Grunngiving

Nylig kunne man lese i VG at medisinstudenten Mohammed Almashhadani og legen Jonas Hildrun ønsker mer fokus og undervisning om rasisme og forskjellbehandling i medisinstudiet. De påpeker blant annet at de ikke forberedes på rasisme til yrkeslivet som lege, og at det heller ikke eksisterer effektive varslingssystemer for å håndtere rasistiske og diskriminerende situasjoner. Studentene etterlyser blant annet forum og diskusjoner hvor de kan diskutere holdninger, diskriminering og helse, som følge av ubevisste holdninger og ulik behandling av pasienter ut fra hudfarge, kjønn, seksuell legning eller språk. Folkehelseinstituttet har også rapportert at det har vært lite oppmerksomhet knyttet til at rasisme og diskriminering kan påvirke fysisk og psykisk helse negativt, og at studier viser at diskriminering øker risikoen for somatisk sykdom og funksjonsnedsettelse, som for eksempel kroniske smertetilstander, diabetes og hjerte- og karsykdom. Blant annet oppgir 25 prosent av personer med innvandrerbakgrunn at de har opplevd diskriminering det siste året, viser en studie som bygger på SSBs levekårsundersøkelse fra 2016. Per mars 2024 utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre over 930 000 personer, og er derfor er svært stor gruppe som kan få negative konsekvenser for deres fysiske og psykiske helse som følge av rasisme og diskriminering.