Dokument nr. 15:684 (2023-2024) Innlevert: 12.12.2023 Sendt: 13.12.2023 Svart på: 20.12.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Per-Willy Amundsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til en utredning av konsekvensene ved å skille politiet og påtalemyndigheten, for å kartlegge fordeler og ulemper med alternativet full adskillelse og med dagens struktur hvor påtalemyndigheten er delvis integrert i politiet?
Emilie Mehl: Den integrerte påtalemyndigheten i politiet har i Norge tradisjonelt vært vurdert som en god organisering, da den legger til rette for et nært samspill mellom påtalejurister og polititjenestemenn under etterforskningen, en såkalt integrert og fremskutt påtalefunksjon.De fleste land har et skarpere skille mellom politiet og påtalemyndigheten enn det vi har i Norge. Fordeler som tradisjonelt blir trukket frem ved en slik ordning, er at den sikrer påtalemyndighetens objektivitet og upartiskhet. I den senere tids debatt, med forslag om et mulig skille, har det særlig vært fremhevet mulige fordeler i form av bedre kvalitetssikring av etterforskningen.Jeg mener det er sentralt at politiet og påtalemyndigheten er best mulig rustet til å avdekke, etterforske, oppklare og iretteføre kriminalitet. Dette er viktig både av hensyn til rettssikkerheten, men også for å opprettholde befolkningens trygghet, og tilliten til politi og påtalemyndighet.Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling. En sentral oppgave for embetet er utøvelse av fagledelse. Fagledelsen utøves blant annet gjennom direktiver for politiets og påtalemyndighetens behandling av straffesaker og kontroll av at føringene følges. Dette er viktig for å sikre at politiet og påtalemyndigheten utfører samfunnsoppdraget på en måte som sikrer høy kvalitet og rettssikkerhet.I statsbudsjettet har vi derfor bevilget 43 millioner til å styrke bemanningen av Den høyere påtalemyndighet (DHP), for å sikre at DHP får større kapasitet til å utøve bedre fagledelse. Det skal gi bedre kvaliteten på arbeidet som skjer i straffesakssporet i politiet og påtalemyndigheten. Satsingen er del av Regjeringens plan for styrket påtalemyndighet og etterforskning, som publiseres om kort tid. Planen legger blant annet opp til at Riksadvokaten i større grad enn i dag skal kunne møte behovet for normering av politiets straffesaksarbeid, og særlig føre tilsyn med etterforsking av alvorlig kriminalitet, samt at standarder for god kvalitet ivaretas. Videre er det et mål at DHP tar et større ansvar for kompetanseheving av både påtalejurister og etterforskere. Disse satsingene er en del av oppfølgingen av Hurdalsplattformens punkt om å «Gjennomføre eit etterforskingsløft og styrkje påtalemakta». Satsingen følger også opp en av de mest sentrale anbefalingene i «NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden — Påtaleanalysen.»Jeg vil i første omgang sørge for at de nevnte punktene i Hurdalsplattformen realiseres, da det blant annet vil adressere mange av utfordringene som er reist i skille-debatten. Et eventuelt skille mellom politiet og påtalemyndigheten må utredes grundig. For at en utredning skal ha et best mulig grunnlag for sine vurderinger, kan det være hensiktsmessig at oppfølging av påtaleanalysen, herunder regjeringens satsinger, har virket en stund slik at det er mulig å se effekter av dette arbeidet.