Skriftleg spørsmål fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1599 (2023-2024)
Innlevert: 20.03.2024
Sendt: 21.03.2024
Svart på: 04.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV)

Spørsmål

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Vil regjeringen bidra til å videreføre den elvesamiske kulturen i Tana ved å innhente tradisjonell kunnskap i forvaltningen av Tanavassdraget og åpne for tradisjonelt samisk laksefiske i et begrenset omfang i 2024, og er beslutningen om stans av elvefiske i tanaelva vurdert opp imot artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter?

Grunngiving

Deatnu/Tanaelva, med sine sideelver, er det største laksevassdraget på Nordkalotten og inntil nylig et av verdens mest produktive. Laksefisket i elva er også avgjørende viktig for den urgamle elvesamiske kulturen. I følge Sannhets- og forsoningskommisjonen representerer laksefisket i Tanavassdraget, ved siden av reindriften, den samiske næringen som har «sterkest rettslig beskyttelse».
Regjeringens forvaltning har likevel ikke ivaretatt formålet med Tanaloven (2014), som er «å sikre de særskilte rettigheter lokalbefolkningen har til fiske i Tanavassdraget på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane». I sin nyttårstale konstaterte Sametingspresident Silje Karine Muotka at «vårt laksefiske er forbudt». På grunn av drastisk nedgang i fangstene har Klima- og miljødepartementet stengt alt laksefiske i Tanavassdraget siden 2021.
Norske myndigheter har unnlatt å lytte til tradisjonell kunnskap og innspill fra Sametinget og representanter for den elvesamiske kulturen, blant annet i spørsmålet om årsakene til bestandsnedgangen. Sametinget, som i begynnelsen av mars behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, konkluderte blant annet at:

«Den elvesamiske kulturen og språket er under sterkt press og kan per i dag ikke praktiseres. SP art. 27 (FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter) slår fast at statene ikke kan nekte et folk sin kultur, så det er nærliggende å konstatere at det pågår enda et menneskerettighetsbrudd i Tanavassdraget.»

Ifølge avisa Sagat ble det fra fiskerorganisasjonen Bivdu vist til dette i møte med representanter fra FNs ekspertgruppe for urfolks rettigheter (EMRIP) i midten av mars.
Regjeringen kan på kort sikt åpne for tradisjonelt samisk fiske i begrenset omfang i Tanavassdraget i 2024, samt å sørge for at tradisjonell kunnskap tas inn og vektlegges i den videre forvaltningen.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Tanavassdraget er, som representanten skriver, et av verdens største og viktigste vassdrag for atlantisk laks. De siste årene har status for laksebestandene vært på et kritisk lavt nivå. Det har derfor vært nødvendig å stenge laksefisket i vassdraget, av hensyn til laksebestandene. Den norsk-finske overvåkings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget publiserer årlige vurderinger av status og utvikling for flere av laksebestandene. I rapporten for 2023 er 10 av de 12 vurderte bestandene på det røde, og mest kritiske, bestandsnivået. Dette er noe vi må ta på største alvor.
Selv om situasjonen er alvorlig, viser overvåkingen at stansen i laksefisket siden 2021 har hatt en positiv effekt. Den samlede mengden gytefisk i Tanavassdraget økte med 46 % fra perioden 2013-2020 til 2021-2023. I selve Tanaelva og de øvre sideelvene har gytebestandene også økt. Denne utviklingen er svært positiv, siden dette er områder hvor bestandene tidligere har vært høyt beskattet og hvor gytebestandsmåloppnåelsen har vært veldig lav. Den positive utviklingen i de øvre sideelvene skyldes i all hovedsak fravær av fiske. Det vil derfor være stor risiko knyttet til å skulle tillate selv et begrenset laksefiske. Innsiget av laks er forventet å være lavt også i 2024, og til tross for positiv utvikling i de øvre sideelvene er bestandene i disse elvene fortsatt langt unna å oppnå gytebestandsmålet og å produsere et høstbart overskudd. Jeg opplever at det nå er stor enighet om at situasjonen for tanalaksen er alvorlig.
I desember 2023 undertegnet Norge og Finland nye fiskeregler for Tanavassdraget. Disse reglene er resultatet av en lang forhandlingsprosess, hvor både Sametinget og lokale rettighetshavere har deltatt aktivt. Fiskereglene skal tre i kraft 1. mai, og vil bli implementert gjennom norske fiskeforskrifter for de ulike delene av Tanavassdraget. De nye fiskereglene setter en terskel for når det kan åpnes for et begrenset laksefiske. Når mer enn 20 % av den fisken som til enhver tid befinner seg i vassdraget tilhører bestander i rød bestandskategori, kan det ikke åpnes for laksefiske. Når denne andelen er mindre enn 20 %, kan det åpnes for et begrenset laksefiske for lokale rettighetshavere. Fiskereglene ivaretar altså lokalbefolkningens rettigheter jf. Tanaloven § 1, innenfor biologisk forsvarlige rammer.
De siste årene har innsiget av laks til Tanavassdraget vært svært lavt. I 2023 fant bare 18 710 laks veien opp til vassdraget. I 2022 var tallet 19 943. Dette er langt under det som kreves for at bestandene skal produsere et overskudd. Selv om man skulle åpnet for et kulturelt fiske kun for rettighetshavere, og begrenset fisket til én laks hver, ville man likevel måtte ta høyde for at flere tusen laks ville fanges før de kom frem til gyteområdene. Man ville risikert at det allerede lave innsiget ble betydelig redusert og at man satte gjenoppbyggingen av laksebestandene i fare. Dette vil ikke være i tråd med naturmangfoldlovens krav til at det kun skal fiskes på det høstbare overskuddet laksebestandene produserer.
Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) representerer rettighetshaverne langs vassdraget, og deltar i alle prosesser rundt forvaltningen av laksebestandene i vassdraget. TF bringer lokal og tradisjonell kunnskap inn i forvaltningsarbeidet. I forhandlingene med Finland om nye fiskeregler for vassdraget, deltok TF på alle nivåer i prosessen og satt også i delegasjonsledelsen. Det er ikke riktig at myndighetene har unnlatt å lytte til TF og Sametingets innspill og tradisjonelle kunnskap i disse prosessene. Selv om vi ikke har kommet til enighet om stansen i laksefisket, er mye av innholdet i de nye fiskereglene foreslått av TF. Dette gjelder særlig utvidelsene i fisket etter andre arter.
Departementet har flere ganger vurdert stansen i laksefisket opp mot urfolks rett til kulturutøvelse i artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, den liknende bestemmelsen i Grunnloven § 108, og retten til en natur der reproduksjonsevne og mangfold bevares jf. Grunnloven § 112. Vurderingene er inntatt i de siste års høringsnotater til forslagene om å ikke åpne for laksefiske.
Etter Grunnloven § 108 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27 (SP 27), har myndighetene en plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er ikke tvil om at fisket i Tanavassdraget er en sentral del av den lokale samiske kulturen. I dette tilfellet blir imidlertid retten til å utøve sin kultur stilt opp mot en annen grunnleggende menneskerettighet, nemlig retten til naturmangfold, jf. Grunnloven § 112. Det er nettopp for å sikre en «natur hvor produksjonsevne og mangfold bevares» at laksefisket i Tanavassdraget må reguleres strengere, og midlertidig stenges. Myndighetene har også en plikt til å sikre naturgrunnlaget til den elvesamiske kulturen, jf. natumangfoldloven § 14 og lakse- og innlandsfiskloven § 3.
Laksebestandene i Tanavassdraget utgjør naturgrunnlaget for den elvesamiske kulturen i området. Dersom laksebestandene ikke styrkes, vil fiskekulturen uansett forsvinne. Både Grunnloven § 108 og SP 27 har et fremtidsrettet perspektiv, og skal ikke bare beskytte kulturutøvelsen for nålevende generasjoner. Fremtidige generasjoner har like stor rett til naturmangfold og tradisjonelt laksefiske som de som lever i dag, og fisket må dermed forvaltes på en måte som ikke setter gjenoppbyggingen av laksebestandene i fare.