Grunde Almeland (V): Er statsråden enig i at Norge har fått drahjelp fra EU i utviklingen av norsk likestillingspolitikk når det kommer til rettigheter som ikke har hatt den samme oppmerksomheten i norsk politikkutvikling som i EU, og på hvilke likestillings- og diskrimineringsvern-områder mener statsråden det særlig hadde tjent utviklingen av norsk og europeisk likestillingspolitikk at Norge var fullverdig medlem av EU?
Grunngiving
I artikkelen «Norsk likestilling kan få drahjelp fra EU», publisert på kjonnsforskning.no 14. desember 2023, peker Cathrine Holst, professor ved UiO, og Mari Teigen, forsker ved ISF, på at nasjonalstatene har stor frihet til å utforme familie- og velferdspolitikk selv om de forholder seg til EU og EØS. På likestillingsområder hvor Norge har ligget i tet, har norske løsninger blitt eksportert til andre land. Samtidig har en del rettigheter som ikke har hatt den samme oppmerksomheten i norsk politikkutvikling som i EU, fått drahjelp fra EU.
I artikkelen «Kjønnsmakt i likestillingslandet», publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift nr. 4-5 2023, skriver Holst og Teigen:
«I Norden har det […] vært en tendens til å se på EUs likestillingspolitikk som politikk på et minimumsnivå som land som Norge og Sverige for lengst har passert. Denne oppfatningen kommer også til uttrykk i den siste offentlige utredningen om Norges forhold til EU, Europautredningen (NOU 2012: 2), som slår fast at EUs likestillingspolitikk fremfor alt fastsetter minstestandarder, og at EU derfor i liten grad har påvirket likestillingspolitikken i Norge, på tross av det omfattende avtaleverket som gjelder gjennom EØS.
Dette blir likevel for enkelt og til og med misvisende. Rett og politikk i EU påvirker likestillingslovgiving og repertoaret av likestillingstiltak, også i nordiske land.
[…]
EU [har] bidratt til en styrket likestillingslovgivning og et bedre diskrimineringsvern i Norden, og i Norge spesielt. […] Blant de mest substansielle endringene i norsk likestillingslovverk som følge av EØS, er inkorporeringen av mer effektive juridiske virkemidler i møte med diskriminering, for eksempel prinsippene om objektivt ansvar og delt bevisbyrde. Videre har norsk likelønnslovgivnings definisjoner av «likt arbeid» og «arbeid av lik verdi» blitt utvidet som en følge av tilpasning til EU-retten, noe som har ført til færre restriksjoner på lønnssammenligninger for å fastslå ulik lønn. Også nye regler som gjelder beskyttelse mot trakassering og seksuell trakassering, samt oppreisning, er direkte knyttet til nasjonal innlemming av EUs reguleringer […]. En stadig sterkere beskyttelse av gravide kan knyttes til et sett av dynamiske fortolkninger og dommer i EU-domstolen […].»