Spørsmål
Per Espen Stoknes (MDG): Da vi leste revidert nasjonalbudsjett i går, fikk MDG et slags déjà vu. Regjeringens karbonfangstpolitikk har glidd inn i et mønster vi kjenner igjen fra den rød-grønne regjeringens tid. Det kommer stadig nye forsinkelser. For to år siden sa statsråd Søviknes at en investeringsbeslutning skulle tas våren 2019, men regjeringen utsetter nå investeringsbeslutningen for Norges satsing på karbonfangst og -lagring med opptil to år. Videre: Prosjektering av karbonfangst og -lagring ved Yara kuttes, prosjektet ved Norcem videreføres, mens forbrenningsanlegget på Klemetsrud settes på vent. Så tidsfrister settes og skyves på når det nærmer seg. Nå har det gått nesten fem år siden regjeringen overtok, og vi aner fortsatt ikke om og når vi vil få se et prosjekt som virker.
For oss i Miljøpartiet De Grønne er det merkelig å se at en regjering som er så fanatisk begeistret for enda mer olje og gass, gjør en så halvhjertet jobb med karbonfangst, som er den eneste teknologien som kanskje kunne gjort olje og gass litt mer bærekraftig i noen flere år.
Norsk Industri, ja Norsk Olje og Gass, NHO, LO, NTNU, SINTEF, Norcem, Fortum og en lang rekke tunge industriaktører er svært utålmodige med å komme i gang. Men regjeringens utsettelse skaper ustabile og uforutsigbare rammevilkår for industriaktører. Man tvinges til å omprioritere ressurser, man mister kompetanse, og interne prosjektorganisasjoner svekkes.
Statsrådens parti liker å framstille seg som industriens venn. I lys av dette: Etter 20 år med utredninger – er statsråden fornøyd med framdriften i den norske CCS-satsingen?