Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Det er flere kommuner som i disse dager er i ferd med å oppgradere gamle og investere i nye renseanlegg i henhold til EUs gjeldende avløpsdirektiv.
Har statsråden kommunisert med statsforvalterne på en slik måte at færrest mulig kommuner kommer i en situasjon hvor de må starte ombygging/omprosjektering av renseanlegg før de blir tatt i bruk eller før anbudsprosessen blir igangsatt dersom det reviderte avløpsdirektivet blir vedtatt slik det ligger?

Grunngiving

Både i EUs gjeldende avløpsdirektiv og i forslaget til revidert avløpsdirektiv brukes begrepet tettbebyggelse. Den norske definisjonen av tettbebyggelse og definisjonen i EUs avløpsdirektiv er ulik. Miljødirektoratet har beregnet at med EUs definisjon vil det i Norge være i alt rundt 500 tettbebyggelser over 1000 pe. Om lag 170 av disse er allerede omfattet av eksisterende direktiv, og regulert gjennom tillatelser fra statsforvalterne og krav i forurensningsforskriften kap. 14.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norge har et betydelig etterslep i vann- og avløpssektoren. Omtrent 2/3 av norske avløpsrenseanlegg som omfattes av dagens direktiv oppfyller ikke dagens rensekrav. For at vi skal nå miljømålene våre om god vannkvalitet er det avgjørende at vi får på plass ulike tiltak på dette området. Det er derfor et stort investeringsbehov i sektoren.
Det er Miljødirektoratet som veileder kommune og statsforvalter på avløpsområdet. Direktoratet er også klageinstans for vedtak fattet av statsforvalter etter forurensningsloven. I Klima- og miljødepartementet har vi tett kontakt med Miljødirektoratet, blant annet om deres veiledning av kommuner og statsforvalterne.
Norske miljømyndigheter har fulgt EUs arbeid med å revidere dagens avløpsdirektiv tett, og Miljødirektoratet har formidlet informasjon om arbeidet til statsforvaltere og kommuner underveis. På grunn av det store etterslepet i avløpssektoren, har Miljødirektoratet bedt statsforvalterne om å intensivere deres arbeid med å sikre bedre avløpsrensing i tråd med dagens regelverk. Fordi EU samtidig startet sitt arbeid med revidert avløpsdirektiv, har det vært naturlig å informere kommunene om mulige endringer slik at kommunene kan gjøre best mulige valg for fremtiden. Blant annet har Statsforvalteren i Vestland i sine tillatelser lagt vekt på at de primærrenseløsninger som velges skal kunne tilpasses kommende rensekrav. Statsforvaltere i kystregioner har tidlig formidlet til sine kommuner at dagens mulighet for unntak fra sekundærrensekravet, som Norge har benyttet langs nesten hele kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv, ikke vil videreføres i revidert direktiv. Miljødirektoratet har også prioritert å delta på møter og avløpskonferanser i slike regioner.
Gjennom EUs arbeid og forhandlinger om revisjonsforslaget har det blitt gjort store endringer i Kommisjonens direktivforslag fra 2022, både når det gjelder utforming av kravene og fristene for disse. Europaparlamentet og Rådet oppnådde politisk enighet om revidert direktiv i mars i år. Først da forelå det en versjon av revidert direktiv som kan tjene som planleggingsgrunnlag for norske kommuner. Samtidig er det først etter at et vedtatt revidert avløpsdirektiv er tatt inn i EØS-avtalen, at Norge har et endelig grunnlag for å endre det nasjonale avløpsregelverket. Jeg vil minne om at direktivet er et minimumsdirektiv, og at flere av kravene i gjeldende direktiv er videreført.
Infrastruktur på avløpsområdet er noe som må utvikles og skiftes ut over tid. Det er behov for langtidsplanlegging slik at kostnadene fordeles på alle abonnenter på en rimelig og fornuftig måte. Regjeringen ønsker å tilrettelegge for at kommunene kan gjøre gode investeringer og at avløpsrensing kommer raskt på plass. Jeg har tro på at kommunene vil komme frem til gode løsninger som både oppfyller fremtidens krav til rensing av kommunalt avløpsvann og optimal bruk av de kommunale avløpsgebyrene. Å fortsette det gode arbeidet med å tette dagens gap, vil bære frukter også fremover.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar