Skriftleg spørsmål fra Ove Trellevik (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:667 (2023-2024)
Innlevert: 11.12.2023
Sendt: 11.12.2023
Svart på: 18.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hvordan ser regjeringen for seg at EU skal regulere markedet på solindustriområdet for å sikre at Europa kjøper Europeiske produkt, og hva vil regjeringen gjøre for at både Rec Solar og NorSun blir konkurransedyktige i det europeiske markedet?

Grunngiving

Næringsministeren ble nylig invitert inn i EUs ministermøte i solalliansen, European Solar PV Industry Alliance (ESIA). Konkurransesituasjonen for mange norske bedrifter er svært krevende. Rec Solar i Kristiansand har stengt ned produksjon. NorSun i Årdal er under sterkt press med beinhard konkurranse fra Kina. De har fått betydelig støtte fra EU finansiert gjennom EUs klimakvotesystem (EU ETS) som Norge deltar i. Regjeringen har ikke tatt stilling til om Norge skal delta i CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). I forkant av møtet sendte Statsråd Vestre et brev til EU-kommisjonen, og til Tyskland og Frankrike spesielt, med en tydelig beskjed: - Skal vi lykkes med å bygge en livskraftig solindustri i Europa, må vi jobbe sammen om noen felles rammer. Europa kan regne med Norge i dette arbeidet-. Statsråd Vestre er videre sitert på: "Skal vi lykkes med å klare å ta en markedsandel på solindustriområdet må Europa forplikte seg til europeisk solproduksjon. Jeg gir en tydelig beskjed til EU – Norge kan levere produktene Europa trenger og sitter på avgjørende kompetanse, men da må Europa også være villige til å kjøpe europeisk", er næringsminister Jan Christian Vestre sitert på.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil innlede mitt svar med å understreke at regjeringen har høye ambisjoner for norsk og europeisk solindustri. Solindustrien ble derfor i høst innlemmet som ett av ni innsatsområder i det oppdaterte veikartet for Grønt industriløft. Det er gode grunner til dette: solenergi har økende betydning for energiforsyningen i Europa. De neste tiårene er solenergi ventet å utgjøre den største andelen av global fornybar energiproduksjon. Produksjonskapasiteten for solcellepaneler i verden anslås å kunne nå omtrent 1 000 GW i 2024.
Norge har siden 1990-tallet hatt virksomheter innenfor ulike deler av solverdikjeden og som innehar sentral erfaring og kompetanse når det gjelder utviklingen av en robust og bærekraftig solindustri i Europa. For eksempel er selskapet Norsun per i dag den eneste produsenten av ingots og wafers utenfor Kina. I dag er Kinas andel av produksjonen innenfor de ulike delene av solverdikjeden mellom 74 og 97 pst. Det finnes en betydelig forskningsbasert kompetansebase i Norge ved IFE, SINTEF og NTNU, som over tid har arbeidet i tett samspill med industrien.
Norges ambisjoner for sol inngår også i EUs planer for solenergi, både når det kommer til produksjon av elektrisitet fra solen og når det kommer til å bygge opp egen kapasitet til å produsere solcellepaneler.
EU la i 2022 fram sin solstrategi, som del av energistrategien REPowerEU. Her fremgår det at de setter seg som mål å kunne produsere 320 GW solenergi årlig innen 2025 og nesten 600 GW innen 2030. I tillegg har de satt som mål at europeisk solindustri, gjennom hele verdikjeden fra råmateriale, til ingots og wafers, videre til solceller, solpaneler og -moduler, skal ha en årlig produksjonskapasitet på 30 GW innen 2025. Dette er svært ambisiøst, når vi vet at Norsun har en produksjonskapasitet på oppunder 1 GW årlig. Men det er mange gode prosjekter under utvikling, og vi må holde et høyt ambisjonsnivå skal vi lykkes med den grønne energitransformasjonen.
I løpet av det siste året har det europeiske markedet for solpaneler og -systemer flommet over av kinesiske varer som prises svært lavt. Det er flere grunner til at dette skjer. Det er overkapasitet i den kinesiske solindustrien. I tillegg har USA innført toll på import av solenergikomponenter fra blant annet Kina. Mye av produksjonen har derfor blitt omdirigert til Europa. Det er få europeiske aktører, om noen, som kan konkurrere mot prisene som nå manifesterer seg.
Jeg vil ikke forskuttere hvilke tiltak vi vil foreslå eller gi støtte til i vår dialog med EU og EUs medlemsland. I ministermøtet i den europeiske solindustrialliansen ESIA og mine brev til mine europeiske kolleger, Habeck, Lescure og Breton, har jeg sendt et signal om at vi ønsker å ta aktiv del i dialogen om tiltak, og at vi mener felleseuropeiske løsninger er veien å gå for å utvikle en robust og bærekraftig solindustri i Europa.
Fremover er jeg opptatt av at vi klarer å balansere mellom de ulike hensynene i denne saken: Vi ønsker at det skal produseres mye solenergi i Europa, fordi dette er en sentral del av den grønne energitransformasjonen vi skal gjennom de kommende årene. Vi er i dag avhengig av kinesisk produserte solprodukter. Samtidig ønsker vi at den europeiske solindustrien skal ha et marked som gjør det mulig å drive lønnsomt, noe det ikke er i tilstrekkelig grad i dag.
I et velfungerende marked hvor aktørene konkurrerer på like vilkår, vil norsk solindustri ha gode forutsetninger for å lykkes. Vi har dyktige virksomheter både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. De besitter både verdifull kompetanse og mange års erfaring med kompliserte og krevende produksjonsprosesser. De har godt etablerte forhold til kunder og leverandører og ambisiøse planer for fremtiden og har gjennom alt dette vist at de har evne til å være konkurransedyktige.