Skriftleg spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1020 (2023-2024)
Innlevert: 24.01.2024
Sendt: 25.01.2024
Svart på: 31.01.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hvordan vil statsråden sikre at alle lærere og elevere har tilgang til trygge skolebygg?

Grunngiving

Vi vet at 14 % av skolebyggene våre, over 800 bygg har store eller alvorlige avvik på ventilasjonssystemet. Det betyr at over 13 000 lærere og 110 000 elever tilbringer mange timer hver dag i klasserom med for dårlig luft. Vi vet også at mange skolebygg ikke er universelt utformet, og at det mangler egnede undervisningslokaler for mange fag. Nå ser vi også at vedlikeholdsetterslep får konsekvenser, senest ved Asdal skole i Arendal som måtte stenge skolen fordi taket i klasserommet falt ned. Barn ved en rekke skoler måtte bli hjemme fordi skolene hadde for omfattende skader etter vann og snøkaos. Selv om dette var en spesiell værsituasjon så er den ingen tvil om at skolebygg i hele landet er for dårlige, og det er behov for en oversikt, og en plan. SV fremmet forslag om at regjeringen skulle utarbeide en plan for dette arbeidet, men det ble nedstemt i stortinget. Det er derfor viktig at statsråden svarer opp hva man har tenkt å gjøre, hvordan man skal sikre at alle barn og ansatte har en trygg skolehverdag.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Det er viktig at elever og ansatte har et godt læringsmiljø, at skolebyggene er i god stand og har egnede lokaler for undervisning.
Det er et kommunalt ansvar at skolebyggene er i tråd med lover og regler. Det er kommunene som vet best om tilstanden til egne skolebygg, og kommunene må ha systemer for kartlegging og oppfølging av vedlikehold og rehabilitering av skoler som gjør at vedlikehold faktisk prioriteres. Mangelfullt vedlikehold er dyrt.
Opplæringsloven stiller krav til det fysiske skolemiljøet for elvene. Dersom forhold ved skolen avviker fra fagmyndighetens anbefalinger, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel er tilfredsstillende. Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger fastsetter nærmere krav til det fysiske miljøet til skolen, inkludert inneklima og luftkvalitet. Kommunen skal føre tilsyn med at forskriften blir overholdt, og statsforvalteren fører tilsyn med at reglene i opplæringsloven oppfylles. Det er også kommunene som barnehage- og skoleeiere som har ansvar for at kravene til universell utforming oppfylles. Alle nye skoler skal oppfylle kravene til universell utforming, og det er også krav om universell utforming ved rehabilitering av skoler.
Et viktig bidrag fra regjeringen er gode rammer til kommunene. I 2024 er veksten i kommunesektorens frie inntekter på 6,4 mrd. kroner, hvorav 5,1 til kommunene. Regjeringen har også bevilget 127 millioner kroner til en tilskuddsordning for utstyr til praktisk opplæring i skolen, og vi har innført en ny rentekompensasjonsordning for større investeringer i lokaler, utstyr og inventar som fremmer praktisk opplæring for elevene. Her legger vi opp til en låneramme på totalt åtte milliarder kroner til kommunene over åtte år, 1 mrd. kroner i året.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har utviklet en nettside hvor kommunene kan finne støtte for arbeidet med universell utforming av skolebygg. Kunnskapsdepartementet jobber med å vurdere hvordan vi kan følge opp Veikart for Universelt utformet nærskole 2030 videre i samarbeid med Udir og Bufdir.
Helsedirektoratet har publiserte en oppdatert veileder til forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger fra 1. juli 2023. Der kan kommunene i tillegg finne samlet veiledning fra andre myndigheter og fagmiljø.