Svar
Tonje Brenna: Folketrygdens inntektssikringsordninger skal kompensere for tapt inntekt i ulike situasjoner.
Uføretrygd skal dekke deler av inntektstapet for personer som helt eller delvis ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Uføretrygden tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt eller minste årlig ytelse, dersom dette gir et høyere beløp. Formålet med minste årlig ytelse er å sikre en viss uføretrygd for personer om enten har hatt lav inntekt eller ingen inntekt. Det gis høyere minstesats for personer som er blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en klart dokumentert alvorlig og varig sykdom, og dermed har hatt lite muligheter til å tjene opp trygderettigheter. Uføretrygden – enten som 66 pst. av tidligere inntekt eller som minste årlig ytelse – blir justert for uføregrad og trygdetid, og reguleres årlig i tråd med grunnbeløpet (lønnsveksten i samfunnet).
Noen kan ha lavere uføreytelse på grunn av kort botid. Folketrygden er en felles forsikringsordning som forutsetter medlemskap, og dersom mottaker har mindre enn 40 års redusert trygdetid reduseres trygdeytelsen tilsvarende. Jeg viser til tidligere arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sitt svar 30. august 2023 på skriftlig spørsmål nr. 2984 fra representanten Øvstegård. Dette får konsekvenser for personer som har flyttet til Norge i voksen alder. Det kan gis supplerende stønad til uføre flyktninger med lave eller ingen ytelser fra folketrygden på grunn av kort botid (jf. lov om supplerande stønad ved kort butid).
Jeg understreker at det er mye som er relevant for personers privatøkonomi. Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring. Å få kontroll på prisveksten og sørge for fortsatt lav arbeidsledighet er det aller viktigste, og det som vil hjelpe flest. Vi sikrer også gode universelle velferdstjenester til alle. Videre gjennomfører vi en rekke tiltak som når ut til mange, og bidrar til å lette økonomien. Vi har prioritert barnefamilier gjennom økt barnetrygd og redusert foreldrebetaling i barnehage. Samtidig stiller vi opp for dem som trenger det mest, blant annet gjennom styrkinger av bostøtten. For dem som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeordninger eller annet, fungerer økonomisk stønad (sosialhjelp) som samfunnets siste sikkerhetsnett. Sammen med Sosialistisk Venstreparti sørget regjeringen for en økning av de statlige veiledende satsene med 10 prosent fra 1. juli i år. Regjeringen vil øke satsene ytterligere i henhold til prisveksten i 2024.
Representanten viser i sitt spørsmål til rapporten Mathjelp på dugnad. En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet. Denne rapporten er utarbeidet av Fafo og ISF på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Bakgrunnen for oppdraget var at departementet ønsket å få en bedre oversikt over matutdelingstilbudet som finnes, og om hvilke grupper som benytter seg av tilbudet. Rapporten gir en nyttig oversikt over blant annet hvilke organisasjoner som deler ut mat, hvilke grupper de deler ut til, hvordan pågangen er endret, hvordan organisasjonene arbeider og hvordan de samarbeider med andre. Videre gir rapporten nyttig informasjon om bakgrunn og sammensetning blant dem som oppsøker tilbudet, herunder hvilket land de er født i, om de har barn, om de har tilknytning til arbeidslivet, om de mottar stønader mv.
Rapporten viser at årsakene til at det er økt etterspørsel etter matvarer er sammensatt, noe som dels kan belyses ved å se på hvem det er som står i matkø og hvor ofte de går dit. Denne undersøkelsen viser at om lag 40 prosent er ukrainere og om lag 13 prosent er syrere, mens om lag 25 prosent er norskfødte. Av de som er norskfødte er det om lag 60 prosent menn, og 65 prosent av de norskfødte er enslige. Det er klart større innslag av barnefamilier blant de utenlandskfødte. Halvparten av matmottakerne har besøkt en norsk matstasjon for første gang i år, mens en firedel hentet mat første gang i fjor. Litt over 20 prosent har mottatt mat over lengre tid, det vil si at de hentet mat for første gang for mer enn to år siden. I denne gruppen er andelen norskfødte høyere. Nesten 60 prosent av de som er født i Norge oppsøkte en matstasjon første gang for mer enn to år siden.
Det er riktig som representanten påpeker at om lag 18 prosent i undersøkelsen oppgir å motta uføretrygd. Det er i tillegg om lag 10 prosent som mottar andre ytelser fra folketrygden. Blant norskfødte mottar over halvparten uføretrygd, mens 12 prosent er alderspensjonister. Noe av bakgrunnen for forskjellene mellom matmottakere med ulik landbakgrunn er som nevnt tidligere at de som ikke er norskfødte ikke har opptjent fulle rettigheter i folketrygden.
Blant norskfødte er det som nevnt flest som har mottatt mathjelp over tid. Undersøkelsen viser at det er mange med sammensatte problemer, herunder rus og psykiske lidelser, som oppsøker mattilbudene – og som også har gjort det over tid. Undersøkelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å forklare i hvilken grad det er nivået på ytelsene som sådan eller andre forhold som er den viktigste årsaken til denne gruppen oppsøker matutdelingstilbudene. For mange av organisasjonene er matutdelingen del av et større hjelpearbeid, for eksempel at mat-utdelingen er knyttet til aktiviteter som også inkluderer matservering og/eller andre former for sosialt arbeid. Personer med sammensatte problemer vil fortsatt kunne ønske bistand og oppfølging fra frivillige organisasjoner av mange grunner, og en del av disse vil derfor trolig fortsette å oppsøke mattilbudene selv om folketrygdytelsene eventuelt blir økt.
Rapporten gir ny og nyttig kunnskap. Dette er et område som det er all mulig grunn til å følge med på videre, da det åpenbart er noen utfordringer knyttet til at det er så mange som ser behov for å oppsøke matutdelingstilbudene. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å rose den store innsatsen frivillige organisasjoner gjør. Innsatsen strekker seg hos mange av organisasjonene også langt utover det å dele ut mat. Jeg vil også benytte anledningen til å rose Matsentralen og andre som gjennom sin innsats for å blant annet redusere matsvinn samtidig har bidratt til at frivillige organisasjoner har kunnet øke sitt tilbud av matutdeling.
Selv om rapporten gir viktig ny kunnskap, mener jeg at vi likevel bør være varsomme med å bruke undersøkelsen til å trekke klare konklusjoner om at nivået på trygdeytelsene er den viktigste forklaringsfaktoren på den økningen i matutdeling vi har sett. En betydelig andel av de som benytter matutdelingstilbudet har i begrenset grad opptjent fulle rettigheter i folke-trygden, og for disse vil en økning av minstesatsene ikke ha betydning. En høy andel av de som mottar folketrygdytelser har dessuten mottatt hjelp fra frivillige organisasjoner over lang tid, også i forkant av den siste tids økte priser på matvarer mv.