Dokument nr. 15:1883 (2023-2024) Innlevert: 26.04.2024 Sendt: 26.04.2024 Svart på: 06.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Ola Elvestuen (V): I 2019 inngikk Norge en juridisk forpliktende klimaavtale med EU. I etterkant av dette oppdaterte EU sitt klimamål. EU har i tillegg oppdatert sitt klimaregelverk gjennom bl.a. Klar for 55 og RePowerEU. EØS-utvalgets flertall mener at Norge bør videreføre klimasamarbeidet med EU fram mot 2050 og at det raskt må avklares om klimaavtalen skal oppdateres og videreføres. Norge bør dessuten jobbe for at EØS-relevant miljøregelverk fra EU raskt tas inn i EØS-avtalen. Når kan vi forvente at regjeringen oppdaterer klimaavtalen med EU?
Andreas Bjelland Eriksen: Med begrepet «klimaavtalen med EU» siktes det normalt til Norges deltakelse i EUs innsatsfordelingsforordning og skog- og arealbruksregelverk (LULUCF). Noen ganger inkluderes også EUs klimakvotesystem (EU ETS) i klimaavtalen. EUs klimakvoteregelverk anses EØS-relevant. Norge har deltatt i EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen siden 2008. De siste endringene i klimakvotesystemet (dvs. forsterkninger som ble gjort i forbindelse med Klar for 55-pakken) ble formelt vedtatt i EU i mai 2023, men allerede i desember 2023 ble endringene innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Den raske fremdriften gjorde det blant annet mulig å innføre kvoteplikt for skipsfart i Norge samtidig som i EU-landene. I motsetning til klimakvoteregelverket anses innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket ikke som EØS-relevante. Norge og Island har imidlertid valgt å delta idisse regelverkene gjennom EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter. I forbindelse med Klar for 55-pakken vedtok EU enkelte endringer i innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket. Norge vurderer nå om og eventuelt på hvilke vilkår endringene i de to regelverkene skal innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Før endringene eventuelt kan innlemmes i protokoll 31 må Island, Norge og Europakommisjonen bli enige om innholdet i en EØS-komitébeslutning som beskriver vilkårene for Islands og Norges deltakelse i regelverket. Det må blant annet fastsettes oppdaterte måltall (ambisjonsnivå) for Island og Norge. Eventuelle tilpasninger eller unntak som skal gjelde for Island og Norge må dessuten formelt avklares med EU. Selv om arbeidet er høyt prioritert er det dessverre ikke mulig å si noe nøyaktig om forventet fremdrift.