Spørsmål
Olaug Vervik Bollestad (KrF): Den siste uken har det kommet fram mange eksempler på stramme tider for mange familier. Det som kanskje har gjort sterkest inntrykk på meg, var gutten som kom med en pose med panteflasker, med spørsmål om å få lov til å være med på fotball. Det var måten han kunne betale kontingenten på. Mental Helse forteller at barn og unge ringer mer enn noen gang, fordi de er så bekymret for økonomien til foreldrene. Det skal ikke være sånn i Norge at unger må samle flasker for å kunne være med på fotball, skape tilhørighet, få sosialt nettverk, kjenne en plass hvor de er unger.
Regjeringen har fjernet fritidskortet, som ville vært til hjelp for disse ungene. Mens andre europeiske land opplever tap som følge av energikrisen, har Norge store gevinster som kan fordeles på dem som trenger det aller mest. Skape og dele, sa statsministeren. Vi skulle tro at Norge i en sånn situasjon f.eks. hadde gitt mer strømstøtte enn våre naboland – men nei. Norge gir mindre strømstøtte – i andel av BNP – enn gjennomsnittet i Europa. Kristelig Folkeparti foreslår en redningspakke, med økt strømstøtte, fritidskort som gir ungene mulighet til å delta, og direkte tilskudd til idrettslagene, nettopp fordi vi tror det er en innsats for framtiden. Er det rettferdig at unger skal komme med panteflasker for å få være med i det sosiale nettverket?