Skriftleg spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:1095 (2023-2024)
Innlevert: 31.01.2024
Sendt: 01.02.2024
Svart på: 07.02.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Anne Kristine Linnestad (H)

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Hvor mye av bredbåndsmidlene fra staten, bevilget over post 541/60, går til å bygge ut bredbånd på minst 100 Mbit/s til hhv. husstander og virksomheter, hvor mange nye hhv. husstander og virksomheter forventes å få høyhastighetsbredbånd som følge av støtten og hvor mye utgjør støtten i gjennomsnitt per nye hhv. husstand og virksomhet?

Grunngiving

I et stadig mer digitalisert samfunn, er det viktig at alle har muligheten til å delta digitalt. Det inkluderer at man har en form for internettforbindelse, enten via bredbånd eller andre nettverksteknologier.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Jeg er helt enig med representanten Linnestad i at det er viktig at alle har muligheten til å delta digitalt. At alle har tilgang til god digital infrastruktur, er en nødvendig forutsetning for vellykket digitalisering, og kan kompensere for avstandsulemper og skape nye muligheter og nye næringer. Regjeringen ønsker å legge til rette for at alle kan delta i den digitale utviklingen, uavhengig av bosted.
Regjeringen har satt som mål at alle husstander og virksomheter i Norge skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastningshastighet innen utgangen av 2025. Den siste dekningskartleggingen fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at per første halvår 2023 hadde 96,6 prosent av husstandene tilbud om slikt bredbånd. Dette var en økning fra 93,6 ved første halvår 2022.
Staten har i flere år bevilget midler til bredbåndsutbygging. Midlene skal brukes der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Samlet bevilgning for 2024 over kap. 1541, post 60 Bredbåndsutbygging, er 400 031 000 kroner. Det er fylkeskommunene som forvalter de statlige bredbåndsmidlene. Departementet sendte 26. januar 2024 ut oppdragsbrev til fylkeskommunene med retningslinjer for bruk av årets midler.
Det følger av disse retningslinjene at det ikke kan bygges ut bredbånd med nedlastningshastighet som er lavere enn 100 Mbit/s i prosjekter hvor de statlige bredbåndsmidlene inngår i finansieringen. Dette betyr med andre ord at 100 prosent av bredbåndsmidlene fra staten, bevilget over post 541/60 i 2024, går til å bygge ut bredbånd på minst 100 Mbit/s til husstander og virksomheter.
I årene 2021, 2022 og 2023 utgjorde offentlig støtte per dekket adresse i utbyggingsprosjektene som fikk støtte gjennom ordningen i gjennomsnitt om lag 64 000 kroner. Dette tallet er basert på statistikkrapportering fra fylkeskommunene og inkluderer også bidrag fra kommuner og fylkeskommuner inn i prosjektene. Selv om vi har oversikt over hvilke adresser som mangler tilbud om høyhastighetsbredbånd, er det ikke mulig å forutsi eksakt hva de prosjektene som får støtte i 2024 vil koste. Dette skyldes at det er fylkeskommunene som velger prosjektene, og at deres prosesser med å velge prosjekter nylig er startet. Det betyr at det foreløpig ikke er bestemt akkurat hvilke adresser som skal bygges ut. Men ettersom det er stadig mer kostbare prosjekter som gjenstår når dekningen nærmer seg 100 prosent, har departementet anslått at statlig støtteandel i 2024 trolig vil ligge på mellom 40 000 og 80 000 kroner per støttet adresse, mens total offentlig støtte trolig vil ligge noe høyere enn dette. Selv om det ikke er et absolutt krav til lokal medfinansiering i 2024, er det grunn til å tro at mange kommuner fortsatt vil bidra med egne midler.
Gitt anslaget på statlig støtte per adresse som får nytt tilbud om høyhastighetsbredbånd gjennom ordningen i 2024, kan det anslås at mellom 5000 og 10 000 husstander og virksomheter vil få tilbud om høyhastighetsbredbånd som følge av disse midlene.
Det er ikke mulig å anslå fordelingen av verken støtte per ny bredbåndstilknytning eller antall nye bredbåndstilknytninger som følge av midlene mellom hhv. husstander og virksomheter. Dette skyldes at prosjektene foreløpig ikke er ferdig definert. Av de gjenstående adressene som er berettiget for støtte i Norge, er det imidlertid registrert virksomhet på ca. 20 prosent, herunder enkeltmannsforetak og større virksomheter.