Skriftleg spørsmål fra Guri Melby (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1442 (2023-2024)
Innlevert: 04.03.2024
Sendt: 05.03.2024
Rette vedkommende: Næringsministeren
Svart på på vegner av: Næringsministeren
Svart på: 14.03.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsråden ta initiativ til at foreldre i foreldrepermisjon også får mulighet til permisjon fra styreverv, med formål om å bygge ned barrierer for å ta styreverv for kvinner som planlegger å få barn?

Grunngiving

Nylig kunne man i Dagens næringsliv lese om en nybakt mamma som fikk beskjed om å stille på styremøte 4 uker etter fødsel. I saken ble andre nybakte foreldre og unge i etableringsfasen advart mot å ta styreverv. Med begrunnelsen om at rettighetene til personer som tar styreverv ikke er tilsvarende andre i arbeidslivet. Slik at man ikke har et reelt valg om å kunne ta permisjon fra styrevervet eller få overført sin permisjon til medmor eller medfar slik at man har anledning til å delta dersom man ønsker det. Men er avhengig av styrets fleksibilitet og tilrettelegging.
Regjeringen har selv uttalt at likestilling og mangfold i næringslivet kan skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, smartere beslutninger og økt verdiskaping. En del av det mangfoldet handler om å sørge for en høyere kvinneandel i styrerommene. I dag er om lag 1 av 5 i styrerommet kvinner. Skal vi lykkes med omstillingen må vi slippe alle gode krefter til. Men vi må også jobbe for at styrevervet oppleves som attraktivt og forutsigbart også for unge i en etableringsfase. Dersom styreverv skal være noe som kun fungerer etter at man har får barn, vil det være en brems på nyrekruttering og redusere det mangfoldet man har en bred politisk ambisjon om å lykkes bedre med framover.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I dag er om lag 148 000 av styremedlemmene i norske aksjeselskaper kvinner. Regjeringens forslag til nye krav til kjønnssammensetning i styret i foretak ble vedtatt i Stortinget 20. desember 2023. De nye kravene vil innføres trinnvis frem mot 2028. Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere totalt ca. 12 700 nye styrerepresentanter. Reglene er utformet slik at vi utnytter den samlede kompetansen i samfunnet også på styrenivå, samtidig som norske foretak ikke påføres uforholdsmessige administrative eller økonomiske byrder.
Å finne gode styremedlemmer er viktig for alle selskaper. Å finne løsninger som gjør det attraktivt for både kvinner og menn med små barn å sitte i styret vil være ett tiltak for selskapet for å tiltrekke seg gode styremedlemmer. Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet, og skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Medlemmene i styret i et aksjeselskap har en sentral rolle i å ivareta selskapets interesser og velges i utgangspunktet av aksjeeierne på selskapets generalforsamling. Styret er et kollektivt organ, og det stilles lovkrav til innkalling, deltakelse og ansvar. Tjenestetiden for et styremedlem er vanligvis to år. Ut over minimumsregler som skal bidra til forsvarlig forvaltning i alle selskaper, er aksjeloven fleksibel når det gjelder organiseringen av styrets arbeid. Styret kan behandle saker i elektronisk eller fysisk møte. Selskapslovene gir generalforsamlingen stor frihet til å velge hvor mange styremedlemmer et selskap skal ha. De fleste selskaper har flere styremedlemmer enn lovens minimumskrav. For disse vil selskapenes styre være vedtaksdyktige også hvis én eller flere medlemmer er fraværende. Generalforsamlingen kan også bestemme at det skal velges varamedlemmer til styret. Varamedlemmet trer inn i styret når et styremedlem ikke har anledning til å delta. Det er derfor ikke nødvendig å endre loven for at det skal være mulig å være borte fra verv som styremedlem i en periode. Det er også opp til generalforsamlingen å beslutte hvilken godtgjørelse styrets medlemmer skal ha, og om det skal være vederlag per møte, en fast godtgjørelse per år eller en kombinasjon av dette. Hvordan styremedlemmene skal godtgjøres, er en sak mellom generalforsamlingen og styret.
Jeg har stor forståelse for at det i småbarnsperioden er utfordrende å kombinere familielivet med styreverv og andre forpliktelser. Etter min vurdering gir selskapsregelverket tilstrekkelig frihet for selskapene til å tilpasse styrearbeidet slik at også småbarnsforeldre har mulighet for å påta seg de forpliktelsene et styreverv innebærer. Å gripe inn i forvaltningen av selskapet ved å pålegge selskapene en annen organisering av styrearbeidet vil innebære å frata selskapene en viktig del av sin autonomi.