Svar
Emilie Mehl: Regjeringen fremmet Prop. 128 L (2022–2023) Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll av besøksforbud) 16. juni 2023. Lovendringene ble nylig vedtatt av Stortinget. Jeg mener det er viktig og riktig at det innføres en ny straffeprosessuell ordning som gir påtalemyndigheten adgang til å benytte elektronisk kontroll – såkalt omvendt voldsalarm – ved besøksforbud. Besøksforbud er et viktig straffeprosessuelt beskyttelsestiltak, men det er behov for kontroll av etterlevelsen i noen saker.
Etter straffeloven er det adgang til å ilegge kontaktforbud, som et rettighetstap, altså en straff. Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for.
Disse to typene av forbud – besøksforbud og kontaktforbud – kan i praksis langt på vei gå ut på det samme, men vilkårene er ulike. Spørsmålet som representanten her reiser, gjelder, som det fremgår av begrunnelsen, bruk av omvendt voldsalarm overfor utilregnelige ved slike forbud.
Kontaktforbud, som er et rettighetstap og straff, kan ikke ilegges personer som var utilregnelige da den straffbare handlingen ble begått. Personer som ikke kan klandres for sine handlinger, skal heller ikke møtes med straff. Det ble uttalt av justiskomitéens flertall at en «regel om at utilregnelige kan idømmes rettighetstap, vil […] bryte med det grunnleggende prinsipp om at utilregnelige ikke er straffansvarlige», jf. Innst. O. nr. 72 (2004–2005) punkt 23.7.2 på side 84.
Et besøksforbud, som er et forebyggende beskyttelsestiltak, kan også ilegges utilregnelige. Det samme vil gjelde ved elektronisk kontroll av et slikt forbud, se Prop. 128 L (2022–2023) punkt 5.1.4 side 22. Samtidig vil jeg understreke betydningen av at den som skal bære en slik fotlenke, må være egnet, dvs. ha de nødvendige personlige forutsetninger for å kunne forholde seg til de plikter og forholdsregler som følger med.
For en del utilregnelige vil jeg anta at et slikt tiltak vil være lite aktuelt.
Den nye ordningen med elektronisk kontroll av besøksforbud kan ilegges før det er aktuelt med dom på kontaktforbud, og på denne måten kunne gi god beskyttelse til ofre som har behov for det. Det er heller ikke noe i veien for at dette nye beskyttelsestiltaket også benyttes etter en domfellelse, dersom vilkårene er oppfylt og trusselutøveren vil evne å fylle de plikter som følger med en fotlenke.
Jeg tilføyer at reglene i straffeloven §§ 62 og 63 åpner for at lovbrytere som var utilregnelige på handlingstidspunktet på nærmere vilkår kan idømmes overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Disse særreaksjonene er ment å ivareta samfunnsvernet, herunder hensynet til fornærmede, når utilregnelige begår lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet.
Jeg er opptatt av at våre beskyttelsestiltak samlet sett skal ivareta ofre på en god måte. Etter mitt syn vil endringene i Prop. 128 L (2022–2023) i tråd med formålet styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Etter mitt syn er det per i dag ikke behov for et slikt initiativ som representanten tar opp, men jeg vil understreke at departementet løpende vurderer om ofre i saker med utilregnelige lovbrytere kan ha behov for et bedre vern.