Spørsmål
Helge Orten (H): På fredag sendte finansministeren ut en litt uvanlig pressemelding. Kun én måned inn i det nye året varslet finansministeren at prisveksten er vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet for 2023, og at det vil komme nye anslag og justeringer i revidert budsjett i midten av mai.
Regjeringa fikk tidlig informasjon om at prisveksten i budsjettet trolig var for lav. Det første faresignalet kom vel bare fire dager etter at budsjettet var lagt fram. I møte mellom finanspolitisk råd og departementet ble det påpekt at prisanslagene i budsjettet virket lave, og at budsjettet kunne bli mer innstrammende enn planlagt. Det ble også uttrykt bekymring for høye inflasjonstall gjennom sommeren. Utover høsten kom både Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og andre miljøer med langt høyere prisanslag enn det som ligger til grunn i budsjettet. Regjeringa selv advarte i nasjonalbudsjettet om at prisveksten kunne bli høyere.
I pressemeldinga som ble sendt ut sist fredag, ber i praksis finansministeren om at budsjettet som regjeringspartiene og SV stemte gjennom i desember, ikke skal følges. Kommuner, sykehus og andre som mottar penger, skal i stedet basere seg på at de får mer midler til å dekke prisvekst. Hvor mye de får, skal de først få vite i midten av mai. Det skaper usikkerhet.
Er det budsjettet som er vedtatt i Stortinget som gjelder, eller skal de styre etter pressemeldinga fra finansministeren? Det er åpenbart viktig at budsjettet baserer seg på så gode anslag som mulig, og at det ligger til grunn når budsjettet blir behandlet i Stortinget. Er det noen spesiell grunn til at finansministeren og regjeringa ikke kom med oppdaterte anslag da vi hadde budsjettet til behandling før jul, og da alle andre kom med høyere anslag for prisveksten?