Dokument nr. 15:729 (2023-2024) Innlevert: 15.12.2023 Sendt: 18.12.2023 Svart på: 05.01.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Kari Elisabeth Kaski (SV): Rentebeslutningen i går vil føre til at flere mister jobbene sine, og spesielt i dyrtida vi lever i nå kan det få store konsekvenser. Norges Bank begrunnet også rentehevingen i en bekymring for økt lønnsvekst, på tross av at vi har hatt reallønnsnedgang de siste årene i Norge.Med bakgrunn i dette, mener finansministeren at hensynet til prisvekst og sysselsetting/produksjon er likestilt i dag, som var intensjonen i vedtaket i sentralbankloven, og vil finansministeren ta initiativ til å presisere dette for Norges Bank?
Trygve Slagsvold Vedum: Sentralbankloven (§ 1-2) slår fast at formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Videre skal sentralbanken bidra til høy og stabil sysselsetting. I merknadene til lovbestemmelsene i Prop. 97 L (2018-2019) (s. 142) skrev departementet om formålsbestemmelsen: «Første ledd gir uttrykk for de overordnede målene. Å opprettholde et fungerende pengevesen med en stabil pengeverdi er et av formålene, og gjeldende pengepolitiske forskrift er en operasjonalisering av dette formålet. (..) Av annet ledd fremgår det at sentralbanken skal «bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting». Målene i første ledd er av vesentlig betydning for produksjon og sysselsetting, og disse størrelsene påvirkes av bankens virkemiddelbruk. Pengepolitikken har også en viktig rolle i konjunkturstyringen. Ordet «høy» innebærer en tydelig markering av hensynet til produksjon og sysselsetting. I uttrykket «bidra» ligger det at Norges Bank ikke kan ha et hovedansvar for å skape en høy produksjon og sysselsetting, men at dette hensynet skal inngå i de avveiinger banken foretar.» I bestemmelsen om pengepolitikken er formålet presisert ved at det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. At inflasjonsstyringen er fleksibel, betyr at sentralbanken skal avveie hensynet til å nå inflasjonsmålet opp mot de andre hensynene banken skal ta. I Meld. St 8 (2017-2018) «Ny forskrift for pengepolitikken» omtalte departementet avveiingen mellom de ulike hensynene: «I prinsippet kan pengepolitikken styres etter noe som i praksis kan se ut som en sidestilling av hensynet til inflasjonen og hensynet til realøkonomien, så lenge inflasjonsforventningene er godt forankret på målet. Hvis tilliten til inflasjonsmålet glipper, undermineres pengepolitikkens evne til å bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.»Når inflasjonsforventningene er godt forankret, kan pengepolitikken bruke tid på å komme tilbake til inflasjonsmålet dersom det er oppstått en målkonflikt mellom hensynet til å bringe inflasjonen tilbake på målet og andre hensyn pengepolitikken etter bestemmelsen skal ivareta. Skulle derimot inflasjonen bite seg fast på et høyt nivå, vil det i seg selv kunne undergrave høy og stabil produksjon og sysselsetting.At Norges Bank legger opp til å bruke tid på å få inflasjonen ned mot målet, kommer klart frem i deres prognoser. I Pengepolitisk rapport (PPR) 4/23, som Norges Bank publiserte sammen med rentebeslutningen 14. desember, er prognosen for konsumprisveksten fortsatt ikke tilbake på målet ved utgangen av prognoseperioden, som er slutten av 2026. Norges Bank var i sine avveiinger tydelige på at de vil unngå å heve renten for mye ettersom det vil bremse norsk økonomi mer enn nødvendig. I prognosene anslår Norges Bank en mindre oppgang i arbeidsledigheten enn i prognosene fra september. Mandatet gir et godt grunnlag for at Norges Bank kan føre en pengepolitikk som er i tråd med de overordnede målene for den økonomiske politikken. Det er ikke aktuelt eller formålstjenlig å endre den pengepolitiske bestemmelsen.