Spørsmål
Sylvi Listhaug (FrP): Verden ble endret 7. oktober, da terrororganisasjonen Hamas angrep Israel på bestialsk vis. Likevel fortsetter regjeringen dialogen med terroristene, som har brent mennesker levende, halshugget og henrettet barn, eldre, kvinner og menn.
Den 16. september 2022 døde Mahsa Amini i Iran av skader hun ble påført av moralpolitiet, fordi hun hadde på hijaben feil. Etter dette er det tusenvis av modige menn og kvinner som har stått opp mot det ekstreme regimet i Iran, mange med livet som innsats. Likevel møter Norge opp på feiringen av regimet, og senest lørdag hadde statsministeren telefonkontakt med Irans president. I etterkant av terrorangrepet på Israel så vi jubelscener i Iran, bl.a. fra parlamentet, fordi Hamas lykkes med å drepe jøder. Iran ønsker å utslette staten Israel.
Samtalen føyer seg inn i rekken av eksempler på at regjeringen har regelmessig kontakt med diktaturer, kvinneundertrykkende regimer og terrororganisasjoner. Men kontakten med Russland er bare av praktisk karakter, som naboland, etter deres invasjon i Ukraina. Regjeringen har heller ikke, meg bekjent, kontakt med Al Qaida eller IS.
Fremskrittspartiet er imot at Norge skal ha en rolle hvor vi gjennom å pleie kontakt bidrar til å legitimere regimer og terrororganisasjoner som hater alle de demokratiske verdiene vi står for.
Det framstår som svært inkonsekvent at regjeringen har jevnlig kontakt med Iran, med et autoritært styre som dreper og undertrykker egne innbyggere, og terrororganisasjoner, som Hamas og Hizbollah, samtidig som det tilsynelatende også går en grense for regjeringen, ved at man ikke har dialog med IS eller Al Qaida og heller ikke kontakt med Russland på politisk nivå. Finnes det en grense, med objektive kriterier, for hvilke stater, regimer og organisasjoner regjeringen mener det ikke er hensiktsmessig å ha dialog med politisk eller administrativt?