Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hvordan vil regjeringen sikre at man kan få støtte til solceller, samtidig som man benytter fjernvarme?

Grunngiving

Det er økonomisk bedre å velge lokale varmepumper enn å koble seg til fjernvarme for nye boligprosjekter. Selv om støtteordningen markedsføres som en ordning for å støtte redusert energibruk inkl. installering av solcelleanlegg, er den i praksis en støtteordning for å redusere kjøp av ekstern energi til oppvarming. Uten at forbruker reduserer kjøpet av ekstern varme (fjernvarme), får man ikke støtte til solcelleanlegg. Det ser også ut til at det er en slik løsning som må gjennomføres om man vil forbedre energiklassen i eldre bygg for å ha mulighet for å få grønne lån.
Det er med andre ord ikke bare for nye bygg det kan lønne seg å droppe fjernvarme, men også eldre bygg fra 1930 kan det være en god økonomisk løsning å droppe fjernvarmen man allerede er tilknyttet, til fordel for lokale varmepumper, dersom man vil investere i solceller.

Svar

Terje Aasland: Norge har svært høy andel elektrisk oppvarming. Dette fører til at presset i kraftforsyningen blir langt høyere på kalde dager enn resten av året. Ved å konvertere elektrisk oppvarming til andre energibærere som fjernvarme, kan det frigjøres kapasitet i nettet. I tillegg kan fjernvarme bruke strøm når kraftprisen er lav og andre energibærere når kraftprisen er høy. Dette kan bidra til å stabilisere kraftprisene. I handlingsplanen for energieffektivisering varslet regjeringen at energimerkeordningen for bygg skal oppdateres. Energidepartementet jobber med forskriftsendringer for å gjøre energimerkeordningen mer relevant for eksisterende bygg, og som ivaretar hensynet til effektiv bruk av energi og premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet, som fjernvarme.

Solkraft utgjør fortsatt en liten del av norsk kraftproduksjon, men vokser raskt. Siden 2021 har totalt installert effekt solkraft i Norge blitt doblet hvert år. 2023 ble et rekordår for installering av solkraft. Dette er en utvikling regjeringen ser positivt på.

Bygningsmontert solkraft kan realiseres raskt og bør bygges ut der forholdene ligger til rette for det. Egenprodusert solkraft kan også virke positivt på hver enkelt aktørs strømutgifter. Dette, sammen med den relativt korte utbyggingstiden, gjør det særlig viktig å legge til rette for mer bygningsmontert solkraft på kort sikt. Samtidig er det barrierer som kan bremse utviklingen også for bygningsmontert solkraft, hvor lønnsomhet er en av de viktigste.

Regjeringen har de siste årene gjennomført flere tiltak for å legge til rette for solkraft og lokal energiproduksjon. Plusskundeordningen, investeringsstøtte fra Enova og Husbankens støtteordninger er viktige virkemidler som er videreført i 2024. Høsten 2023 utvidet regjeringen plusskundeordningen gjennom å innføre en delingsordning for fornybar energi slik at strømkunder på samme eiendom, for eksempel i et borettslag, kan slippe nettleie og avgifter for forbruk av strøm de selv produserer i et felles solcelleanlegg og på den måten reduserer sine strømutgifter. Nå arbeider vi med en ny delingsordning for fornybar strøm tilpasset næringsområder. Jeg viser for øvrig til «Plan for tiltak for økt utbygging av solenergi og lokal energiproduksjon» i Prop. 104 S (2023 –2024).

Enova har i dag en rekke tilskuddsordninger knyttet til energitiltak, inkludert solenergi. For privatpersoner støtter Enova solcelleanlegg gjennom Enovatilskuddet. I tillegg støtter Enova solfangere til varmesentraler.

Enovas støtteordning til borettslag og sameier er en støtteordning som støtter redusert energibruk, inkl. installering av solcelleanlegg. Alle energitiltak som bidrar til å redusere beregnet levert energi kan støttes, eksempelvis solcelleanlegg, etterisolering, vindu, og ventilasjon. Det er ikke noe formelt hinder for å få støtte til solcelleanlegg selv om man benytter fjernvarme. Solceller vil redusere mengden innkjøpt energi i form av kraft, mens etterisolering og nye vinduer vil redusere mengden innkjøpt energi til varmeformål. Målet med støtteordningen er å øke etterspørsel etter tjenester og løsninger som gir energieffektive bygg. Støtteordningen er utformet som en konkurranse der de prosjekter som oppnår størst energiforbedring i forhold til omsøkt støttebeløp tildeles støtte, og det er summen av flere energitiltak som teller. Ved å utforme støtteordningen som en konkurranse legges det til rette for at prosjektene som gir mest energisparing per støttekrone tildeles støtte. Dette vil premiere de prosjekter og de teknologivalg som oppnår mest kostnadseffektiv energisparing, og ikke forfordele ulike teknologier i forhold til hverandre. Dette legger til rette for mer effektiv bruk av fellesskapets midler.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Ove Trellevik (H) til energiministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar