Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:324 (2023-2024)
Innlevert: 03.11.2023
Sendt: 03.11.2023
Svart på: 15.11.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Regjeringen slår i eierskapsmeldingen fast at norske selskaper som selger våpen eller våpenkomponenter til konfliktområder må utvise respekt for humanitærretten og unngå å bidra til, eller støtte opp under, brudd på disse reglene. USA er Israels største handelspartner på våpen og norske Nammo har fabrikker i USA.
Har næringsministeren hatt dialog med norske våpenprodusenter i USA om behov for særlige aktsomhetsvurderinger etter at Israel startet det massive angrepet på Gaza?

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg reagerer sterkt på behandlingen av sivile palestinere i Gaza. Krigen har ført til ufattelige lidelser på begge sider. Helt siden Hamas sitt terrorangrep mot Israel 7. oktober og den følgende konflikten mellom Israel og militante grupper i Gaza har regjeringen prioritert store ressurser til arbeidet med den alvorlige krisen.
Regjeringen har fordømt terrorhandlingene utført av Hamas, og gjentatt Israels rett til selvforsvar. Vi har også fordømt blokaden av Gaza, og er tydelige på at det er uakseptabelt at kamphandlingene setter sykehus i Gaza ut av spill. Humanitærrettens regler og krav om å beskytte sivilbefolkningen må følges. Det betyr at det må tas særlige hensyn for å hindre at sivile og forsvarsløse blir rammet. Vi fordømmer alle brudd på humanitærretten, også de som vi ser som følge av den israelske krigføringen. Vi har sagt klart ifra at krigen ikke er forholdsmessig. Angrep på sykehus og helsepersonell, sivil infrastruktur, og det å hindre tilgang til livsnødvendigheter gjennom en full blokade er ikke i tråd med krigens folkerett. Det haster med å få en humanitær våpenhvile for å avgrense de menneskelige lidelsene og for å hjelpe de som er rammet, særlig barna.
Det statlige eierskapet forvaltes innenfor rammene av bl.a. selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023)). Rollefordelingen mellom eier og selskap etter selskapslovgivningen innebærer at det er styret og ledelsen som har ansvaret for driften av selskapet. Som en ansvarlig eier forventer jeg jf. også eierskapsmelding at alle selskapene der staten er eier ikke bare følger gjeldende lover og regler, men også utøver forsvarlige aktsomhetsvurderinger, også med tanke på humanitærretten. Det er naturlig at selskapene i en krevende tid er ekstra varsomme.
Eksport av våpen og annet militært materiell er gjenstand for det enkelte lands nasjonale regelverk. Forsvarsbedrifter i Norge er pålagt å følge Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv (eksportkontrolloven), og jeg viser til Utenriksdepartementet, som ansvarlig myndighet for eksportkontroll.
Regjeringen gir i eierskapsmeldingen uttrykk for at staten er opptatt av at selskaper som opererer i, handler med eller har forretningsforbindelser tilknyttet konfliktområder, utviser respekt for internasjonal humanitærrett og unngår å bidra til, eller støtte opp under, brudd på disse reglene. I lys av den pågående konflikten mellom Israel og Hamas er det derfor naturlig at vi som eier har dialog med relevante selskap i statens selskapsportefølje om bl.a. aktsomhetsvurderinger knyttet til respekt for humanitærretten. Jeg kan bekrefte at departementet har slik dialog med Nammo AS og Kongsberg Gruppen ASA.
Avslutningsvis vil jeg gjenta min store uro for behandlingen av sivile palestinere i Gaza, om uforholdsmessigheten i bruk av militærmakt, og at det haster med å få et opphold i krigen for å avgrense de menneskelige lidelsene og for å hjelpe de som er rammet.