Spørsmål
Andreas Sjalg Unneland (SV): Januar 2024 har vært en mørk måned. Vi teller ni drapssaker med i alt tolv ofre. 30 år gamle Rahavy – som bønnfalt politiet gjentatte ganger om voldsalarm og fikk avslag hver gang, selv om mannen trolig brøt besøksforbudet mer enn hundre ganger – fikk ikke hjelp. Hun ble drept av ekskjæresten sin. 33 år gamle Tina – som hadde voldsalarm – ble funnet død i en utbrent bil, og mannen hun har to barn med, har erkjent straffskyld. På Nes ble en liten baby, sammen med sin mor og tante, drept av bestefaren, som selv ringte politiet.
Partnerdrap er de vanligste drapene i Norge. Det er i stor grad varslede drap. De fleste gjerningspersonene og ofrene har vært i kontakt med politiet, helsevesenet og øvrig hjelpeapparat i forkant av drapet. Ved syv av ti partnerdrap er det kjent at det har vært utøvd vold i forholdet på forhånd.
I 2013 ble politiet pålagt å vurdere risiko i alle partnervoldssaker. Ifølge Politidirektoratet er det bare gjort i seks av ti saker. Ifølge forsker Solveig Bø Vatnar er trolig det reelle antallet halvparten av dette. Forsker Jane Dullum har problematisert at det ikke finnes noe landsdekkende system hos politiet for registrering av antall ilagte besøksforbud, antall brudd på dette samt hvordan brudd håndteres. Hun påpeker også at den største utfordringen for at besøksforbud skal fungere som et effektivt beskyttelsestiltak, er håndhevingen. Brudd på besøksforbud får ikke konsekvenser, og hvis det er konsekvenser, kommer det for sent.
I Debatten på NRK 9. januar svarte Håkon Skulstad, assisterende direktør i Politidirektoratet, på kritikken om at det ikke gjøres nok i disse sakene, at det er behov for en kulturendring i politiet. Hvordan vil ministeren sikre en kulturendring i politiet, sånn at de foretar risikovurdering, at et brudd på besøksforbud får konsekvenser, og at vi klarer å beskytte dem som risikerer å bli drept av partneren sin?