Stortinget.no
Hopp til innhald
Saker
Saker og publikasjonar
Finn saken
Finn sak etter status
Til behandling
Behandla
Venta frå regjeringa
Finn sak etter type
Budsjettsak
Alminneleg sak
Lovsak
Finn sak etter tema
Spørsmål
Spørjetimespørsmål m.m.
Interpellasjonar
Skriftlege spørsmål og svar
Publikasjoner
Grunnlovsframlegg
Representantframlegg
Innstillingar
Dokumentserien
Innberetningar
Referat
Statsbudsjettet
Statsbudsjettet 2024
Statsbudsjettet 2023
Statsbudsjettet 2022
Statsbudsjettet 2021
Statsbudsjettet 2020
Vedteke budsjett
Tidlegare statsbudsjett
Vedtak
Stortingsvedtak
Grunnlovsvedtak
Lovvedtak og lovmerknader
Vedtak i korthet
Historiske dokumenter tilbake til 1814 finner du her:
Stortingsforhandlinger 1814–2005
Lukk
Representantar og komitear
Representantar og komitear
Stortingets presidentskap
Representantene
Dagens møtande
Innvalde frå 1945 -
Biografiar
Salplassering
Om representantene
Representantordninger
Interparlamentariske delegasjoner
Delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid
Delegasjonen til det parlamentariske partnerskap Asia-Europa (ASEP) og ASEANs interparlamentariske forsamling (AIPA)
Den interparlamentariske union (IPU)
EFTA og EØS
Europaparlamentet
Europarådets parlamentarikarforsamling
Konferanse om EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk
NATOs parlamentarikarforsamling
Nordisk råd
OSSEs parlamentarikerforsamling (OSSE PA)
Regjeringen
Komiteene
Arbeids- og sosialkomiteen
Energi- og miljøkomiteen
Familie- og kulturkomiteen
Finanskomiteen
Helse- og omsorgskomiteen
Justiskomiteen
Kommunal- og forvaltingskomiteen
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Næringskomiteen
Transport- og kommunikasjonskomiteen
Utdannings- og forskingskomiteen
Utanriks- og forsvarskomiteen
Europautvalet
Andre faste komitear
Historiske komitear
Partiene
Politiske parti på Stortinget
Arbeidarpartiet
Høgre
Senterpartiet
Framstegspartiet
Sosialistisk Venstreparti
Raudt (R)
Venstre
Miljøpartiet Dei Grøne
Kristeleg Folkeparti
Pasientfokus (PF)
Historiske parti
Valgdistrikter
Aust-Agder
Vest-Agder
Akershus
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Telemark
Troms
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Vestfold
Østfold
Lukk
Kva skjer?
Kva skjer på Stortinget?
Stortinget akkurat nå
Talerliste
Nett-TV
Radio Stortinget
Videoarkiv
Stortingsmøter
Dagsorden
E-postvarsel/RSS
Høringer og skriftlige innspill
Reiser
EU/EØS-informasjon
EU/EØS-nytt
Antatt EØS-relevante rettsakter
Europautvalget
Presse
Om pressemeldingar frå Stortinget
Akkreditering for pressen
Presselosjen
Regler for fotografering og filming i Stortinget
Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Nyhetsbrev: EU/EØS-nytt
Nyhetsbrev om antatt EØS-relevante rettsakter
Nyhetsbrev for lærere
Kurs
Eidsvolls plass
Se stortingsmøtene fra publikumsgalleriet
Lukk
Om Stortinget
Om Stortinget
Storting og regjering
Kort om Stortinget
Regjeringsdanning
Folkestyret
Fordeling av makt
Parlamentarismen i dag
Saksgangen
Valg og konstituering
Stortingsval
Konstituering
Om fullmaktskomiteen
Om valkomiteen
Høgtidleg opning av Stortinget
Kontakt oss
Organisering
Presidentskapet
Partigruppene
Fagkomiteane
Internasjonalt samarbeid
Dei eksterne organa til Stortinget
Lover og instrukser
Stortingets historie
Landslovjubileet 2024
Bildegalleri
Stortingets kunstsamling
Arbeidet
Anmodningsvedtak
Lovarbeidet
Budsjettarbeidet
Kontrollverksemda
Riksrett
Komitéarbeidet
Politisk arena
Voteringar
Spørsmål og spørjetimen
Komitéhøyringar
EU/EØS-arbeidet
Stortinget og media
Publikasjonane
Stortingets designhåndbok
Stortinget undervisning
Besøks- og formidlingstilbud til skoler
Besøks- og formidlingstilbud til publikum
Åpne data fra Stortinget
Administrasjonen
Avdelingar og seksjonar
Årsrapportar
Miljøarbeidet på Stortinget
Notater fra utredningsseksjonen
Strategi for Stortingets administrasjon
Kommunikasjonsstrategi for Stortingets administrasjon
Stortinget på sosiale medier
Postjournal og innsyn
Stilling ledig
Lukk
NOR/ENG
Norsk
Engelsk
Søk
Søketips
Søk
Lukk
Søk
Meny
Søketips
Søk
Lukk
Du er her:
Framsida
Saker og publikasjonar
Stortingsforhandlingar 1814–2005
Saksliste
Del
Facebook
X/Twitter
E-post
Skriv ut
Meld feil
Saksliste
Sjå også
REGJERINGEN OVERSENDT (
1985/86-1988/89
), (
1989/90-1992/93
), (
1993/94-1996/97
), (
1997/98-2000/2001
)
Tema: Regjeringen oversendt (1981/82-1984/85)
Vel sesjon
Alle
Storting 1981/1982
Storting 1982/1983
Storting 1983/1984
Storting 1984/1985
Søk i hovudregistera
Alle sesjonar (41 - 60 av 432)
Storting 1981/1982
41. Fra Carl I. Hagen: Det henstilles til Regjeringen å øke R-direktoratets bruk av private konsulenter istedenfor å øke antatt egne konsulenter.»
42. Fra Carl I. Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å fremme en melding om rasjonaliserings- og effektivitetsarbeidet i Staten.»
43. Fra Carl I. Hagen: Det henstilles til Regjeringen å vurdere: 1. Opphevelse av konsesjonsplikten for personregistre og satsing på vanlige lover og regler med selvkontroll, men med straffansvar. 2. Frigjøring av Datatilsynet fra Justisdepartementet. 3. Innføring av strenge regler for sammenkobling av registre og like plikter for offentlige som private registre. 4. Tilintetgjørelse av innholdsfortegnelsen over personregistre.»
44. Fra Carl I. Hagen: Om vedtak til lov om endring i lov av 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel. I. § 5. Pkt. 5 skal lyde: Motorvogn eller vogntog som har ei godkjend totalvekt på 18 tonn eller meir, eller eit lastevolum på 40 m3 eller meir, må ikkje føre gods frå meir enn 7 oppdragsgjevarar på den einskilde transporten med mindre det ligg føre ein transportavtale som departementet har godteke, mellom løyvehavaren og ei bestemt gruppe oppdragsgjevarer. Pkt. 6, oppheves. II. Denne lov trer i kraft straks.»
45. Fra Carl I. Hagen: «Om vedtak til lov om endring av lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odels- og åsetesretten. I. I lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odels- og åsetesrett skal det gjøres følgende endringer: § 21 første ledd skal lyde: Vil ein odelsrettshavar løyse ein eigedom på odel frå ein yngre bror eller syster som har overtatt den av foreldra, kan retten nekte løysing, når det etter det som ligg føre ville vere urimeleg om den eldre fekk drive den yngre bort. Omsyn kan mellom anna takast til om den eldre har vore fråverande i lenger tid og driv eit anna yrke som han gjennom skulegang eller i praksis har utdanna seg for, medan den yngre har vore heime og hjelpt til på garden og må reknast for skikka til å drive den. § 52 femte ledd skal lyde: Vil det i sælege tilfelle føre til urimelege resultat å følgja den vanlege åsetesrekkefølgja, kan retten ta anna avgjerd ut frå dei omsynsmåtar som er nemnde i & 21. Saka skal i så fall førehavast i søksmåls former og med domsmenn. II. Denne lov trer i kraft straks.»
46. Fra Carl I. Hagen: «Om vedtak til lov om endring i straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 med endringer sist ved lov av 12. juni 1981. I. § 162 første ledd skal lyde: Den som til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter ulovlig overdrar eller medvirker til å overdra stoff som etter lov eller regler fastsatt med heimel i lov anses som narkotika, straffes med fengsel inntil 21 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraff. II. Denne lov trer i kraft straks.»
47. Fra Carl I. Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag til endring av petroleumsskattelovene slik at det kan innføres en norsk pris på norsk olje brukt i Norge.»
48. Fra Carl I. Hagen: «Regjeringen bes øyeblikkelig innfri kravet fra Norsk Hjelpepleierforbund om at hjelpepleiere plasseres ett lønnstrinn høyere enn pleiemedhjelpere, idet hjelpepleierne i dag er plassert for lavt i forhold til andre grupper i regulativet.»
49. Fra Carl I. Hagen: «I. I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer: § 3-5, pkt. 1 skal lyde: Til trygdet som arbeider i annens tjeneste ytes sykepenger med 90 pst. av inntektsgrunnlaget som nevnt i § 3-4 første ledd bokstav A. § 3-5, pkt. 2, skal lyde: Sykepengene skal ytes av arbeidsgiveren i et tidsrom av inntil 10 dager etter bestemmelsene i § 3-6, 3-8. Dette tidsrom kalles arbeidsperiode. § 3-6, pkt. 3, første ledd: Arbeidsgivertrygden regnes fra og med tredje hele sykefraværsdag i hvert enkelt tilfelle. Dersom arbeidstakeren etter å ha vært fraværende p. g. a.sykdom på nytt blir arbeidsufør innen 14 dager, medregnes den tidligere fraværsperiode ved beregningen av arbeidsgiverperioden. Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode før arbeidstakeren har vært arbeidsfør i minst 14 dager. II. Denne lov trer i kraft straks.»
50. Fra Carl I. Hagen: «Om vedtak til lov om endring av bygningsloven av 18. juni 1965 med endringer sist i lov av 17. desember 1976 nr. 100. § 17 B. Fylkesplanvedtaket, annet ledd skal lyde: Vedtekten kan gjøres gjeldende for et tidsrom for inntil 10 år. § 19. Regionalplanvedtekt, annet ledd skal lyde: Vedtekten kan gjøres gjeldende for et tidsrom av inntil 10 år. § 21. Generalplanvedtekt, fjerde ledd skal lyde: Vedtekten kan gjøres gjeldende for et tidsrom av inntil 10 år. § 33. Midlertidig forbud mot deling og byggearbeid m.v. siste ledd, oppheves. § 40. Tidspunkter for ekspropriasjon, skal lyde: Ekspropriasjon som kommunen etter denne loven kan foreta uten særskilt samtykke fra departementet, kan skje etter hvert som hensynet til ekspropriasjonsformålet tilsier det. § 42. Grunneiers rett til å kreve innløsning, annet ledd skal lyde: Krav etter første ledd må være sått fram seinest 3 år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 27 nr. 5, eller vedtak etter § 28 nr. 3 eller 4 er gjort kjent. Tredje ledd skal lyde: Er grunnen bebygd, har eieren (festeren) det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i såfall være satt fram seinest 3 år etter dette tidspunkt. § 82. Sportshytter, sommerhus og kolonihagehus, annet og tredje ledd, oppheves. § 95. Behandlingen av søknaden i bygningsrådet, pkt. 1 skal lyde: Bygningsrådet skal snarest mulig behandle og avgjøre søknaden, dog senest innen ett år fra søknadens innlevering. Dersom denne frist oversittes av bygningsrådet, anses søknaden for innvilget. § 96. Bortfall av byggetillatelse, skal lyde: Er arbeidet ikke satt igang seinest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. II. Denne lov trer i kraft straks.»
51. Fra Carl I. Hagen: «Om vedtak til lov om endring i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. I. Kap. IX. Arbeid av barn og ungdom. § 36 Legeundersøkelse av unge arbeidstakere, skal lyde: Før noen under 16 år nyttes til arbeid som går inn under denne loven, må det ved legeundersøkelse være fastslått at det fra medisinsk synspunkt ikke er noe til hinder for at de tar arbeide. Arbeidstaker under 16 år skal legeundersøkes med regelmessige mellomrom, og minst 1 gang i året. Når arbeidet stiller særlige krav til arbeidstakerens helse eller fysiske egenskaper, kan direktoratet for arbeidstilsynet fastsette at bestemmelsene i 1. og 2. ledd skal gjelde tilsvarende for arbeidstakere mellom 16 og 19 år. § 36 4. og 5. ledd, opprettholdes. § 37 Forbud mot nattarbeid, 1. ledd skal lyde: Arbeidstakere under 16 år skal ha en arbeidsfri periode på minst 10 timer mellom 2 arbeidsperioder. Den arbeidsfrie periode skal alltid omfatte tidsrommet mellom kl. 21.00 og kl. 07.00 for arbeidstakere under 16 år. § 39 Årlig fritid for skoleelever, skal lyde: Den som er under 16 år og som går på skole skal ha minst 4 ukers fritid i året, hvorav minst 3 uker i sommerferien. § 42 Nattarbeid, første ledd skal lyde: Arbeid mellom kl. 23.00 og kl. 05.00 er nattarbeid, og må ikke drives i andre tilfelle enn dem som er nevnt i denne og neste paragraf. § 43 Nattarbeid etter særskilt tillatelse etter avtale, pkt. 1 skal lyde: Nattarbeid etter avtale med tillitsvalgte. Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren slutte skriftlig avtale med arbeidstakernes tillitsvalgte om utføring av nattarbeid i inntil 12 uker om gangen, men sammenlagt ikke over 24 uker i kalenderåret. § 50 Mengden av overtidsarbeid, pkt. 1, alminnelig regel, annet ledd, skal lyde: Overtidsarbeide må sammen med den alminnelige arbeidstid ikke medføre en samlet arbeidstid på over 16 timer på en enkelt dag for noen arbeidsdager. Overtidsarbeid må ikke overstige 20 timer i en enkelt uke og ikke overstige 50 timer i 4 sammenhengende uker og 400 timer i kalenderåret. Pkt. 2. Utvidet overtid etter avtale med tillitsvalgte, første ledd, skal lyde: Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakeren for inntil 8 uker slutte skriftlig avtale om overtidsarbeid inntil 30 timer pr. uke, men slik at det samlede overtidsarbeid i perioden ikke overstiger 80 timer. I avtalen kan det fastsettes at den samlede arbeidstid kan være inntil 18 timer for en enkelt dag når den enkelte arbeidstaker er villig. Pkt. 3. Utvidet overtid etter vedtak i arbeidsmiljøutvalget, skal lyde: Arbeidsmiljøutvalget kan gjøre vedtak om overtidsarbeid inntil 30 timer pr. uke for et tidsrom på inntil 3 måneder, men slik at ovetidsarbeidet ikke overstiger 80 timer i 4 sammenhengende uker. Arbeidsmiljøutvalget kan gjøre vedtak om overtidsarbeid i inntil 600 timer i kalenderåret for navngitte arbeidstakere som er villige til å påta seg utvidet overtidsarbeid. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak må være enstemmig for å være gyldig. Pkt. 4. Utvidet overtid etter tillatelse fra arbeidstilsynet, skal lyde: I særlige tilfeller kan arbeidstilsynet tillate overtidsarbeid inntil 40 timer pr. uke, og at overtidsarbeid utgjør mer enn 400 timer i kalenderåret. Før samtykke gis, skal bruken av overtid utover lovens alminnelige ramme drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene skal vedlegges søknaden. Direktoratet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. § 51. Hvilepauser og fritid, pkt. 2, daglig fritid, skal lyde: Arbeidstiden må ordnes slik at arbeidstakeren får en arbeidsfri periode på minst 8 timer mellom 2 arbeidsperioder. Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale og går inn under § 46 nr. 4 bokstav A, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte slutte skriftlige avtaler om arbeidsfrie perioden skal gjøres kortere på søndager, men ikke kortere enn 6 timer. I særlige tilfelle kan arbeidstilsynet samtykke i at den arbeidsfrie perioden gjøres kortere. II. Denne lov trer i kraft straks.»
52. Fra Carl I. Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om å oppheve ordningen med statsgaranterte lån i Norges Bank for tilvirkning og omsetning av fisk.»
53. Fra Carl I. Hagen: «Regjeringen bes foreta en total vurdering av skattevilkårene for ulike spareformer, nemnder ordinær banksparing, innføring av fri rentedannelse, opphevelse av offentlig detaljstyring av kredittmarkedet og sterk økning av private kredittforetaks rett til å legge ut obligasjonslån.»
54. Fra Carl I. Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om omdannelse av Garantiinstituttet for Eksportkreditt til et garantiinstitutt som baserer sin virksomhet på premieinnbetaling, bevilgninger fra staten og eventuelt andre inntekter med dekning i et system med fondsopplegg for de garantier som gis.»
55. Fra Carl I. Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å få vurdert om den nuværende ordning med totale garantirammer på over 20 milliarder kroner som gis for forskjellige eksportrettede tiltak er i overensstemmelse med et forsvarlig bevilgningsreglement.»
56. Fra Carl I. Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om å avvikle den nuværende ordning med statsgaranti på særlige vilkår ved eksport til utviklingsland og statsgaranti ved investeringer i utviklingsland, samt forandre prinsippene for bruk av norske u-hjelpsmidler, slik at norske bedrifter sikres kontrakter for varer og tjenester som kan benyttes ved u-hjelpsprosjekter betalt av norske u-hjelpsmidler.»
57. Fra Carl I. Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om: 1. Opphevelse av boligbyggelags vetorett over sine tilknyttede borettslags vedtekter. 2. Opphevelse av boligbyggelagenes beskyttede forretningsførselsmonopol for sine tilknyttede borettslag. 3. En sterk reduksjon i detaljkravene til reguleringsplaner og opphevelse av krav om region- og generalplaner. 4. En gradvis opphevelse av all husleieregulering ferdig gjennomført innen utgangen av 1984. 5. En gjeninnføring i lovverket av prinsippet om at en grunneier skal ha rett til utbygging av sin eiendom eller rett til å kreve innløsning fra det offentlige. 6. Innføre klare tidsfrister i bygningsloven og andre boliglover for myndighetenes tid til behandling av søknader. 7. En opphevelse av de lovregler som gir kommunale myndigheter adgang til å regulere omsetning og bruk av boliger. 8. En opphevelse av alle lovbestemmelser om forkjøpsrett, også for kommuner. 9. Skattefrihet for inntekt ved salg av tomter. 10. En nedbygging av generelle subsidieordninger og innføre selektive behovsprøvede tilskuddsordninger.»
58. Fra Carl I. Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å drøfte bruk av anbudsmetoden ved tildeling av blokker på norsk kontinentalsokkel i Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon for statsbudsjettet 1983.»
59. Fra Guttorm Hansen: «På bakgrunn av den utvikling som har funnet sted siden den nå gjeldende strategi ble utformet, anmodes Regjeringen om å ta opp i NATOs råd spørsmålet om å nedsette et utvalg for å vurdere NATOs atomstrategi.»
60. Fra Guttorm Hansen: «Stortinget ber Regjeringen om å stevne den tyrkiske regjering for den europeiske menneskerettighetskommisjonen.»
Første
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
Neste
Siste