Grete Wold (SV): Det kan synes uklart hva som ligger i fylkeskommunens plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bor i fylket (Opplæringsloven § 13-3).
Vil statsråden ta initiativ for å klargjøre lovverket, slik at alle som har krav på videregående opplæring sikres dette, også de unge som bor i flyktningmottak?
Grunngiving
Ifølge UDI så bodde det pr. 21.12.23 totalt 1037 ukrainske unge flyktninger i alderen 15-19 år i UDIs mottak. I tillegg kommer det ungdommer også fra andre krise og konflikter i verden, som også søker beskyttelse i Norge. Dette er åpenbart tall som varierer, men det er ingen grunn til å tro at det er, eller vil bli færre fremover.
Opplæringsloven regulerer rett til ulike opplæringstilbud. Rett til grunnskole og videregående opplæring før fylte 18 år har ikke som vilkår at du må være registrert bosatt i Folkeregisteret. På Utdanningsdirektoratets nettsider fremgår det hvem som har rett til videregående opplæring:
«Søkeren må ha lovlig opphold i Norge. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har likevel rett til videregående opplæring når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Hvis ungdommen fyller 18 år i løpet av et skoleår, har han eller hun rett til å fullføre skoleåret de har begynt på. For de som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring fram til dato for endelig vedtak.»
Tilbakemeldinger fra mottak er at det er mange unge som ikke får videregående opplæring. Og tross gode intensjoner om det motsatte, så blir mange boende på mottak over lengre tid. I opplæringslovens § 13-3, fremgår det at Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosette i fylkeskommunen.
Når vi erfarer at statsforvalteren, for eksempel i Viken tolker det slik at man må være folkeregistrert for å ha rett til videregående opplæring, mens det andre steder praktiseres ulikt, så er det helt nødvendig med en avklaring.
Nå melder Norsk Folkehjelp at ungdommer blir sittende passive på mottak, og får en enda mer krevende livssituasjon enn nødvendig. Mulig må man vurdere en statlig finansiering, eller form for spleiselag der mottak og skole ikke ligger i samme fylke. Det er behov for å se nærmere på dette, slik at unge mennesker ikke får satt livet på vent.