Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Kan statsråden redegjøre for om, og i så fall når, regjeringen vil følge opp Tvangslovutvalget, og om statsråden planlegger å iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter?
Grunngiving
I rapporten «Eldres menneskerettigheter. På stedet hvil» fra juni 2023 påpeker NIM at eldre har de samme menneskerettighetene som alle andre. I praksis er det likevel mange eldre som opplever at de ikke får rettighetene sine innfridd. Dette var også et gjennomgående funn i NIMs rapport fra 2019 om samme tema.
I NIMs rapport fra 2019 pekes det på at eksisterende praksis med tvungen helsehjelp på sykehjem ofte ikke tilfredsstiller krav til forståelse av samtykkekompetanse, kunnskap om når det foreligger et gyldig samtykke, hvilke situasjoner som kan karakteriseres som motstand og at kravene til dokumentasjon og klageadgang ikke oppfylles. I NIMs rapport fra 2023 viser NIMs gjennomgang at praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre i mange tilfeller fortsatt ikke er i tråd med menneskerettslige krav. Dette gjelder særlig for de kravene som stilles etter EMK artikkel 8.
I rapporten fra 2023 skriver NIM at det er mye som tyder på at situasjonen fortsatt er alvorlig. Rapporten tar for seg tre temaer: vold og overgrep mot eldre, tvungen helsehjelp, samt underernæring og uheldig legemiddelbruk. Da regjeringen i 2023 la frem sin nye eldrereform, ble to av disse temaene adressert. Men det manglet tiltak rettet mot ulovlig tvangsbruk i eldreomsorgen.
I NIMs årsrapport for 2023 anbefaler NIM Stortinget å be regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter. NIM anbefaler også at Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for midlertidige endringer i eksisterende regelverk, og om å fremskynde arbeidet med tvangsbegrensningslovgivningen. Det er også viktig at helsepersonell får økt kunnskap om menneskerettslige krav, og tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å ivareta sentrale rettssikkerhetsgarantier.
Tvangslovutvalget kom i 2019 med anbefalinger til hvordan lovverket kan styrkes. Utvalget peker blant annet på at det per i dag er store forskjeller på hvilke rettssikkerhetsgarantier som gjelder når en pasient som ikke er samtykkekompetent viser motstand og når samme pasient ikke viser motstand. Regjeringen Solberg sendte forslagene på høring før sommeren 2021, med høringsfrist november samme år. Saken er fortsatt til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet.