Skriftleg spørsmål fra Signe Bakke Sølberg (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:437 (2023-2024)
Innlevert: 14.11.2023
Sendt: 15.11.2023
Svart på: 17.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Signe Bakke Sølberg (MDG)

Spørsmål

Signe Bakke Sølberg (MDG): Hvordan arbeider regjeringen med langsiktige eksistensielle trusler, vurderingen av sannsynligheten for at de inntreffer og tiltak som kan iverksettes for å imøtekomme dem?

Grunngiving

Koronakommisjonen slo i 2021 fast at “myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.”
Dette er dessverre beskrivende for hvordan vi som myndigheter stort sett forholder oss til eksistensielle trusler mot menneskeheten - vi satser på at de er for sjeldne til å inntreffe. Pandemien vi har lagt bak oss bør være en påminnelse om at selv om mange katastrofer er utenfor vår kontroll - eller er såkalte "ukjente ukjente" - er vi svært tjent med å planlegge for det vi tross alt kan kontrollere for å redde flest mulig menneskeliv når katastrofen inntreffer.
Naturlige pandemier er imidlertid ikke den eneste alvorlige og potensielt katastrofale trusselen vi står overfor. I FNs generalsekretærs arbeidsprogram for verdenssamfunnet, “Our Common Agenda”, framheves det at “fortsatt teknologiske framskritt, akselererende klimaendringer og økningen i zoonotiske sykdommer betyr at sannsynligheten for ekstreme, globale katastrofale, eller til og med eksistensielle, trusler, er til stede på flere sammenknyttede fronter”.
Innenfor fagfeltet som studerer globale katastrofale trusler anses risikoer fra nye teknologier, som bioteknologi og kunstig intelligens, som alvorlige. Syntetisk biologi gjør det enklere å skape virus med pandemisk potensial. Framtidige KI-systemer kan potensielt utgjøre en stor risiko, enten via misbruk eller uhell. Faren for atomkrig er fortsatt gjeldende. Norge er ikke godt nok beredt på disse truslene og risikovurderingene vi gjør har en for kortsiktig tidshorisont.
For å iverksette de tiltakene som er mest kostnadseffektive i form av relevans og effekt, trenger vi et godt oversiktsbilde over ulike eksistensielle trusler, omfanget av skadene de vil innebære og sannsynligheten for når og om de blir en realitet. Slik kan vi sørge for at preventive beredskapstiltak som gir størst effekt for minst innsats mot de mest sannsynlige truslene mot vår befolkning blir prioritert. Dette kan oppfylles ved jevnlige og systematiske kost-nytte-analyser.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Vi står overfor et krevende risiko- og trusselbilde. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, teknologiske utviklingen, klimaendringene og en rekke andre hendelser krever at myndighetene jobber systematisk med forebygging og å videreutvikle vår evne til å håndtere kriser.
Statens grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for sine innbyggere. Trygghet uansett hvor du bor, i hele Norge. Derfor satte regjeringen ned både en Totalberedskapskommisjon og en Forsvarskommisjon, kort tid etter at tiltrådte.
Jeg mener det er avgjørende å kartlegge styrker og svakheter i den sivile beredskapen. Sist dette ble sett i sammenheng var da sårbarhetsutvalget fremla sin utredning i 2000. Trusselbildet har endret seg vesentlig siden den gang. Rapportene fra disse kommisjonene vil bli viktige verktøy for å utvikle beredskap som står seg for fremtiden.
Begge disse rapportene har nå vært på høring. Departementene har mottatt mange nyttige innspill. Totalberedskapskommisjonen vil blant annet blir fulgt ved en melding til Stortinget.
Det er viktig at alle departementene jobber systematisk med å vurdere risiko og sårbarheter i egen sektor, og dette er et krav til alle departementenes samfunnssikkerhetsarbeid. Departementene skal som en del av dette arbeidet iverksette nødvendige kompenserende tiltak som reduserer sannsynligheten for – og konsekvensene av - uønskede hendelser i egen sektor.
Regjeringen jobber systematisk med å få oversikt over mulige trusler, hendelser og risiko gjennom ulike oppdrag og analyseprodukter.
For at departementene har et felles overordnet nasjonalt planleggingsgrunnlag utarbeider blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap krisescenarioer, Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten årlige trusselvurderinger og Nasjonal sikkerhetsmyndighet årlige risikovurderinger. Sammen med aktuell forskning gir disse analysene oss et bilde på hvilke hendelser som kan ramme det norske samfunnet og som vi må være forberedt på å møte.
I tillegg er regjeringen, blant annet i lys av krigen i Ukraina, synliggjort viktigheten av å være forberedt på svært alvorlige, men lite sannsynlige, hendelser i krise og krig. Konsekvensene av omfattende bortfall av kritisk infrastruktur, slik som ekom, kraft og vann, har fått særlig fornyet oppmerksomhet.
Sannsynlighetsvurderinger er en del av vurderingen av alvorlige hendelser som kan ramme oss. For mange av de mest alvorlige hendelsene vil sannsynligheten være veldig lav, men vi må likevel være forberedt, da de kan gi store konsekvenser. Det er derfor viktig at vi har et godt generisk krisehåndteringssystem, som vi bruker uavhengig av hvilken krise som inntreffer. Dette gjør oss bedre rustet til å håndtere det ukjente.
Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar høyt. Flere viktige grep er gjort de siste årene for å styrke vår motstandskraft. Vi må sikre at ressursene våre benyttes på den beste mulige måten, og at vi er rigget for de mange ulike utfordringene vi som samfunn står ovenfor, både nå og i fremtiden.