Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Mener statsråden at rapporten «En utredning bestående av en kartlegging av DKS og en evaluering av Kulturtanken» fra Oxford Research er benyttet for å få til en mest mulig optimal forvaltning av ressursene staten bruker på barne- og ungdomskultur i skolen?

Grunngiving

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge ble det fra flere partier gitt uttrykk for skepsis knyttet til utviklingen av Kulturtanken.

Noen av bekymringene i innstillingen var:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde en klar forventning til at meldingen skulle inneholde en evaluering av Kulturtanken, og viser til den kraftige ekspansjonen etaten har hatt de senere årene. Kulturtankens mandat utvides stadig, og det går ikke ubemerket hen i kulturlivet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser blant annet til komiteens høringsrunde hvor dette ble fremhevet som problematisk av en rekke høringsinstanser. Kulturaktører er bekymret for utviklingen til Kulturtanken og mener at «dette setter hele Den Kulturelle Skolesekken ut av balanse». Flertallet mener en evaluering av Kulturtanken er viktig og nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at regjeringen tross politiske signaler og signaler fra kulturfeltet selv, velger å ikke ta noen vurdering av Kulturtankens rolle, men i stedet tillegger etaten enda flere oppgaver.»

Ved etableringen av Kulturtanken i 2016 ble det gitt et politisk mandat: Forvalte økonomien på en god måte, bedre den kunstneriske kvaliteten på produksjonene og bedre samarbeidet mellom kultur og skole.
I mars 2023 kom Oxford Research med rapporten «En utredning bestående av en kartlegging av DKS og en evaluering av Kulturtanken» - bestilt av Kultur- og likestillingsdepartementet. Rapporten tar opp i seg mye, men om Kultur-Norge trenger to direktorat er ikke vurdert. Heller ikke om en plassering av Kulturtanken under Kulturdirektoratet kunne være et aktuelt alternativ.
NTO var en av flere organisasjoner som var skeptiske til deler av rapporten. De skrev blant annet følgende på sine nettsider:

«Vi oppfordrer til å se med et kritisk blikk på hvilke premisser som er lagt til grunn i arbeidet med utredningen, hvilke spørsmål som er stilt og hvilke stemmer som er hørt og trukket frem».

Svar

Lubna Boby Jaffery: Rapporten representanten viser til ble levert før jeg tiltrådte som kultur- og likestillingsminister. Jeg har imidlertid fulgt opp flere av anbefalingene i rapporten, og jeg deler representantens underliggende poeng om at ressursene mitt departement bruker på barne- og ungdomskultur i skolen skal forvaltes på en god måte. Rapporten representanten viser til konkluderer med at Kulturtankens måloppnåelse er høy, at virksomheten har funnet sin form og at den fungerer som en relevant statlig fagetat for barne- og ungdomskulturområdet.
En viktig del av oppdraget som ble gitt til Oxford Research av Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet i 2022 var å etablere et kunnskapsgrunnlag som viser utviklingen i kunst- og kulturtilbudet til barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) over tid. Oppdraget skulle særlig belyse konsekvensene av omleggingene som ble gjort på nasjonalt nivå i 2016, og gi en analyse av hvordan disse endringene eventuelt har påvirket tilbudet til barn og unge i videregående skole, grunnskole og barnehager. Oppdragsbeskrivelsen pekte også på behov for kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer ulike aktører peker på med tanke på kvalitet og videre utvikling av DKS og kunst- og kulturtilbudet til barn og unge. Del 2 i oppdraget var en evaluering av Kulturtanken, hvor følgende spørsmål ble stilt: «Innfrir Kulturtanken nasjonale mål, og i hvilken grad er Kulturtankens organisering og funksjon relevant for skole- og barnehagesektoren og involverte aktører?». Kritikken representanten viser til i begrunnelsen for sitt spørsmål var et viktig bakteppe for å gjennomføre en ekstern evaluering, som kunne gi en nøytral vurdering av om statens ressurser blir brukt på en effektiv måte.
Evalueringen av Kulturtanken konkluderer med at den nasjonale fagetaten er en nødvendig del av en i all hovedsak velfungerende DKS-ordning. Den anbefaler imidlertid å revidere målene som ligger til grunn for Kulturtanken, fordi de er «lite egnet til å gjøre noe med forbedringspunktene som blir avdekket i kartleggingen». Dette har departementet fulgt opp gjennom revidering av mål og styringsparametere som ligger til grunn for styring av virksomheten. Departementet har også revidert Kulturtankens formålsbeskrivelse for å tydeliggjøre virksomhetens oppdrag som fagetat på barne- og ungdomskulturområdet. Endringene er nærmere beskrevet i KUDs Prop. 1S (2023-2024) og i tildelingsbrevet til Kulturtanken for 2024. Departementet har også bedt Kulturtanken om å gjøre en vurdering av hvilke øvrige anbefalinger som bør og kan følges opp av virksomheten i 2024. Dette vil bli fulgt opp av departementet gjennom styringsdialogen.
Representanten påpeker at utredningen fra Oxford Research ikke har vurdert om Kultur-Norge trenger to direktorater, og at den ikke vurderer om en plassering av Kulturtanken under Kulturdirektoratet kunne vært et aktuelt alternativ. Dette stemmer i noen grad, ettersom en slik vurdering ikke inngikk eksplisitt i evalueringsoppdraget. Samtidig blir spørsmålet i noen grad belyst i rapporten. Rapporten viser blant annet til at spørsmålet om hvorvidt det er behov for Kulturtanken som et eget direktorat ble reist av informanter fra musikk- og scenekunstfeltet. Rapporten viser også til at et gjennomgående funn i datainnsamlingen er at de aller fleste informantene mener at barne- og ungdomskulturfeltet løftes ved at en statlig fagetat har nasjonalt ansvar. Sitat fra rapporten:

«Det fører til høyere status, mer synlighet og klarere ambisjoner, hevdes det, men også høyere forventninger til at ambisjonene realiseres gjennom konkret politikk. Særlig framheves det at dagens organisering, der den statlige fagetaten har et oppdrag for arbeidet med DKS som er fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap, er viktig for samarbeidet med utdanningssektoren. Flere advarer i den forbindelse mot en løsning der Kulturtanken legges inn under Kulturdirektoratet.»

Representanten viser i begrunnelsen for spørsmålet til at Kulturtanken har hatt en kraftig ekspansjon de senere årene, og at mandatet stadig utvides. Denne påstanden ser jeg behov for å nyansere. Kulturtanken oppstod etter omlegging av den statlige virksomheten Rikskonsertene i 2016. Antallet statlige årsverk og administrasjonskostnader har etter omleggingen blitt betydelig redusert. I Meld. St. 18 (2020-2021) vises det til at nærmere 60 mill. kroner ble omdisponert fra den tidligere bevilgningen til Rikskonsertene i 2017 til en tilsvarende økning i spillemidler til DKS, som ble overført til fylkeskommunene og kommunene for å skape aktivitet i DKS-ordningen.
Evalueringen viser til at omleggingen fra Rikskonsertene til Kulturtanken var omfattende og krevende. Flere informanter i rapporten fra Oxford Research pekte på at det i Kulturtankens første periode var uklart hva virksomheten skulle være og hvilke oppgaver den skulle løse. Rapporten viser til at Kulturtankens rolle ble vesentlig endret etter 2020 ved at oppgaver og ansvarsområder som oppleves relevante av regionale og lokale aktører i DKS-systemet ble prioritert i den nasjonale fagetaten. Jeg vil i denne sammenheng bemerke at nye oppgaver fra departementet har blitt lagt til Kulturtankens mandat uten at antall årsverk i virksomheten har økt. Dette kan etter mitt skjønn tyde på at vi per i dag benytter kompetansen i virksomheten på en hensiktsmessig og effektiv måte, til det beste for videre utvikling av barne- og ungdomskulturområdet.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar