Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.
Norge er et fantastisk godt land å bo i, og de aller fleste av oss har det veldig godt. Men dessverre er det noen mennesker som faller utenfor, og noen unge som vokser opp i fattigdom. For barn er utfordringa ekstra krevende. De opplever kanskje sosial isolasjon. De opplever at de ikke kan delta i fritidsaktiviteter, og at de ofte selv må ta ansvar for å si nei til å fortsette med idretten fordi de vet at foreldrene ikke har råd til det, eller at de selv takker nei til å gå i et bursdagsselskap fordi det er forventet en obligatorisk gave.
For å bekjempe fattigdom er det grunnleggende velferdssamfunnet avgjørende – minst mulig forskjeller og å sørge for at færrest mulig lever i fattigdom. En vet at tidlig innsats, gode og trygge barnehager, tidlig innsats i skolen, at en er sikret utdanning, at det er et godt helsesystem som fungerer, at en bakker opp om frivillige organisasjoner som kan bidra til sosialisering, kan bidra til å bekjempe fattigdom. Arbeid er nøkkelen – det er vi enige om alle sammen. Det er den varige veien ut av fattigdom. Det sikrer sosialt fellesskap, og det er en plass der en kan få brukt sine egenskaper og sitt talent.
Men det er noen som ikke vil klare å komme inn i arbeid, som vil være permanent i fattigdom, eller som vil være midlertidig ute av arbeid. En ser at det er en voksende tendens særlig blant innvandrergrupper og en del aleneforeldre. Det trengs målrettete tiltak. Sammen har Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene gjort en del i budsjettet, men i samarbeidsavtalen som vi skrev under i Nydalen, ble vi enige om et ønske om en tiltakspakke mot fattigdom, særlig mot barnefattigdom. Det fulgte jeg opp i et representantforslag som ble fremmet før valget i 2013.
Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Når kommer tiltakspakka for å bekjempe barnefattigdom?