Astrid Aarhus Byrknes (KrF): Korleis vil statsråden sørge for at kommunane sin rett til å seie nei til vindkraft etter plan- og bygningslova blir ivaretatt når prosesser som i dag kan ta 6-7 år, kan skje på 1-2 år, og vil statsråden sørge for at kommunane sjølv kan seie nei til å stille areal tilgjengeleg til såkalte akselerasjonsområder?
Grunngiving
Høyringa til EUs reviderte fornybardirektiv gjekk ut 19. april. Heile 7372 privatpersonar, etatar og organisasjonar har sendt inn høyringssvar. Eit av punktene fleire av høyringsinnspela peiker på er utfordringar knytt til dei korte tidsfristane.
NVE peiker blant anna på at på følgande i sitt høyringssvar:
«Mye av tidsbruken i konsesjonsbehandlingen i Norge skyldes lovbestemte og velbegrunnede krav om saksbehandling, utredninger og høringer. Tidsbruken kan også forklares med at etablering av energianlegg, inkludert oppgraderinger av eksisterende anlegg, i mange tilfeller medfører store interessemotsetninger. Det er derfor krav til grundige demokratiske prosesser og faglige vurderinger for å sikre at NVEs anbefalinger og vedtak har tilstrekkelig kvalitet. Kravene er også sett som vesentlige for å sikre tillit og legitimitet til de beslutninger som fattes. Det vil være behov for en nærmere vurdering av kravet om akselerasjonsområder og tidsfrister. Det vil innebære en stor omlegging i forhold til dagens prosess.»
Dersom myndighetene skal peike ut kva «akselerasjonsområder» som er egna for fornybar energi, vil dette kunne kollidere med kommunestyra sine synspunkt. For at kommunane ikkje skal bli fråteke den viktige rolla dei har fått gjennom revideringa av plan- og bygningslova er det viktig at kommunane kan seie nei til å setje av områder til akselerasjonsområder.
Det er også ei bekymring at høyringsnotatet til fornybardirektivet ikkje blir publisert på norsk, men berre på offisielle EU-språk. Til tross for at det vil vere mogleg å lese danske og engelske versjonar, er ikkej desse like tilgjengelege for nordmenn som ein norsk versjon ville vore. Ettersom dette vil vere eit direktiv som vil kunne ramme Norge fremstår det spesielt at høyringsnotatet ikkje kan vere på norsk. Det høge antalet høyringssvar illustrerer kor stor merksemd dette skapar, og igjen kor viktig det er at eit slikt dokument er tilgjengeleg på norsk.