Grunngiving

I 2017 bestemte daværende helseminister Bent Høie og regjeringspartiene H/FrP å beholde sykehuset i Flekkefjord som et fullverdig akuttsykehus samtidig som flere oppgaver kunne tilføres sykehuset slik at lokalsykehusets posisjon og tilbud kunne styrkes.
Akuttkirurgien har i ettertid blitt midlertidig stengt gjennom administrative vedtak i Sørlandet sykehus og Sørlandet sykehus v sykehusdirektør argumenterer for at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte fagfolk for å opprettholde tilbudet for innbyggerne.
At man ikke makter å rekruttere livsviktig personell til et sykehus i verdens rikeste land i 2024 er mildt sagt uforståelig, og at innbyggerne mister sin akuttberedskap som følge av manglende rekruttering er like uforståelig.
Sykehusledelsen har ytret at de ønsker tilføre flere funksjoner til Sykehuset i Flekkefjord. Noe som ville vært en «vinn-vinn» situasjon ettersom Sykehuset i Flekkefjord kan ha kapasitet der andre sykehus ikke har det, og man kan bedre samkjøre sykehusdriften og utnytte den ledige kapasiteten.
For at det skal være mulig kan ikke sykehuset i Flekkefjord til stadighet miste funksjoner som til slutt gjør at en god sykehusdrift blir vanskelig. Man oppnår da en negativ spiral hvor alle piler peker mot utarming og nedleggelse til tross for politiske føringer om at sykehuset skal opprettholdes. Det er i seg selv et demokratisk problem at beslutninger som er livsviktig for innbyggerne ikke tas av politikere som står til ansvar ovenfor velgerne men av et helseforetak som kun rapporterer til statsråd.
Som folkevalgt stortingsrepresentant så stiller jeg meg undrende til hvordan man kan stenge funksjoner på et sykehus som de ansvarlige folkevalgte politikerne har bedt om skal opprettholdes, med mindre et slikt vedtak bifalles av statsråden.