Skriftleg spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:464 (2023-2024)
Innlevert: 17.11.2023
Sendt: 17.11.2023
Svart på: 23.11.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hvordan vil statsråden jobbe for å forhindre at vi får en praksis der elevene settes i ulike klasser basert på foreldrenes økonomiske eller etniske bakgrunn?

Grunngiving

I Utrop leser vi at foreldre reagerer på klassedeling der ressurssvake elever er skilt ut i egen klasse ved Døli skole. Leder i Omod mener man har segregerte klasser. Tidligere statsråd for utdanning Tonje Brenna har uttalt at hun mener det er en styrke for norsk skole at klasserommene våre er blanda. Vi har også sett Diskrimineringsnemda slå fast diskriminerende praksis ved en annen skole. Dette er bekymringsfullt og ikke en utvikling i tråd med våre skoletradisjoner. I et økende flerkulturelt samfunn, og et samfunn med økende sosioøkonomiske forskjeller vil nettopp blandede klasse være viktig for forståelse og integrering.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Det er viktig for fellesskapet at barn og unge med ulik bakgrunn lærer sammen i skolen. Det følger av opplæringsloven § 8-2 at elevene skal deles inn i klasser som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. I deler av opplæringen kan elevene deles inn i andre grupper, men organiseringen av elevene i klasser og grupper skal til vanlig ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Formålet med reglene er at klassene skal være en møteplass på tvers av sosiale, økonomiske og evnemessige forhold, og på tvers av etnisitet og kjønn. På den måten bidrar skolen til å jevne ut sosiale forskjeller og til at elevene utvikler gjensidig respekt og toleranse for hverandre. Dette er i tråd med lovreglene om formålet med opplæringen og den overordnede delen av læreplanverket.
Etter forslag fra regjeringen ble det vedtatt en ny opplæringslov i juni i år, som etter planen skal gjelde fra august 2024. I den nye lovens § 14-2 er det lovfestet en tydeligere regel om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for inndeling i klasser og grupper. Her framgår det at klassene og gruppene skal settes sammen slik at skolen blir en møteplass der elevene utvikler toleranse og respekt for hverandre.
I den nye opplæringsloven er det videre lovfestet at elevene ikke kan deles inn i grupper etter etnisitet. Det vil fortsatt være tillatt med innføringstilbud for språklige minoriteter og egne grupper for opplæring i og på samisk og i kvensk eller finsk i tråd med reglene om dette.
I den nye loven er det også presisert at elever bare kan deles inn i grupper etter faglig nivå i særskilte og avgrensede deler av opplæringen, dersom det er nødvendig for at en eller flere elever skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I tillegg er det i den nye loven presisert at elevene bare kan deles inn i grupper etter kjønn dersom det er særlig tungtveiende grunner til å gjøre det. Presiseringene er i tråd med tolkingen av dagens lov, og innebærer at det fortsatt skal være en høy terskel for å dele inn etter faglig nivå eller kjønn.
Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for at elevene blir delt inn i klasser og grupper i tråd med reglene for dette. Den nye opplæringsloven bidrar etter mitt syn til å klargjøre disse reglene. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å støtte kommuner, fylkeskommuner og skoler i arbeidet med å bli kjent med og innføre den nye opplæringsloven med forskrifter.
Statsforvalterne gir veiledning om innholdet i regelverket, og fører også tilsyn med at kommuner og fylkeskommuner etterlever reglene om blant annet klasseinndeling i praksis. I tillegg kan Diskrimineringsnemnda vurdere klassesammensetninger opp mot diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven.