Grunngiving

Regjeringen har store planer for vindkraftutbygging i Finnmark. 25. april ble NVEs liste over innmeldte prosjekter lagt fram. Prosjektene tilsvarer 10,8 GW effekt og omtrent 36 TWh. Ved lanseringen av det såkalte kraftløftet for Finnmark, som henger sammen med elektrifiseringen av Melkøya, ble det sagt at kanskje 670 MW kan realiseres innen 2030. De fleste prosjektene på lista har ingen avtale med grunneieren for nesten all eiendom i Finnmark, Finnmarkseiendommen. Dette gjelder blant annet det eneste prosjektet som har sendt søknad. Finnmarkseiendommen er ingen hvilken som helst grunneier, men er en institusjon eid av Sametinget og Finnmark Fylkeskommune. Formålet dens er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. I spørsmål 678 (2023-2024) har representanten Ojala redegjort godt for hvilket grunnlag denne institusjonen og loven som hjemler den har. Vedtaket om å opprette den skulle anerkjenne historiske rettigheter, og Norges folkerettslige forpliktelser etter blant annet ILO 169. I svar på spørsmål 678 skriver statsråden at "Når det gjelder eventuelle søknader om ekspropriasjon til kraftproduksjon gjelder de samme reglene for Finnmarkseiendommen som for andre grunneiere, og finnmarksloven fastsetter ikke noe unntak eller særregler om det." I svar på spørsmål 552 fra representanten Marhaug kommer den samme holdningen fram, hvor det pekes på at dette er NVEs ansvar i første instans.
Statsråden kan ha rett i de juridiske sidene av saken, men statsråden holder også på med politikk. Det politiske signalet ved å ekspropriere land som er gitt Finnmarkingene i anerkjennelse av historiske rettigheter og Norges folkerettslige forpliktelser er stort. Jeg ønsker at regjeringen redegjør for sitt politiske syn på dette.