3 (firefelt motorvei). De sier også at det innføres nye hastighetsklasser 90 km/t og 100 km/t for H3, som skal vurderes.
Likevel virker det som SVV på forhånd har konkludert at E39 Bokn–Bømlafjorden skal bygges som H3 med 110 km/t, uten at det er gjort noen vurdering av om alternative løsninger kan være både mindre inngripende for lokalsamfunnet og også billigere.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Statens vegvesen har lagt planprogrammet for E39 Bokn - Bømlafjorden ut til offentlig ettersyn. Strekningen er en del av E39 Stavanger - Bergen.
Foreløpig beregnet dimensjonerende ÅDT (årsdøgntrafikk i 2060) ligger mellom 14 000 og 20 000. Denne trafikkmengden forutsetter at både Rogfast og strekningen Stord - Os er ferdig bygget og nedbetalt, det vil si at det ikke lenger er bompenger.
Med utgangspunkt i trafikkmengde og den funksjonen veien skal ha, blir dimensjoneringsklasse H3 lagt til grunn for planarbeidet.
Vegnormal N100 Veg- og gateutforming ble revidert i oktober 2023. I den reviderte utgaven av N100 er det innført to nye dimensjonerende fartsgrenser (100 og 90 km/t) for dimensjoneringsklasse H3, og mulighet for å vurdere å bruke dimensjoneringsklasse H2 for trafikkmengder opp mot 15 000.
I forslaget til planprogram som er lagt ut til offentlig ettersyn, fremgår det derfor at det som en del av kommunedelplanarbeidet blir vurdert ulike alternativer for standard.
Både fartsgrense 90 km/t, 100 km/t, 110 km/t, smalere 4-feltsvei og 2/3-feltsvei skal belyses for å få fram virkninger for kostnader, nytte, naturinngrep, trafikksikkerhet og andre viktige tema.
Konklusjonen i arbeidet med veistandard blir lagt til grunn for kommunedelplan og konsekvensutredning.
Denne prosessen er beskrevet i planprogrammet.