Spørsmål
Kari Elisabeth Kaski (SV): Fredag i forrige uke kom det nok en gang nye tall som viser at bankene har fortsatt å øke marginene sine, særlig utlånsmarginene på nye boliglån. Bankene håver rett og slett inn på sentralbankens renteøkning og velter hele byrden over på lånekundene.
Rekordresultatene og -tallene taler for seg selv. I fjor ble det samlede resultatet for bankene etter skatt på 88,5 mrd. kr, en økning på over 17 mrd. kr fra 2022. Det er mer enn hele forsvarsbudsjettet på 82 mrd. kr. Samtidig er nesten en av seks husholdninger bekymret for de økte boutgiftene, og mange merker de høye renteutgiftene på økonomien sin. Over 100 000 norske hjem må velge mellom strøm eller mat, eller oppsøke matkø. Stadig flere dropper tannlegebesøk eller annen nødvendig helsehjelp, eller må si nei til fritidsaktiviteter for ungene.
Det er familier med barn som rammes hardest av de økte renteutgiftene. Det er fra disse familiene bankene henter de enorme overskuddene sine. Bankene tjener penger på forskjellen mellom renter som de får på penger i banken, og renter på boliglån. Når folk har store lån, kan selv små renteforskjeller gi enorme renteinntekter til banken, og nordmenn er et folkeslag med nettopp store lån – så store at vi er i verdenstoppen på gjeld. Det, i kombinasjon med differansen mellom renter på lån og innskudd, gir enorme overskudd til bankene.
Bankmarkedet i Norge er dominert av noen få, store aktører. Bankene i Norge har høyere markedskonsentrasjon enn tilfellet er i land som Sverige og Danmark. Spørsmålet mitt til finansministeren er derfor: Hvordan skal finansministeren og regjeringen sikre bedre konkurranse i bankmarkedet, for å motvirke de enorme overskuddene i bankene på bekostning av folk flest?