Spørsmål
Helga Pedersen (A): En diskusjon som Jan Tore Sanner og jeg har hatt mange ganger før i denne salen, er om det mantraet fra høyresiden som har handlet om at man ikke trenger å velge mellom skattekutt og velferd. Høyre har hevdet at skattekuttene på en magisk måte skulle gi flere inntekter til fellesskapet. Men det vi ser nå, er at når regjeringen har nettopp skattekutt som sin aller viktigste prioritering i statsbudsjettet for neste år, så får det konsekvenser, ikke minst innenfor skole og velferd. Og nå er det ikke regjeringsmedlemmene, men lokalpolitikerne rundt om i hele landet som må foreta de smertefulle prioriteringene i virkelighetens verden. I kommuneopplegget til regjeringen for neste år er det ikke sammenheng mellom de ambisjonene man sier man har på skole og eldreomsorg, og de pengene man faktisk bevilger. Det er heller ikke tatt hensyn til at skatteinntektene for kommunene i år svikter med over 2 mrd. kr. Derfor starter kommunene med et stort minus før de kan begynne å lage budsjettene for neste år. I Bergen foreslår Høyre-Fremskrittsparti-byrådet å gjeninnføre eiendomsskatt i tillegg til at de kutter i tilbudet til utviklingshemmede, de kutter i tilskudd til private barnehager og de øker SFO-prisene. Gjøvik ser ut til å få en skattesvikt på 21 mill. kr. De må kutte kraftig neste år, og der sier ordføreren at «uansett hvilken form det får, vil det berøre tjenestetilbudet».
Og videre:
«Kuttene vil berøre viktige tjenesteområder som skole og helse som står for to tredeler av budsjettet, selv om vi vil prøve å skjerme dem mest mulig.»
Rådmannen i Bodø peker overfor sitt formannskap på følgende:
«Det er spesielt bekymringsfullt at skatt- og rammetilskudd svikter så mye. Hvis dette vedvarer vil det bli nødvendig å redusere kostnadssiden ytterligere».
Når man i kommune etter kommune ser hva slags konsekvenser det har å prioritere skattekutt til landets rikeste framfor skole, helse og eldreomsorg, hvorfor velger kommunalministeren skattekutt?