Skriftleg spørsmål fra Seher Aydar (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1790 (2023-2024)
Innlevert: 17.04.2024
Sendt: 17.04.2024
Svart på: 23.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Hva syntes statsråden om denne skjevfordelingen av bompenger i Oslo, og vil regjeringen foreta seg noe for å kompensere for de problemene de statlige veiene medfører i Oslo øst?

Grunngiving

Groruddalen miljøforum la i desember 2023 fram en undersøkelse utført av IAJ Consulting som viser at det er langt flere bomstasjoner i Oslo øst enn i Oslo vest, og at det er en betydelig skjevfordeling ved innkreving av bompengene i Oslo øst sammenlignet med Oslo vest.

Rapporten kan leses her: https://groruddalen.no/wp-content/uploads/2024/02/Bompengebidrag_i_Oslo.pdf
Det er også oppdaterte tall til rapporten som kan finnes her:
https://groruddalen.no/groruddalsdebatt/til-avisens-lesere-oppdatering-om-bompengesaken-som-ble-igangsatt-av-groruddalen-miljoforum/

Inntektsnivået i husholdningene er som kjent høyere i Oslo vest enn i Oslo øst, men beboerne i øst betaler forholdsmessig mer bompenger. Med økende bompengesatser i årene fremover, vil denne skjevfordelingen forsterkes og ramme husholdninger med de laveste inntektene. I desember 2023 mista befolkninga i Groruddalen flere bussruter, og flere tvinges dermed til å bruke bil fremfor kollektivtransport.

Samtidig brukes en større andel av midlene i Oslo vest og i Bærum kommune til store infrastrukturprosjekter. Prosjekter i Oslo øst er i stor grad ikke blitt realisert. De store statlige motorveiene skaper nærmiljøproblemer i Oslo, og særlig i Oslo øst med Trondheimsveien og E6 ved Manglerud, Lindeberg og Furuset. Her er det behov for statlige midler for å løse problemer skapt av statlige veier.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Dagens bompengeinnkreving i Oslo er en videreføring av den opprinnelige bomringen i Oslo som åpnet 1. februar 1990. Bomringen i Oslo (Oslopakke 1) ble videreført gjennom Oslopakke 2 og dagens Oslopakke 3. Mens Oslopakke 1 var en pakke for utbygging av veinettet i Oslo, hadde Oslopakke 2 økt kollektivandel og bærekraftig transport som mål. Oslopakke 3, som Stortinget vedtok i 2008, hadde som et viktig mål at trafikkøkningen skulle komme som gange, sykling og med kollektivtransport.

Bompengeinnkrevingen i Oslo, inkl. plassering av bomstasjoner, bygger på lokalpoliske initiativ og vedtak – og er i flere omganger behandlet av Stortinget. Det er også lokalpolitiske vurderinger som ligger til grunn for hvilke prosjekter som løftes inn og prioriteres i pakken.

‘Oslopakkene’ er finansiert med en betydelig andel bompenger, men også med offentlige bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I forbindelse med Oslopakke 2 ble det også innført en avgift på 75 øre på kollektivbilletten som bidrag til satsingen på kollektivtrafikk.

Staten inngikk i 2020 en byvekstavtale for perioden 2019-2029 for Osloområdet (med en tilleggsavtale fra 2021), noe som sikrer betydelige statlige midler i avtaleperioden.

Bompengeinnkrevingen i Oslo er - og har vært - et viktig virkemiddel for å løse hovedstadsområdets trafikkutfordringer. Den har bl.a. vært avgjørende for å sikre god finansiering av nødvendig veiinfrastruktur for bil og kollektivtransport. Av store veiprosjekter kan nevnes Festningstunnelen, Ekebergtunnelen, Vålerengatunnelen, Bjørvikaprosjektet og Ring 3 Ulvensplitten – Sinsen.

I tillegg har det vært åpnet for å bruke bompenger til å investere i skinnegående infrastruktur for T-bane, trikk og tog. Dette har gjort det mulig å finansiere f.eks. utvidelse av T-banelinjen fra Skullerud til Mortensrud sørøst i Oslo, samt fullføring av T-baneringen fra vest til Nydalen og Storo.

I forbindelse med Oslopakke 3 ble det også åpnet for å kunne bruke bompenger til drift av kollektivtransport. Dette har bidratt til høyere frekvens på mange buss- og t-banestrekninger.

I 2008 ble det innført et ekstra bomsnitt med innkreving av bompenger på bygrensen i vest mellom Oslo og Bærum. Det ble samtidig innført nye innkrevingspunkter i Oslo, på Ring 2 med ‘armer’. Med Oslopakke 3 trinn 2, ble det i 2019 innført supplerende bomsnitt på Oslos bygrense for trafikk fra Romerike og Follo mot Oslo.

Før de nye bomstasjonene mot Romerike og Follo ble innført, gikk om lag halvparten av bilturene gjennom Oslo-bomringen. Med etableringen av nye bomstasjoner er det forventet at om lag tre fjerdedeler av bilturene vil passere ett eller flere bomsnitt.

Oslopakke 3 er en såkalt bypakke, og takstsystemet er tids- og miljødifferensiert. Dette innebærer at bompengeinnkrevingen i tillegg til å finansiere tiltak og prosjekter, også er et restriktivt tiltak for å begrense trafikk. Bompenger i bypakker brukes som et virkemiddel for å redusere trafikkveksten og for å redusere lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp. Bruk av bompenger for å styrke kollektivtrafikken avlaster veinett og kommer dermed bilistene til gode ved økt framkommelighet.

Plasseringen av bomstasjoner i Oslo er gjort for å fange opp mest mulig av trafikken inn mot sentrum. Det er veistrukturen som er avgjørende for hvor mange bomstasjoner et område har. Bompengeopplegget har tatt hensyn til at noen må kjøre gjennom flere bomstasjoner ved å ha timesregel og passeringstak. Timersregelen ble utvidet fra å gjelde kun AutoPass-avtale kunder med brikke, til å gjelde alle fra 1. september 2023. Dette reduserer bompengebelastning for bl.a. grupper med økonomisk utfordringer som ikke har AutoPass-avtale. Bomstasjonene ved bygrensen belaster primært trafikanter som kommer fra kommuner utenfor Oslo.

Oslopakke 3 porteføljestyres – noe som innebærer at prosjekter og tiltak prioriteres ut fra tilgjengelige midler, og også sett opp mot en målsetting om nullvekst i personbiltransporten.
De prosjektene som nå er under utbygging, har vært prioritert etter de ferdig utbygde prosjektene i Oslo øst. Etter min vurdering er det derfor vanskelig å slå fast at det gjennom Oslopakke 3 og de tidligere pakkene, ikke har vært prioritert samferdselsprosjekter som befolkningen i Groruddalen får nytte av. Utbygging av veiinfrastruktur for bil, kollektivtransport og gang- og sykkelveier - samt satsing på infrastruktur for skinnegående kollektivtransport i tillegg til satsing på drift av kollektivtransport, er noe som etter min mening kommer befolkningen i både Oslo og Akershus til gode.

Avslutningsvis kan jeg informere om at Groruddalen Miljøforum i e-post 17. april i år også har anmodet Samferdselsdepartementet om lovlighetskontroll av bompengeordningen i Oslopakke 3 i henhold til kommuneloven § 27-1 annet ledd, som gir relevant fagdepartement rett til å igangsette slik kontroll, dersom «særlige grunner» tilsier det. Henvendelsen fra Groruddalen Miljøformum vurderes i nå departementet.