Spørsmål
Margret Hagerup (H): Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger, pleier statsråder fra Senterpartiet å si når de utfordres på kompetansepolitikken. Ja, arbeidskraft er et knapphetsgode i mange bransjer, og bedrifter over hele landet skriker etter arbeidskraft. Det er derfor viktig å sørge for at flest mulig kommer inn i arbeidslivet, at de blir værende der, og at de får den hjelpen de trenger for å bli værende. Dessverre har regjeringen så langt inntatt en vente-og-se-holdning.
Regjeringen Solberg børstet støv av kompetansepolitikken og la fram kompetansereformen Lære hele livet, hvor målet var at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger, og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes. Tilbud som treparts bransjeprogrammer, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene gjorde det enklere for flere å fullføre videregående opplæring og å styrke kompetansen for både arbeidsledige, permitterte og sysselsatte. Dette har gitt flere nye og fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Solberg-regjeringen var tydelig på at kompetansereformen må utvikles og forsterkes i årene som kommer.
Også på dette området har Støre-regjeringen satt politikken i revers. Det er kuttet i tiltaksplasser, og flere av programmene er svekket de to siste årene. Samtidig øker behovene for omstilling og kompetanse både i og utenfor arbeidslivet. Det er bekymringsfullt å se regjeringen Støres vente-og-se-holdning i kompetansepolitikken. Det har nå gått to og et halvt år uten at regjeringen har kommet med noe annet enn utredninger og frampek om at det vil komme noe.
Spørsmålet er: Hvorfor tar det så lang tid for regjeringen å komme med konkrete tiltak i kompetansepolitikken?