Skriftleg spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:971 (2023-2024)
Innlevert: 19.01.2024
Sendt: 19.01.2024
Svart på: 26.01.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): I sykehustalen sa statsråden «Vi skal øke døgnkapasiteten» om psykisk helsevern. I høringsutkastet som ble behandlet i styremøtet til Helse Nord 9. jan. var det foreslått å legge ned DPS døgnenhet ved fem sykehus og avvikle en TSB-døgnenhet. Forslaget ble trukket av administrerende direktør da det ble tydelig at det hadde flertallet mot seg.
Mener statsråden at forslag om nedleggelse av DPS og TSB er i tråd med målet om å øke døgnkapasiteten, og hva slags konsekvenser kommer målet om å øke døgnkapasiteten til å få for Helse Nord?

Grunngiving

I sykehustalen nevnte statsråden opptrappingsplan for psykisk helsevern, og sa at regjeringa kommer med to nye krav til sykehusene: 1) øke døgnkapasiteten for psykisk helsevern og 2) veksten i ressursbruk til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn i de generelle bevillingene til sykehusene.
9. januar skulle styret i Helse Nord behandle saken "Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord – høringsutkast helhetlig plan for funksjons- og oppgavedeling".
I dette høringsutkastet var det foreslått å legge ned DPS døgnenhet i Tana, Lofoten, Vesterålen, Storsteinnes, Mosjøen og Silsand, og avvikle TSB døgnenhet i Alta. Etter en lang debatt der det ble klart at det ikke var flertall for høringsforslaget, valgte administrerende direktør å trekke hele saken. Denne saken skal til ny behandling, og det er uklart hvordan det nye forslaget blir.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg vil først redegjøre kort for de generelle kravene om økt døgnkapasitet og deretter adressere spørsmålet om Helse Nord.
Jeg har gitt alle de regionale helseforetakene i oppdrag å øke døgnkapasiteten og døgnaktiviteten for psykisk helsevern i 2024. Dette er i tråd med Opptrappingsplan for psykisk helse (2023 – 2033) og analyser og framskrivinger fra de regionale helseforetakene. Målet om økt døgnkapasitet innen psykisk helsevern skal evalueres om lag hvert fjerde år, i tråd med revisjon av framskrivninger fra de regionale helseforetakene. Bakgrunnen er at behov endres over tid. Behovet kan for eksempel øke som følge av sykdomsutvikling og flere dømte til tvungent psykisk helsevern. Eller det kan reduseres for eksempel som følge av faglig utvikling og omstillinger. Når det gjelder tverrfaglig spesialisert rusbehandling så vil jeg komme tilbake til dette i regjeringenes varslede Stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, som skal legges fram i løpet av 2024.
Jeg er kjent med arbeidet som Helse Nord RHF hittil har gjort, og at arbeidsgruppen som har utredet omstillingsarbeid anbefalte en bred styrking av det polikliniske tilbudet og at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern i regionen ble opprettholdt – men samlet på færre lokalisasjoner. Helse Nord har mange ubesatte stillinger og det har over lang tid vært utfordrende å rekruttere og beholde spisskompetanse. Dette har forverret seg de siste årene, og mange steder er det lange ventetider og mange fristbrudd.
I foretaksmøtet 9. januar i år ble Helse Nord RHF bedt om å fullføre oppdraget med å se på hvordan de kan gi et best mulig helsetilbud innenfor de økonomiske og personellmessige rammene man har, med frist innen utgangen av juni 2024. Det er fortsatt behov for å gjøre endringer for å kunne ivareta både kvalitet og nærhet til helsetjenester i Helse Nord. Jeg vil ta stilling til forslagene når de kommer.