Skriftleg spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:496 (2023-2024)
Innlevert: 20.11.2023
Sendt: 21.11.2023
Svart på: 28.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hva mener statsråden om at to arbeidsledige politifolk har blitt sendt på arbeidstrening hos Nordland politidistrikt, og hvilke konsekvenser tenker hun at slike tilfeller vil kunne ha for rekrutteringen til politihøgskolen?

Grunngiving

Det vises til følgende nettsak hos Politiforum av 13.11.2023:
De to politifolkene fikk ikke politijobb. Da sendte NAV dem på arbeidstrening - til Nordland politidistrikt. (politiforum.no)
Det hitsettes fra Politiets Fellesforbunds lokallagsleders beskrivelse av de faktiske forhold i saken:

«Vi har to politiutdannede som jobber hos oss gjennom NAV. De får ikke lønn av politidistriktet, men får dagpenger gjennom NAV og er på arbeidstrening hos oss, forteller lokallagsleder Marina Sørgård i PF Nordland.»

En skulle tro at en statsråd som i debatter om tilstanden i norsk politi hevder at regjeringen foretar store (tidvis historiske) satsinger på politiet, og i disse debattene ofte fremhever opptrekket ved politihøgskolen som ble gjennomført etter regjeringsskiftet, ikke ville være bekjent av at politiet er i en slik budsjettsituasjon at det forekommer slike tilfeller som vi her ser et eksempel på. Eller ligger forklaringen kanskje her på at statsråden og politiet har så forskjellige virkelighetsoppfatninger om tilstanden i politiet, fordi statsråden anser politiutdannede som er utplassert gjennom NAV på arbeidstreningstiltak i landets politidistrikter som en del av regjeringens satsing og kanskje til og med har disse med i sin måte å beregne politidekningen pr. 1 000 innbyggere på. Spørsmålsstiller har registrert at statsråden ved gjentatte anledninger har fremholdt at det er forskjellige måter å beregne politidekningen pr. 1 000 innbyggere på, når hun har blitt konfrontert med trenden om fallende politidekning. Det bes på denne bakgrunn om en tilbakemelding på hva statsråden mener om denne saken, og hvilke konsekvenser hun tenker at slike tilfeller vil kunne ha for rekrutteringen til politihøgskolen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringens mål er at flest mulig politiutdannede skal få ordinært arbeid i politiet, for å sikre et godt og velfungerende lokalt politi i hele landet.
For at flest mulig skal tilbys jobb, har regjeringen prioritert politiet i budsjettene. Men som andre deler av samfunnet rammer blant annet prisveksten politiet særlig hardt. Dette har hatt betydning for ansettelsestakten i politiet.
Politiet opplever en uvanlig høy prisstigning, også ut over den generelle prisveksten. Krigen i Ukraina brakte med seg store, nye oppdrag for politiet og en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Politiet lå derfor an til å ha et merforbruk inneværende år som kunne ha ført til en mer utfordrende situasjon for politidistriktene i 2024. Derfor har regjeringen i Prop. 19 S (2023–2024) foreslått 734 millioner kroner til politiet i nysalderingen for 2023-budsjettet. Dette gjør vi for å unngå en mer utfordrende situasjon i 2024 enn nødvendig.
For regjeringen er det viktig å sikre at Politihøyskolen har et godt og bredt rekrutteringsgrunnlag av studenter. Jeg er glad for at søkertallene til høyskolen høye, og at interessen for politiyrket er stort. Dette er i tråd med målsettingene for regjeringen.