Spørsmål
Nina Sandberg (A): Mitt spørsmål går til statsråden for høyere utdanning og forskning.
Jeg hørte statsråd Sanner si at desentralisert utdanning er regjeringens politikk. Ja – regjeringspartiet Høyre glemte i hvert fall desentralisert utdanning i førsteutkastet til nytt partiprogram, selv om statsråden for høyere utdanning og distriktsministeren selv ledet programarbeidet. Det sier, mener jeg, en del om regjeringspartiets fokus at dette ikke engang var på blokka da de staket ut kursen for de neste to årene.
Men så løftet to regjeringsoppnevnte utvalg på rad fram nettopp desentralisert utdanning som et vesentlig tiltak for sterkere regioner og mot økende forskjeller mellom by og land, og i januar meddelte regjeringen at det skal utarbeides en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Det synes likevel ikke som om denne strategien kommer til behandling i Stortinget.
I går fikk jeg med meg at Høyre lanserte sitt andreutkast til program. Nå er det tatt inn noe om desentralisert utdanning, og i et helt nytt kulepunkt under overskriften «Høyere utdanning» lover partiet å følge opp strategien for fleksibel og desentralisert utdanning. Dette synes likevel spinkelt i møte med de massive utfordringene som nå står foran oss. Nylig omtalte Karl Eirik Schjøtt-Pedersen endringene i Distrikts-Norge som dramatiske, som den største forandringen Norge har stått overfor siden krigen. Lederen av demografiutvalget, Victor Norman, var overrasket over hvor dårlig det sto til, og mente Norge var bakpå i håndteringen.
Det Norge trenger, er ikke en samling eksempler, men en ny politikk for utdanning der folk bor. Hvorfor har ikke regjeringen en mer forpliktende oppfølging av denne store samfunnsutfordringen enn en strategi som de ikke engang helt sikkert vil legge fram for Stortinget?