Grunde Almeland (V): Kan statsråden redegjøre for årsakene til at arbeidet med ny barnelov har tatt så lang tid og hvorfor en proposisjon om ny barnelov ikke er varslet denne våren, på tross av at det straks har gått tre år siden høringsfristen på NOU 2020: 14 gikk ut, og kan statsråden anslå når en proposisjon om ny barnelov vil komme til Stortinget?
Grunngiving
7. desember 2018 ble Barnelovutvalget oppnevnt til å utrede forslag til en helhetlig ny barnelov. To år etter, 4. desember 2020, la Barnelovutvalget frem sitt forslag i NOU 2020: 14 Ny barnelov. NOU-en ble sendt ut på høring, med høringsfrist 6. mai 2021.
I VGs artikkel «Opposisjonen utfordrer Toppe: - Komplett uforståelig at det ikke har skjedd noe», publisert 18. november 2022, uttaler statsråden at regjeringen «allerede [er] godt i gang med oppfølging av arbeidet med ny barnelov».
I NOU-en begrunnes behovet for en ny barnelov på denne måten (i NOU-ens kapittel 1):
«Familien har endret seg over tid, og endringene har kommet til uttrykk på ulike måter. I dag er foreldre eldre når de får barn, barn har færre søsken enn tidligere, og stadig færre foreldre er gift. Antallet barn som lever i nye familiekonstellasjoner, er etter hvert blitt stort, og mange lever i delte familier. På grunn av økt gjennomsnittlig levealder blir det stadig flere besteforeldre, og barn får ha besteforeldrene sine lenger enn før.
Samfunnet har på mange områder dreid i en mer likestilt retning. Mødre har lønnet arbeid, og fedre tar del i omsorgen for barna. Samfunnet er dessuten mer mangfoldig enn tidligere – barn kan vokse opp med to mødre, to fedre eller ha en forelder som tilhører kategorien LHBTIQ. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til at barn har flere omsorgs- og beskyttelsesbehov.
Siden 1950- og 1960-årene har særlig foreldrenes rolle endret seg stort. Grensene for hva slags kontroll foreldre kan utøve over egne barn, er endret. Moderne foreldreskap knyttes også til ansvar for barnets selvutvikling.
De aller fleste barna som vokser opp i Norge, har en god barndom, men familiens økonomi og utdanning har betydning for barnas muligheter. Barn i dag vokser opp med nye digitale hjelpemidler som er i stadig endring, og som kan medføre nye problemstillinger, for eksempel knyttet til personvern.»
En av nyvinningene i NOU-en er Barnelovutvalgets forslag om et nytt grunnlag for etablering av foreldreskap, der samtykke til assistert befruktning kan etablere foreldreskap for far og medmor.