Dokument nr. 15:679 (2023-2024) Innlevert: 12.12.2023 Sendt: 12.12.2023 Svart på: 18.12.2023 av utenriksminister Espen Barth Eide
Ine Eriksen Søreide (H): 1. februar er det to år siden militærjuntaen tok makten i Myanmar gjennom et militærkupp.Hvordan vurderer utenriksministeren den nåværende situasjonen i Myanmar, inkludert situasjonen for menneskerettighetene, status for ASEANs fem-punkts-konsensus, og Norges muligheter for å bidra til å støtte demokratiske aktører i landet?
Espen Barth Eide: Jeg er svært bekymret over utviklingen i Myanmar. Nesten tre år etter kuppet fortsetter landet den negative spiralen og befinner seg i en stadig dypere politisk, økonomisk, humanitær og menneskerettighetskrise. Den siste tiden har konfliktnivået eskalert, og kamphandlingene har spredd seg til store deler av landet. Sivilbefolkningens lidelser øker. Det rapporteres om mer aggressiv krigføring fra militærregimets side, inkludert luftangrep mot boligområder, skoler og helsebygg, og nedbrenning av landsbyer. FN anslår at mer enn 660 000 personer er blitt internt fordrevet siden slutten av oktober i år. Disse kommer i tillegg til de to millionene som var internt fordrevne fra før. Totalt anslår FN at minst 18,6 millioner innbyggere vil trenge humanitær bistand i 2024. Den humanitære responsen er svært underfinansiert, og tilgangen særdeles krevende der hvor behovene er størst. I flere utsatte områder melder internasjonale humanitære aktører om evakuering av personell og suspendert arbeid som følge av de nye kamphandlingene. Samtidig fortsetter militærregimet å blokkere humanitære leveranser i konfliktområder. Den humanitære responsen leveres nå hovedsakelig gjennom lokale organisasjoner, med stadig større sikkerhetsrisiko og med svært begrensede midler. Jeg er bekymret for manglende fremgang i oppfølgningen av ASEANs fem-punkts-konsensus og FNs sikkerhetsråds resolusjon 2669. Vi tar regelmessig opp Myanmar i vår dialog med ASEAN, FN og flere av medlemslandene. Vi støtter ASEANs arbeid med å tilrettelegge for dialog, og oppfordrer til økt press på militærregimet for å stoppe voldsbruk mot sivile, sikre humanitær tilgang og legge forholdene til rette for inkluderende politisk dialog. Mer internasjonalt press og samarbeid er nødvendig, også med nabolandene, samt mellom ASEAN og FN. Myanmar står på agendaen i ulike sesjoner i MR-rådet, hvor både FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Myanmar og den uavhengige etterforskningsmekanismen for Myanmar (IIMM) presenterer sine rapporter. Norge deltar i disse debattene gjennom nordisk-baltiske innlegg. Stillingen som FN generalsekretærs spesialutsending har stått ubesatt over en lengre periode. Vi oppfordrer generalsekretæren til å utnevne en ny, og øke FNs samlende innsats mot Myanmar. Vi vurderer kontinuerlig økt engasjement med nabolandene.Med vår langsiktige tilnærming og erfaring er Norge godt plassert for å videreføre vårt sterke engasjement for befolkningen i Myanmar. Vi har økt vår bistand (humanitær og utvikling) til NOK 348 millioner i 2023. I tillegg har vi bidratt med NOK 94 millioner til den humanitære Rohingya-responsen og NOK 30 millioner til klimarelaterte tiltak i flyktningeleiere og hos vertsamfunn i Bangladesh. Vi har kontakt med alle relevante parter. Det inkluderer dialog på embets- og politisk nivå med viktige aktører i den politiske, etniske og demokratiske motstandsbevegelsen, herunder National Unity Government (NUG). Vi bidrar blant annet til å tilrettelegge for at demokratiske krefter samles og blir hørt. I år har vi også ledet samarbeidet mellom bidragslandene i Joint Peace Fund (JPF) for å fremme et mest mulig samlet engasjement. Fondet styrker sivilsamfunn og demokratiske krefters kapasitet innen fredsdialog, konflikthåndtering, og kvinners rolle i fred og sikkerhet. Norsk bistand kanaliseres igjennom FN og sivilsamfunnsorganisasjoner.