Munnleg spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utviklingsministeren

Om regjeringen innser at bistand også er et politisk verktøy og indirekte legitimerer at despoter opprettholder sin makt, og om regjeringen vil vise solidaritet med det ukrainske folk og avslutte bistand til land som støtter Russlands krigføring, og heller overføre disse til land som respekterer og slutter seg til internasjonal lov og orden

Datert: 09.03.2022
Svart på: 09.03.2022 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): De aller fleste land har stilt seg solidarisk med det ukrainske folk og tatt kraftig avstand fra Putins brutale krig i Ukraina. Dette så vi tydelig i avstemningen i FNs generalforsamling 2. mars. Men det er noen få udemokratiske stater som har vist sympati for Putins handlinger, og støtter Russlands invasjon. Dette er, ikke uventet, Hviterussland, Nord-Korea, Eritrea og Syria. Det er også stater som av ulike grunner holder seg nøytrale, eller som har valgt å holde seg likegyldige til Putins angrepskrig, men å være nøytral i denne saken er å ta side. Blant disse er statene Kina, India, Pakistan, Tanzania, Vietnam og Sør-Afrika.

Den vestlige verden har vært raskt ute med kraftfulle sanksjoner, som også den norske regjeringen støtter opp om. Men en stor del av denne norske pengesekken, nemlig bistandsbudsjettet, ser foreløpig ut til å være uberørt av sanksjonene. Bistandspolitikken lever i sin egen verden, som om verdens begivenheter ikke er relevante. Svaret er uansett alltid det samme: Vi kan ikke straffe folk som lider.

Vel, det er mange mennesker i mange land som lider, men hvor landets myndigheter samtidig viser sympati og solidaritet med mennesker som lider i andre land. Uansett hvor mye regjeringen insisterer på det motsatte, er det ingen tvil om at norsk bistand i mange land oppfattes som indirekte støtte også til landets ledelse – bistand er også politikk.

I 2020 ga Norge bistand til stater som har vist sitt sanne ansikt gjennom holdningen til Russlands krigføring. Blant disse er Tanzania, Uganda og Sør-Sudan. Dette er land som er blant de største mottakerlandene av norsk bistand. En slik praksis er en hån mot de mange som lider i Ukraina. Solidaritet er mer enn ord, det er handling, og vi har mulighet til å handle, både direkte og indirekte.

Med dette som bakteppe vil jeg vite om regjeringen innser at bistand også er et politisk verktøy og indirekte legitimerer at despoter opprettholder sin makt. Vil regjeringen vise solidaritet med det ukrainske folk og avslutte bistand til land som støtter Russlands krigføring, og heller overføre disse til land som respekterer og slutter seg til internasjonal lov og orden?


Les heile debatten