Spørsmål
Marie Sneve Martinussen (R): Uansett hvor fargerike og uparlamentariske adjektiv jeg hadde valgt nå, hadde det vært umulig for meg å overdrive konsekvensene av priskrisen for folk, i alle fall for alle dem som ikke kan bruke sparetipsene fra Stein Erik Hagen om å slå av bassenget i vinter. Finansministeren har sagt at vi skal komme gjennom denne krisen som et samfunn med mindre forskjeller. Det er jeg enig i. Jeg forstår at hovedoppgaven har vært å finne inndekning i et budsjett som skal redusere oljepengebruken, men det jeg ikke forstår, er at man velger å sende deler av regningen for krisen til dem som rammes hardest av krisen, altså de som har minst – i alle fall når det hadde vært mulig å få regnestykket til å gå opp på andre måter, uten å øke bruken av oljepenger innenlands.
Det er spesielt kuttet i dagpengene til de arbeidsløse som jeg synes er hjerterått og – etter å ha hørt replikkvekslingen med representanten Bergstø – helt bakvendtland, for dette er ikke ny politikk; det er politikk som er foreslått av en regjering før. Meg bekjent består dagens regjering av to partier – Arbeiderpartiet og Senterpartiet – som begge var imot denne omleggingen av dagpenger da den ble foreslått i 2017. Hadia Tajik sa på vegne av Arbeiderpartiet at omleggingen ville ramme folk med lav inntekt, kvinner som jobber deltid eller er midlertidig ansatt – de som har minst og står svakest, vil stå enda svakere, det vil øke forskjellene i Norge.
I Senterpartiets alternative budsjett for 2018, som er der man finner alle sannheter i verden, reverserte Senterpartiet den endringen. De skrev i sin merknad at de omgjorde endringen til regjeringen i dagpengeordningen fordi de mente at de hadde valgt å lytte til dem som kritiserte regjeringens endringsforslag for å være usosialt og uklokt. Mitt spørsmål blir da: Hva har forandret seg fra 2017 til i dag som gjør at den endringen ikke er usosial og uklok, men tydeligvis en god idé til hvordan man skal få regningen til å gå opp?