Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): I år, som i fjor, er rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser sterkt kritiske til regjeringens mål om at fastlandseksporten skal øke med 50 prosent innen 2030.
Deler statsråden denne vurderingen, eller har han bedre/andre vurderinger enn dette kompetente utvalget?

Grunngiving

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser skriver i sin uttalelse for 2024 at:

"Regjeringens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030 vil kunne medføre at en økt eksportnæring legger beslag på arbeidskraft og andre knappe ressurser som det er behov for i andre deler av økonomien. Eksportmålet kan i neste omgang brukes som argument for at det er nødvendig med næringsstøtte (...)".

Svar

Jan Christian Vestre: Norsk økonomi skal gjennom en storstilt omstilling. Dette innebærer både at vi skal kutte utslipp, men også at vi trolig skal gjøre noen andre ting enn vi gjør i dag. Det gjelder også resten av verden, som skal omstille seg bort fra fossil til fornybar energi. Dette vil ha konsekvenser for olje- og gassnæringene, som i dag er Norges desidert største eksportnæringer. For å opprettholde en viss balanse i utenriksøkonomien over tid, er det derfor viktig at vi øker eksporten fra andre verdiskapende næringer. Valutainntektene fra Statens pensjonsfond utland (SPU) vil også bidra positivt, men det er ikke sikkert at det er tilstrekkelig for å kunne betale for den importen som fremtidige generasjoner vil måtte ønske og ha behov for.
La det være klart at det ikke er noe galt i at eksportnæringer legger beslag på arbeidskraft og andre knappe ressurser, dersom det faktisk er der det skapes mest verdi. Private bedrifter er opptatt av avkastning på kapital og arbeidskraft. Og det er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer som jeg til syvende og sist er opptatt av. Det kan imidlertid være barrierer eller markedssvikt, for eksempel knyttet til handel med andre land, som hindrer dette. Fra myndighetenes side arbeider vi derfor for å bryte ned barrierer så norske selskaper kan selge sine varer og tjenester til et større marked. Det gjør vi gjennom bl.a. å inngå frihandelsavtaler og gjennom virkemidlene i det eksportrettede virkemiddelapparatet. Bredere virkemidler som øker produktiviteten til norske bedrifter og derigjennom styrker konkurranseevnen kan også bidra til økt eksport.
Over tid har norsk fastlandseksport vært stabil, mens olje- og gasseksporten har hatt kraftig oppsving, og OECD har tidligere vist til at Norge er det landet som har tapt størst markedsandeler målt i eksportvolum over 20 år. Med det som bakgrunn, har regjeringen et mål om økt verdiskapende eksport. Og det målet følger vi opp med flere ambisiøse tiltak, hvorav mange er samlet under paraplyen Hele Norge eksporterer. Eksportmålet er et politisk mål, men det handler ikke om at fastlandsnæringene for enhver pris skal eksportere mer. Vi skal ikke fra myndighetenes side implisitt subsidiere andre lands import for å få høyere eksport-tall. Vi skal derimot legge til rette for at lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter faktisk kan eksportere sine produkter når de er best.
Forskning viser at de bedriftene som lykkes i eksportmarkedet ofte er større og mer produktive enn de som ikke eksporterer. Man skal selvsagt være forsiktig med å si hva som er årsak og hva som er virkning her – blir bedriftene større fordi de eksporterer, eller kan de legge gode eksportplaner fordi de er store? Men, det er også vist at bedrifter med konkrete vekstambisjoner oftere lykkes med å oppnå vekst enn andre. Det er med andre ord ikke bare tilfeldigheter som gjør at noen vokser og andre ikke. De som har konkrete vekst- og eksportmål, lykkes oftere enn andre.
Jeg ønsker meg derfor en bredere diskusjon om hva som legger til rette for verdiskaping og omstilling i konkurranseutsatt sektor. I høst lanserte jeg derfor Omstillingstempen som gir en oversikt over utvalgte indikatorer som har til hensikt å måle Norges omstillingsbehov, omstillingsevne og faktiske omstilling. Jeg ønsker med dette å starte diskusjonen om hvor godt rustet norsk økonomi er til å takle endringer, og jeg ønsker debatten om dette velkommen.
Det er ingen tvil om at handel er viktig for norsk økonomi. Først og fremst gir handel med andre land mulighet for import av varer og tjenester som det ville være vesentlig dyrere å produsere i Norge. Handel gir dermed betydelige gevinster i form av bedre utnyttelse av ressursene våre. Vi kan spesialisere oss i produksjon av bestemte varer og importere andre, slik at vi drar nytte av stordriftsfordeler og potensielle bytteforholdsgevinster. Samtidig er handel en viktig kilde til kunnskap og konkurranse som kan gi økt produktivitet. Verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor er derfor viktigere enn bare eksportinntekter.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar