Skriftleg spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:550 (2023-2024)
Innlevert: 29.11.2023
Sendt: 29.11.2023
Svart på: 04.12.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Hva mener statsråden om EuroCOPs oppfordring til EU om å adressere det økende problemet med vold mot politiet, og hva vil statsråden foreta seg for å adressere problemet om vold mot politiet i Norge?

Grunngiving

The European Confederation of Police (EuroCOP) er en paraplyorganisasjon for politifagforeninger i EU. Organisasjonen har i pressemelding av 20. november d.å. oppfordret EU til å adressere det økende problemet med vold mot politiet. Første avsnitt i pressemeldingen lyder:

«In Europe we are experiencing an increasing epidemic of violence against the police. This includes verbal abuse, hate crimes and most commonly physical violence against police officers and police staff as well as more often hybrid threats. Unfortunately, so far this trend has not received appropriate attention from EU decision makers. This is why, at its Autumn Committee Meeting in Torremolinos (Spain), EuroCOP launched its Position Paper on the matter, in which it is calling for a common EU response, including collection of data.»

Spørsmålsstiller ønsker å vite hva statsråden mener om at EuroCOP nå ser seg nødt til å komme med en slik oppfordring til EU-landene. Videre bes det om en tilbakemelding på hva statsråden vil foreta seg for å adressere dette problemet i Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Vold og trusler mot politiet er uakseptabelt. Dessverre er dette et økende samfunnsproblem både i Norge og ellers i Europa. Statistikken fra politiets straffesaksregister viser en økning i anmeldte lovbrudd som gjelder vold og trusler mot politiet her i landet de siste 10 årene – fra 1156 anmeldte lovbrudd i 2012 til 1665 i 2022. På lik linje med The European Confederation of Police (EuroCOP) ser jeg alvorlig på situasjonen. Vold og trusler mot offentlige ansatte er ikke bare et angrep på enkeltindivider, men også et angrep på demokratiet. Ansatte i politiet går på jobb for å gjøre samfunnet vårt tryggere, og i dette arbeidet skal de ikke utsettes for vold og trusler.
Regjeringen har siden vi tiltrådte prioritert politiet i budsjettene. Sist nå i nysalderingen for 2023-budsjettet der det er foreslått 734 millioner kroner til politiet, jf. Prop. 19 S (2023–2024). Disse midlene vil bidra til å styrke tryggheten over hele landet.
I februar i år satte regjeringen ned et utvalg som skal se nærmere på behovet og mulighetene for å skjerme identiteten til de ansatte i politiet og kriminalomsorgen. Utvalget skal etter planen levere sin rapport i februar 2024, og jeg ser frem til utvalgets konklusjoner og forslag.
Jeg er også kjent med at politiet jobber aktivt med temaet vold og trusler. I 2021 besluttet Politidirektoratet å starte et større arbeid knyttet til denne problematikken. Vold og trusler ble tatt inn i etatens HMS-handlingsplan, og arbeidet på feltet skjer i samarbeid med fagorganisasjonene og vernetjenesten. Arbeidet pågår og vil fortsette i 2024. Som del av arbeidet er det også etablert et samarbeid med andre nordiske land der kunnskap, god praksis og utfordringer kan deles.