Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Guri Melby (V): Hva gjør Norge nå politisk og humanitært for å bidra til å hindre sultkatastrofe i Sudan?

Grunngiving

I et brev som AFP og Reuters skal ha fått tilgang til, skal FNs nødhjelpskoordinator denne måneden ha advart FNs sikkerhetsråd om at rundt 5 millioner mennesker kan oppleve akutt matmangel de neste månedene i Sudan. Det er kjent at sult har vært et problem i lang tid i Sudan, som er rammet av borgerkrig og vold, men det skal ifølge brevet aldri før ha vært slik sult under innhøstingen. Ifølge brevet skyldes matmangelen borgerkrigens store påvirkning på produksjonen i landbruket, skader på infrastruktur og økonomien, forstyrrelser i handelskjedene, store prisøkninger, forhindringer for den humanitære tilgangen og det enorme antallet som blir fordrevet. Unicef har også denne måneden advart om sultfare og risiko for massedød.

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Den humanitære situasjonen i Sudan er helt prekær. Jeg er svært bekymret for den økende sulten i landet. 15. april markerer vi ettårsdagen for krigsutbruddet. Siden da har om lag ti millioner mennesker blitt drevet på flukt fra hjemmene sine og så mange som 18 millioner mennesker får ikke tak i nok mat Av disse er fem millioner på randen av hungersnød. FN advarer om at Sudan kan bli verdens verste sultkatastrofe innen kort tid.
Den eneste løsningen på den enorme humanitære katastrofen i Sudan er en umiddelbar stans i kamphandlingene. Det haster også med å sikre uhindret og trygg humanitær tilgang. Norge har en spesiell rolle i Sudan gjennom vårt langvarige engasjement og som del av den såkalte troikaen, sammen med USA og Storbritannia. Regjeringen har siden krigens utbrudd gjentatte ganger bedt om en umiddelbar stans i krigshandlingene og fordømt partene for vold mot sivile og for å hindre humanitær tilgang. Vi har også vært pådriver internasjonalt for å få på plass en FN-ledet undersøkelse, som skal dokumentere eventuelle brudd på krigens regler, menneskerettighetene og forbrytelser mot menneskeheten begått av partene.
Regjeringen har økt den humanitære støtten betraktelig som følge av krigen. Samlet norsk humanitær støtte til Sudan i 2023 var på om lag 345 millioner kroner, som ble gitt gjennom FN og internasjonale, norske og lokale organisasjoner. Så sent som i desember i fjor bevilget vi ytterligere 25 millioner kroner i ekstraordinær støtte til Verdens matvarefond (WFP) sitt arbeid i Sudan. Gjennom FNs organisasjon for mat og jordbruk (FAO) støttet vi lokal produksjon av mat, gjennom distribusjon av såkorn, samt støtte til husdyrhold for krigsrammede småbønder. Gjennom norske samarbeidspartnere, som Flyktninghjelpen, har vi støttet lokale bakerier, suppekjøkken og andre selvhjelpsgrupper, som har vært sentrale i å levere livsnødvendige tjenester i områder der internasjonale aktører ikke har tilgang.
Norge var initiativtaker og en av de viktigste bidragsyterne til en internasjonal humanitær konferanse i Kairo i november i fjor. Den samlet et stort antall sudanske humanitære aktører. 15. april i år deltar vi på en humanitær konferanse i Paris, som blant annet bygger på resultater fra konferansen i Kairo.
Sudan er dessverre et av flere eksempler på en urovekkende trend der sult er en direkte konsekvens av at partene i krigen hindrer humanitære aktører å levere livreddende nødhjelp til en kriserammet befolkning. Dette er helt uakseptabelt og et brudd på internasjonal humanitær rett. Derfor vil Norge, sammen med resten av det internasjonale samfunnet, fortsette å legge press på partene for å sikre etterlevelse av humanitærretten, herunder folkeretten. På sikt er det bare en bred og inkluderende politisk prosess som kan løse Sudans utfordringer. Det er den sudanske befolkningen som må avgjøre hvem som er legitime aktører i en slik prosess, men Norge bidrar til å samle demokratiske og sivile krefter, og til å sikre deltagelse fra kvinner og ungdom.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Guri Melby (V) til utviklingsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar