Dokument nr. 15:321 (2023-2024) Innlevert: 03.11.2023 Sendt: 03.11.2023 Svart på: 08.11.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Rasmus Hansson (MDG): Jernbanedirektoratet går inn for færre stopp på Sørlandsbanen. Det har negative konsekvenser for reisende og lokalsamfunn med færre avganger fra lokale stasjoner. Direktoratet mener færre stopp vil forbedre punktligheten, selv om vanlige årsaker er signalfeil, strømmangel og andre faktorer enn stasjoner.Kan statsråden opplyse om regjeringen deler direktoratets syn, hvorvidt andre tiltak er vurdert for bedre punktlighet, og hva regjeringen vil gjøre for å avbøte negative konsekvenser reisende opplever om dette blir en realitet?
Jon-Ivar Nygård: Jernbanesektoren arbeider hardt for å øke punktligheten slik at alle reisende skal kunne stole på at toget kommer og går når det skal. Sammen har Bane NOR, togselskapene og Jernbanedirektoratet laget en omfattende plan med formål å bedre stabiliteten i driften. Tiltakene i planen er fordelt på flere fylker og strekninger hvor punktligheten i dag ikke er god nok. Jernbanen er et komplekst system med mange avhengigheter, og små endringer kan potensielt gi store konsekvenser. Eksempelvis vil det å spare inn tiden det tar å stoppe på enkelte mindre stasjoner kunne ha uventet stor positiv effekt langt utover den linjen stoppene ligger på. Sørlandsbanen er i hovedsak enkeltspor der togene kun kan passere hverandre på enkelte stasjoner. Dagens ruteplan for Sørtoget er derfor svært sårbar selv ved mindre forsinkelser. Forsinkelsene for Sørtoget kan lett forplante seg til øvrig togtrafikk siden ankomsten til Egersund og Drammen må passe inn i den tette togtrafikken inn mot hhv. Stavanger og Oslo. I arbeidet med å bedre punktligheten og driftsstabiliteten på jernbanen er det derfor viktig at alle tiltak vurderes, også stoppstruktur. Bane NOR og øvrige jernbaneaktører vil fortsette det viktige arbeidet med å analysere og identifisere alle potensielle punktlighetsforbedrende tiltak og komme med oppdaterte anbefalinger for å bedre reisehverdagen for de reisende og godskundene. Go-Ahead Norge søkte om en videreføring av dagens rutetilbud i 2024. Etter at Bane NOR sammenstilte alle søknader om kapasitet på Sørlandsbanen, så Bane NOR seg nødt til å gjøre enkelte endringer i stoppmønster for å oppnå en akseptabel punktlighet for fjerntogene. I 2021 og 2022 var punktligheten for Sørtoget på 73 prosent, vesentlig under målet på 90 prosent. I samordningsprosessen mellom Go-Ahead Norge og Bane NOR i august, ble det konkludert med en løsning som gir økt punktlighet med færrest mulige negative konsekvenser. Ruteplanen ble deretter omforent med Jernbanedirektoratet og fastlagt i september – med virkning fra og med søndag 10. desember. Deretter sendte Jernbanedirektoratet informasjon om endringene til berørte fylkeskommuner. De fleste av togstoppene som berøres har færre enn tre reisende per dag som benytter den enkelte stasjon og den aktuelle avgangen, og noen har én reisende i gjennomsnitt. Endring i ettermiddagsavgangen fra Oslo til Stavanger som ikke lenger vil stoppe på Nordagutu får størst konsekvens. Endringen berører i gjennomsnitt 4,5 reisende per avgang. Til sammenligning vil en bedret punktlighet forbedre reisehverdagen for svært mange flere reisende på sørlandsbanen. I tillegg til endringer i stoppmønsteret gjøres det også andre tiltak for å forbedre punktligheten på Sørlandsbanen. Det pågår en omfattende fornyelse av kontaktledning på Sørlandsbanen, som vil pågå til 2026. Videre er det planlagt sporfornyelse, arbeid med flomsikring, drenering og fornyelse av tunneler. I planene til Bane NOR er det i 2024 lagt opp til å bruke om lag 700 mill. kroner til vedlikehold og fornyelse på Sørlandsbanen på strekningen mellom Neslandsvatn og Stavanger.Jernbanedirektoratet vil, sammen med Bane NOR, evaluere dette tiltaket i 2024 for å få innsikt i effekten på punktligheten ved å sløyfe togstopp. Færre stopp gir bedre robusthet i ruteplanen, og på strekninger med lang avstand mellom kryssingspunkter (som på Sørlandsbanen), forventes økt robusthet i ruteplanen å gi en god effekt på driftsstabiliteten, og dermed et bedre tilbud til mange reisende på Sørlandsbanen. Jeg vil følge denne prosessen nøye. Jeg vil også vurdere hvordan fylkeskommunene kan involveres bedre når det er nødvendig å gjøre endringer i rutemodellen av hensyn til kapasiteten i nettet.