I Stortingets møte 29. april 2010 ble det gjort slikt
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
(finansavtaleloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
(4) For kreditt der kredittgiveren er
en kommune eller en fylkeskommune, gjelder kapittel 3 i loven. Kapittel
4 i loven gjelder for kausjoner for slike kreditter.
§ 1 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Ved kreditt til en forbruker gjelder denne
loven kapittel 3 enhver som gir kreditt som ledd i næringsvirksomhet.
Ved kreditt mellom næringsdrivende som ikke omfattes av § 1 første
ledd, gjelder bare §§ 52, 53 og 54 a i loven.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 2 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i kapittel 3 kan ikke fravikes til skade
for kredittkunden dersom kredittkunden er
en fysisk person, og lån eller lignende kreditt er sikret ved pant
i et formuesgode som tilhører kredittkunden uten
at godet hovedsakelig er knyttet til kredittkundens næringsvirksomhet.
I § 3 skal overskriften lyde:
§ 3 Rettsvalg
§ 3 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Det kan ikke avtales at rettsreglene i en
stat utenfor EØS skal anvendes på en kredittavtale som har nær tilknytning
til EØS-statenes territorium, dersom forbrukeren ved dette får en
dårligere rettsbeskyttelse enn etter loven her.
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Kredittavtaler mv.
§ 44 skal lyde:
§ 44 Virkeområde
(1) Dette kapitlet gjelder for kredittavtaler
mellom en kredittgiver og en kredittkunde.
(2) Kapitlet gjelder ikke for
a)kredittavtale der
kreditten gis rente- og kostnadsfritt, og kredittavtale som innebærer
en rente- og kostnadsfri henstand med betalingen av en eksisterende
forpliktelse
b)kredittavtale der kreditten
gis av en arbeidsgiver til en arbeidstaker som ledd i en bibeskjeftigelse, og
hvor kreditten gis rentefritt eller med en effektiv rente som er
lavere enn markedsrentene, og som generelt ikke tilbys til allmennheten
c)kredittavtale som er resultat
av rettsforlik.
(3) For kredittavtale i form av kassakreditt eller annen
rammekreditt der kreditten skal betales tilbake etter påkrav eller
innen tre måneder, gjelder bare bestemmelsene i § 44 a, § 45, §
46 første ledd bokstav a og b og annet og tredje ledd, § 46 a annet
til åttende ledd, § 46 b, § 47, § 48 første, tredje, fjerde og femte ledd,
§ 48 a første ledd, § 49, § 50, § 51, § 51 b tredje ledd annet punktum,
§ 52, § 54 a, § 54 b, § 55, § 56 og § 56 a.
(4) For kredittavtale i form av overtrekk gjelder bare
bestemmelsene i § 44 a, § 48 b og § 56 a.
(5) For kredittavtale der kredittkunden utelukkende
hefter med en gjenstand som på avtaletidspunktet blir deponert hos
kredittgiveren, gjelder bare §§ 46 a og 47.
(6) Har en institusjon stilt garanti e.l. for
lån til en forbruker, gjelder §§ 48 og 52 tilsvarende i forholdet mellom
institusjonen og forbrukeren så langt de passer.
(7) Kapitlet gjelder ikke for avtale om faktoring eller
avtale om leiefinansiering der det ikke er avtalt en plikt for leieren
til å bli eier. Kongen kan gi forskrift om forbrukerleie som i realiteten
tjener til å sikre et avhendingsvederlag, eller som ellers i det
vesentlige fyller samme økonomiske funksjon som salg av varer på
kreditt, selv om det ikke er avtalt en plikt for leieren til å bli
eier. I forskriften kan det gis bestemmelser om ufravikelighet etter
§ 2, opplysningsplikt på tilsvarende vilkår som i §§ 46 og 46 a,
forskuddsleie på tilsvarende vilkår som minste kontantinnsats etter §
56 b, oppsigelsesrett for leietakeren og oppgjøret ved eventuelt
eierskifte. § 47 gjelder tilsvarende ved avtaler om forbrukerleie.
Ny § 44 a skal lyde:
§ 44 a Definisjoner
I dette kapitlet menes med
a)kredittavtale:
en avtale der en kredittgiver gir en kredittkunde kreditt i form
av betalingsutsettelse, lån, kassakreditt eller annen tilsvarende
form for kreditt
b)kassakreditt eller annen
rammekreditt: en uttrykkelig kredittavtale der en kredittgiver stiller
midler til rådighet for en kredittkunde som overstiger løpende saldo
på kredittkundens løpende konto
c)overtrekk: en stilltiende
aksept av overtrekk der en kredittgiver stiller midler til rådighet
for en kredittkunde som overstiger løpende saldo på kredittkundens
løpende konto eller kassakreditt
d)kredittkunde: en fysisk eller
juridisk person som gis kreditt av en kredittgiver
e)kredittgiver: en fysisk eller
juridisk person som nevnt i eller i forskrift fastsatt i medhold
av § 1 første, annet, fjerde, femte eller sjette ledd som gir kreditt
til en kredittkunde
f)kredittformidler: en fysisk
eller juridisk person som ikke opptrer som kredittgiver, og som
mot vederlag og som ledd i utøvelsen av sin næringsvirksomhet presenterer
eller tilbyr kredittavtaler, bistår kredittkunder ved å utføre annet
forberedende arbeid med sikte på inngåelse av kredittavtale, eller
inngår kredittavtale med kredittkunder på kredittgiverens vegne
g)effektiv rente: kredittkostnadene
uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet i samsvar med matematisk
formel som fastsettes av Kongen i forskrift
h)kredittkostnadene: alle kostnader,
herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som
kredittkunden skal betale i forbindelse med kreditten
i)samlet kredittbeløp: summen
av beløp som blir stilt til disposisjon i henhold til en kredittavtale
j)nominell rente: rentesats
som blir anvendt på årsbasis på utnyttede kredittmuligheter
k)totalbeløp: summen av samlet
kredittbeløp og kredittkostnadene
l)varig medium: enhver innretning
som gjør det mulig for kredittkunden å lagre informasjon som er
rettet personlig til kredittkunden på en måte som tillater fremtidig
søking i et tidsrom tilpasset formålet med informasjonen, og som
gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen
m)tilknyttet kredittavtale:
en kredittavtale der aktuell kreditt utelukkende tjener til å finansiere
en avtale om levering av spesifikke varer eller tjenesteytelser
og kredittavtalen og avtalen om levering objektivt sett utgjør en
kommersiell helhet. Kommersiell helhet foreligger når leverandøren selv
finansierer forbrukerens kreditt, eller, dersom finansieringen skjer
gjennom tredjeperson, når kredittgiveren i forbindelse med inngåelsen eller
forberedelsen av kredittavtalen gjør bruk av leverandørens tjenester,
eller når den spesifikke varen eller tjenesteytelsen er uttrykkelig
angitt i kredittavtalen.
§ 45 skal lyde:
§ 45 Overdragelse
(1) Når en finansinstitusjon eller lignende institusjon
som nevnt i § 1 annet ledd eller en kommune eller fylkeskommune
er kredittgiver, kan kredittgiverens fordring bare overdras til
en finansinstitusjon eller til en lignende institusjon som nevnt
i § 1 annet ledd bokstav a, d, e eller f, med mindre kredittkunden
særskilt samtykker til at fordringen overdras til andre.
(2) Når kredittgiverens fordring overdras,
gjelder bestemmelsene i dette kapitlet tilsvarende i forholdet mellom kredittkunden og
den som fordringen blir overdratt til, når ikke annet er fastsatt
i lov.
(3) Kredittgiveren skal underrette
kredittkunden om overdragelsen, med mindre kredittgiveren,
etter avtale med og på vegne av den som fordringen er overdratt
til, opptrer som kredittgiver overfor kredittkunden.
§ 46 skal lyde:
§ 46 Opplysningsplikt ved markedsføring av kredittavtale
(1) Enhver form for markedsføring av kredittavtaler
skal inneholde opplysning om
a)kredittkostnadene,
herunder effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil
b)samlet kredittbeløp
c)kredittavtalens løpetid
d)kontantprisen og størrelsen
på en eventuell forskuddsbetaling, dersom det er tale om kreditt
i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse
e)totalbeløp og størrelsen
på eventuelle avdragsbetalinger
f)en eventuell forpliktelse
for kredittkunden til å inngå avtale om en aksessorisk tjenesteytelse, dersom
kostnadene ved den aksessoriske avtalen ikke kan beregnes på forhånd.
(2) Standardopplysningene nevnt i første ledd
skal gis på en tydelig måte ved hjelp av et representativt eksempel.
(3) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om markedsføring
av kredittilbud.
Nåværende § 46 blir ny § 46 a og skal lyde:
§ 46 a Opplysningsplikt forut for inngåelse av
kredittavtale
(1) I god tid før forbrukeren blir bundet av en
kredittavtale, skal kredittgiveren gi forbrukeren følgende opplysninger
om
a)kredittgiverens
og, dersom kredittgiveren gjør bruk av kredittformidler, kredittformidlerens navn
og geografiske adresse
b)kredittype
c)samlet kredittbeløp
d)vilkårene for å utnytte kredittmuligheten
e)kredittavtalens løpetid
f)størrelse, antall og hyppighet
av de betalinger som forbrukeren skal foreta, og hvordan betalingene
i tilfelle blir fordelt til nedbetaling av forskjellige utestående
saldoer med forskjellige renter
g)totalbeløp
h)varen eller tjenesteytelsen
og dens kontantpris, såfremt det er tale om tilknyttet kredittavtale
eller kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk
vare eller tjenesteytelse
i)sikkerhet som kreves
j)vilkår om at betalinger som
forbrukeren foretar, ikke umiddelbart fører til tilsvarende amortisering
av det samlede kredittbeløp, men tjener til å bygge opp kapital
på vilkår som fastsatt i kredittavtalen eller aksessorisk avtale,
og at en slik kredittavtale ikke garanterer tilbakebetaling av samlet
utnyttet kredittbeløp i henhold til kredittavtalen, med mindre slik
garanti har blitt stilt
k)nominell rente, eventuell
indeks eller referansesats som skal benyttes på opprinnelig avtalt
nominell rente, og tidspunkter, vilkår og prosedyrer for endring
av nominell rente
l)effektiv rente, jf. § 44
a bokstav g, illustrert med et representativt eksempel som angir
alle de antakelser som er lagt til grunn for beregningen av prosentsatsen
m)kostnader forbundet med inngåelse
av avtale om forsikring vedrørende kreditten eller annen aksessorisk
tjenesteytelse, såfremt inngåelse av slik avtale er et vilkår for
å oppnå kreditten på annonserte vilkår
n)kostnader forbundet med åpning
av konto til registrering av både betalingstransaksjoner og utnyttelse
av kredittmuligheten, såfremt åpning av slik konto er en betingelse
for kreditten, samt kostnader ved anvendelse av et betalingsmiddel
i forbindelse med både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten
o)andre kostnader i forbindelse
med kredittavtalen
p)vilkårene for endring av
kostnader nevnt i bokstav k til o
q)gjeldende forsinkelsesrente
og andre kostnader ved mislighold, samt eventuelle andre rettslige konsekvenser
av manglende betaling
r)hvorvidt forbrukeren har
angrerett
s)retten til førtidig tilbakebetaling
og kredittgiverens eventuelle rett til kompensasjon ved førtidig tilbakebetaling,
og hvordan denne kompensasjonen fastsettes i overensstemmelse med
§§ 53 og 54
t)forbrukerens rett etter §
46 b tredje ledd til omgående og vederlagsfri underretning om resultatet
av søk i database som har blitt foretatt for å vurdere hans eller
hennes kredittverdighet, såfremt søknad om kreditt blir avslått
på grunnlag av slikt søk
u)forbrukerens rett til, etter
forespørsel og vederlagsfritt, å få utlevert kopi av utkast til
kredittavtale
v)forbrukerens frist for å
akseptere kredittavtale basert på opplysninger gitt i medhold av
denne bestemmelsen.
(2) I god tid før forbrukeren blir bundet av en
kredittavtale som nevnt i § 44 tredje ledd, skal kredittgiveren
gi forbrukeren opplysninger som nevnt i første ledd bokstav a, b,
c, e, k, l, o, p, q, t og v. I tillegg skal kredittgiveren opplyse
forbrukeren om vilkårene for oppsigelse av kredittavtalen. Dersom
kredittgiveren til enhver tid kan fremsette krav om tilbakebetaling
av hele kredittbeløpet, skal forbrukeren også opplyses om dette.
(3) Opplysningene etter første ledd skal gis på
papir eller annet varig medium ved bruk av formular. Opplysningene
etter annet ledd skal gis på papir eller annet varig medium og kan
gis ved bruk av formular eller på en annen måte som sikrer at alle
opplysningene er like fremtredende. Kredittgiveren anses å ha oppfylt
opplysningsplikten etter første og annet ledd og angrerettloven
§ 9 a første ledd første punktum dersom opplysninger er gitt forbrukeren
i samsvar med formularet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler
om gjennomføring og avgrensning av opplysningsplikten etter bestemmelsen
her, herunder om bruk og godkjenning av formular ved oppfyllelse
av opplysningsplikten.
(4) Hvis taletelefoni blir benyttet som kommunikasjonsmåte,
jf. angrerettloven § 7 a fjerde ledd, skal forbrukeren gis opplysninger
i samsvar med angrerettloven § 7 a fjerde ledd. Opplysninger om
kredittproduktets viktigste kjennetegn og kostnader ved kredittavtalen
skal likevel i det minste omfatte opplysninger som nevnt i denne
paragrafens første ledd bokstav c til h og k til l. Hvis taletelefoni
blir benyttet som kommunikasjonsmåte, og forbrukeren anmoder om
rammekreditt med øyeblikkelig virkning, skal forbrukeren gis opplysninger
som nevnt i denne bestemmelsens første ledd bokstav c, e, k, l,
o og p og annet ledd tredje punktum.
(5) Hvis kredittavtalen er inngått på forbrukerens oppfordring
ved bruk av fjernkommunikasjonsteknikk som ikke gjør det mulig å
oppfylle forpliktelsene etter første og annet ledd, herunder tilfeller
nevnt i fjerde ledd, skal kredittgiveren umiddelbart etter avtaleinngåelsen
gi forbrukeren opplysninger som nevnt i første og annet ledd.
(6) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt
i første og annet ledd skal være tilgjengelig for enhver kredittkunde
før kredittavtale inngås. Er kredittkunden forbruker, har han eller
hun etter forespørsel rett til å få utlevert kopi av utkast til
kredittavtale vederlagsfritt.
(7) Opplysningsplikten etter paragrafen her gjelder
også for en kredittformidler når oppdraget helt eller delvis er
knyttet til avtaler om kreditt. Opplysningsplikten gjelder likevel
ikke for leverandør av varer eller tjenester som opptrer aksessorisk
som formidler av kreditt. Dette berører ikke kredittgiverens forpliktelser
etter denne paragrafen.
(8) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om bruk
av bestemmelsen her for visse kredittavtaler.
Ny § 46 b skal lyde:
§ 46 b Kredittgiverens plikt til å vurdere
forbrukerens kredittverdighet
(1) Før kredittavtale inngås, skal kredittgiveren vurdere
forbrukerens kredittverdighet på grunnlag av fyllestgjørende opplysninger
innhentet hos forbrukeren og om nødvendig fra relevant database.
(2) Dersom partene avtaler å endre det samlede kredittbeløpet
etter inngåelsen av kredittavtalen, skal kredittgiveren oppdatere
sin finansielle informasjon om forbrukeren og igjen vurdere forbrukerens
kredittverdighet, jf. første ledd, før det skjer en vesentlig forhøyelse
av det samlede kredittbeløpet.
(3) Hvis en kredittsøknad avslås på grunnlag av kredittgiverens
søk i en database, skal kredittgiveren underrette forbrukeren omgående
og vederlagsfritt om resultatet av søket i databasen og om databasen.
Ny § 46 c skal lyde:
§ 46 c Kredittgiverens og kredittformidlerens plikt
til å gi forbrukeren fyllestgjørende
forklaringer
(1) Før kredittavtale inngås, skal en kredittgiver eller
en kredittformidler gi forbrukeren fyllestgjørende forklaring slik
at han eller hun er i stand til å vurdere om den foreslåtte kredittavtalen
passer til hans eller hennes behov og finansielle situasjon. Forklaringen
skal omfatte opplysningene som er gitt etter § 46 a første ledd,
kredittavtalens viktigste egenskaper og konsekvenser avtalen kan
få for forbrukeren, blant annet ved mislighold.
(2) Forklaringsplikten etter første ledd gjelder
likevel ikke for leverandør av varer eller tjenester som opptrer
aksessorisk som formidler av kreditt.
§ 47 skal lyde:
§ 47 Frarådingsplikt
(1) Dersom kredittgiveren, før kredittavtale inngås
med en forbruker eller kreditten utbetales eller salgsting overgis
til forbrukeren, må anta at økonomisk evne eller andre forhold på
forbrukerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå
fra å ta opp kreditten eller fra å gjennomføre kredittavtalen, skal kredittgiveren
underrette forbrukeren om dette. Slik underretning skal skje skriftlig.
Dersom underretningen gis før kredittavtale inngås, skal underretningen så
vidt mulig også gis muntlig. Dersom forbrukeren inngår kredittavtale
på tross av frarådingen, skal han ved signatur bekrefte at han er
kjent med at kredittgiveren skriftlig og muntlig har frarådet ham
å oppta kreditten.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for kredittformidler
som opptrer på vegne av kredittgiveren.
(3) Har kredittgiveren eller kredittformidleren ikke
frarådet forbrukeren å ta opp kreditten eller å gjennomføre kredittavtalen
i tilfeller hvor kredittgiveren og kredittformidleren er forpliktet
til det etter første eller annet ledd, kan forbrukerens forpliktelser lempes
for så vidt dette finnes rimelig.
§ 48 skal lyde:
§ 48 Kredittavtalens form og innhold
(1) Kredittavtalen skal være skriftlig. Er kredittkunden
forbruker, må avtalen være skriftlig og undertegnet av forbrukeren
for å være bindende, med mindre forbrukeren ikke ønsker å påberope
seg disse vilkårene. Kredittgiveren skal gi kredittkunden et eksemplar
av kredittavtalen eller på annen måte gjøre avtalen tilgjengelig
for kredittkunden.
(2) Kredittavtalen skal inneholde opplysninger som
bestemt i § 46 a første ledd bokstav a til s. Kredittavtale med
en forbruker skal i tillegg inneholde opplysninger om
a)vilkårene for utøvelse
av eventuell angrerett, herunder opplysninger om fristen for utøvelse
av slik rett, forbrukerens forpliktelse til å tilbakebetale benyttet
kreditt med renter i samsvar med § 51 b og det rentebeløp som påløper
per dag
b)forbrukerens rettigheter
etter § 54 b og vilkårene for utøvelse av disse
c)at forbrukeren vederlagsfritt
og når som helst i kredittavtalens løpetid kan kreve å få tilsendt
en nedbetalingsplan eller, dersom det er avtalt avdragsfrihet, en
oversikt over tidspunkter og betingelser for betaling av renter
og andre kredittkostnader, jf. § 48 a annet ledd
d)forbrukerens rettigheter
etter § 51 a og prosedyren for utøvelsen av disse
e)eventuell klageadgang og
adgang til utenrettslig tvisteløsning og vilkårene for bruk av slik
adgang
f)relevant tilsynsmyndighets
navn og adresse.
(3) Kredittavtale som nevnt i § 44 tredje ledd
skal inneholde opplysninger som bestemt i § 46 a første ledd bokstav
a til e, k, l, o og p og annet ledd annet og tredje punktum.
(4) Et vilkår som ikke er tatt inn i kredittavtalen, er
ikke bindende for kredittkunden med mindre kredittgiveren godtgjør
at vilkåret er vedtatt av kredittkunden.
(5) Er det overfor en forbruker ikke på forhånd gitt opplysninger
som nevnt i § 46 a første ledd bokstav p, jf.
annet ledd, kan forbehold i avtalen om å endre rente, gebyrer eller
andre kostnader ikke utøves til skade for forbrukeren før
etter tre år, med mindre det er klart at forbrukeren før
avtalen ble inngått var kjent med endringsadgangen. Dersom kredittgiveren på
forhånd har oppgitt rentesats overfor en forbruker uten å angi både
nominell og effektiv rente etter § 46 a første ledd bokstav k og
l, jf. annet ledd, skal den oppgitte renten i inntil tre år anses
som effektiv rente, med mindre det er klart at forbrukeren ikke
er villedet.
(6) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om krav
til innholdet i kredittavtalen.
Ny § 48 a skal lyde:
§ 48 a Opplysningsplikt under kredittforholdet
(1) Ved avtale om kreditt i form av kassakreditt
eller annen rammekreditt skal kredittgiveren med jevne mellomrom
sende skriftlig kontoutskrift til kredittkunden som inneholder følgende
opplysninger
a)perioden som kontoutskriften
dekker
b)størrelsen på benyttet kreditt
og datoene for bruk av kreditt
c)forrige kontoutskrifts saldo
og dato
d) ny saldo
e)datoene for kredittkundens
betalinger og størrelsen på disse
f)benyttet nominell rente
g)andre kredittkostnader som
har påløpt
h)det minimumsbeløp som kredittkunden
eventuelt er forpliktet til å betale.
(2) Ved andre kredittavtaler enn nevnt i første ledd
kan kredittkunden vederlagsfritt og når som helst i kredittavtalens
løpetid kreve å få tilsendt en nedbetalingsplan eller, dersom det
er avtalt avdragsfrihet, en oversikt over tidspunkter og betingelser
for betaling av renter og andre kredittkostnader.
Ny § 48 b skal lyde:
§ 48 b Overtrekk
(1) I tilfeller hvor det er en mulighet for å
overtrekke en konto, skal rammeavtalen inneholde opplysninger som
nevnt i § 46 a første ledd bokstav k. Kredittgiveren skal jevnlig
gi disse opplysningene på papir eller annet varig medium.
(2) Dersom det skjer vesentlig overtrekk på løpende
saldo i en periode som overstiger en måned, skal forbrukeren straks
underrettes på papir eller annet varig medium om overtrekket, overtrekkets
størrelse, nominell rente og andre omkostninger som påløper som
følge av overtrekket.
§ 49 skal lyde:
§ 49 Endring av kredittvilkårene
(1) Er partene enige om å endre kredittavtalen, gjelder §§
46 a og 48 tilsvarende så langt de passer.
(2) I kredittavtale med en forbruker
kan ikke kredittgiveren forbeholde seg rett til
ensidig å endre kredittvilkårene til skade for
forbrukeren, med unntak av økning av rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader.
Forbeholdet skal angi betingelsene for at endring kan foretas. Endring
av kredittvilkårene etter leddet her kan bare
iverksettes etter varsel i samsvar med § 50 og dersom
endringen er saklig begrunnet. Kongen kan i forskrift gi
nærmere regler om betingelsene for endring av kredittvilkårene til
kredittkundens skade.
(3) Ved fastsetting av rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader skal
det ikke skje urimelig forskjellsbehandling mellom kredittgiverens kunder.
(4) Når ikke annet avtales, skal avtalt løpetid på annuitetslån
beholdes når renten endres. Når kredittkunden er
forbruker, skal kredittkunden være varslet etter
§ 50 før avtale om forlenget løpetid ved økning av rentesatsen kan
inngås med kredittkunden.
§ 50 skal lyde:
§ 50 Varsel om endring av kredittvilkårene
(1) Kredittgiveren skal gi skriftlig varsel til
kredittkunden om ensidig endring av kredittvilkårene før endringen
trer i kraft. Varslet skal opplyse om hva endringen går ut på, hva
som er begrunnelsen for endringen, kundens rett til førtidig tilbakebetaling
og hvilke kostnader som påløper ved dette, jf. § 53.
(2) Endres rentesatsen, gebyrer eller andre kredittkostnader,
skal varslet inneholde opplysninger om nominell rente og effektiv
rente. Effektiv rente skal beregnes etter forholdene når endringen
settes i verk. Ved slik endring for avtale om nedbetalingslån, herunder
annuitetslån, skal varslet dessuten inneholde opplysninger om hvilken
betydning endringen vil få for lånets avdrags- og renteterminer
(kredittprofilen) frem til siste avdrag.
(3) Når kredittkunden er forbruker, kan endring av
vilkårene etter § 49 annet ledd settes i verk tidligst seks uker
etter at kredittgiveren har sendt skriftlig varsel til forbrukeren
som bestemt i denne paragrafens annet ledd. Kortere frist kan benyttes
når endring i rentesatsen skjer som en følge av at det er inntruffet en
vesentlig endring i pengemarkedsrenten, obligasjonsrenten eller
det generelle nivået for institusjonenes innlån.
(4) Tredje ledd gjelder ikke for kreditt hvor
rentesatsen, gebyrer eller andre kredittkostnader bare
kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen.
For slik kreditt skal kredittgiveren
a) senest seks uker før reguleringstidspunktet
gi forbrukeren skriftlig varsel med angivelse av rentesats, gebyrer
og andre kostnader i samsvar med § 46 a første ledd bokstav
k til o, som ville ha blitt krevd for tilsvarende kreditt regulert
på varslingstidspunktet
b) senest 14 dager før reguleringstidspunktet gi forbrukeren
skriftlig tilbud med slike opplysninger som nevnt i annet ledd og
med opplysning om at renter for neste rentebindingsperiode vil være
i samsvar med tilbudet, med mindre forbrukeren innen en frist som
er fastsatt i tilbudet, og som ikke kan være kortere enn 14 dager
fra tilbudet ble sendt, har varslet kredittgiveren om
førtidig tilbakebetaling.
(5) Partene kan fastsette i kredittavtalen at
plikten til å varsle etter annet ledd, jf. første ledd, ikke gjelder for
endringer i rentesats i tilfeller hvor endringen skjer som en følge
av endring i en referansesats, den nye referansesatsen er gjort
tilgjengelig for offentligheten på hensiktsmessig måte og opplysninger
om den nye referansesatsen er tilgjengelig for kredittkunden hos
kredittgiveren. I så fall skal skriftlige opplysninger om endringer
i kredittkostnader og endringenes eventuelle betydning for avdrags-
og renteterminer frem til siste avdrag bli gitt til kredittkunden
med jevne mellomrom. Ved avtale om kreditt i form av rammekreditt
skal opplysningene gis i kontoutskrift som nevnt i § 48 a.
§ 51 skal lyde:
§ 51 Renter ved forsinket betaling
Ved forsinket betaling kan kredittgiveren kreve forsinkelsesrenter.
I den utstrekning forsinkelsesrenter ikke er særskilt regulert i kredittavtalen,
gjelder lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling
m.m. Når kredittkunden er forbruker, kan det ikke
avtales vilkår som stiller kredittkunden dårligere enn
det som følger av lov om renter ved forsinket betaling.
Ny § 51 a skal lyde:
§ 51 a Oppsigelse og sperring av tidsubegrenset kredittavtale
(1) En kredittkunde som er forbruker, kan vederlagsfritt
og til enhver tid si opp en tidsubegrenset kredittavtale, med mindre
partene har avtalt en oppsigelsesfrist som ikke kan overstige en
måned.
(2) Kredittgiveren kan si opp en tidsubegrenset kredittavtale
med en kredittkunde som er forbruker, dersom det er bestemt i avtalen.
Oppsigelsen skal skje vederlagsfritt, skriftlig og med en frist
på minst to måneder.
(3) Dersom det er bestemt i avtalen, kan kredittgiveren
ved saklig grunn sperre kredittkundens rett til å utnytte en kredittmulighet
i henhold til en tidsubegrenset kredittavtale. Kredittgiveren skal
skriftlig opplyse kredittkunden om begrunnelsen for sperringen før
denne får virkning eller, dersom slik forhåndsopplysning ikke er
mulig, umiddelbart etter at sperringen har fått virkning.
(4) Bestemmelsene her begrenser ikke partenes rettigheter
etter regler om ugyldighet og mislighold.
Ny § 51 b skal lyde:
§ 51 b Angrerett ved kredittavtaler
(1) Forbrukeren har rett til å gå fra kredittavtalen ved
å gi melding til kredittgiveren innen 14 kalenderdager. Fristen
løper fra den dag kredittavtalen er inngått, eller fra den dag forbrukeren
mottar avtalevilkårene og opplysninger i samsvar med § 48, dersom
dette er senere enn avtaletidspunktet. Dersom melding gis skriftlig,
anses fristen overholdt om meldingen er avsendt innen fristens utløp.
(2) Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til
å oppfylle kredittavtalen bort. Forbrukeren skal uten unødig opphold
og senest 30 kalenderdager etter at melding nevnt i første ledd
er gitt, tilbakebetale kredittbeløpet og betale nominelle renter,
jf. § 48 annet ledd bokstav a, som har påløpt fra kredittmuligheten ble
utnyttet til kredittbeløpet blir tilbakebetalt. Kredittgiveren kan
ellers kun kreve kompensasjon for kostnader i forbindelse med kredittavtalen
som kredittgiveren har betalt til offentlige myndigheter, og som
kredittgiveren ikke kan kreve tilbake.
(3) Ved bruk av angreretten er forbrukeren ikke lenger
bundet av avtale om aksessorisk tjenesteytelse som ytes av kredittgiveren
eller tredjeperson på grunnlag av avtale med kredittgiveren. Ved
bruk av angrerett ved avtale om levering av vare eller tjenesteytelse
gjelder angrerettloven §§ 17, 22, 22 d og 22 f for bortfall av avtale
om kreditt som helt eller delvis dekker kjøpesummen og som innvilges
av selger eller tjenesteyter eller av tredjeperson etter avtale
med selger eller tjenesteyter.
(4) Angreretten etter denne bestemmelsen gjelder ikke
for avtaler om fastrentekreditt hvor samlet kredittbeløp overstiger
700 000 kroner.
§ 52 skal lyde:
§ 52 Førtidig forfall
(1) Kredittgiveren kan kreve at kreditten blir
innfridd før forfallstiden dersom
a) kredittkunden vesentlig
misligholder kredittavtalen
b) det blir åpnet konkurs eller gjeldsforhandling etter
konkurslovens regler hos kredittkunden
c) kredittkunden avgår ved døden uten
at det innen rimelig frist foreligger eller etter varsel blir stilt betryggende
sikkerhet for oppfyllelse
d) kredittkunden har stilt pant som sikkerhet
for pengekravet, og vilkårene i panteloven § 1-9 eller sjøloven
§ 44 er oppfylt.
(2) Dersom det ut fra kredittkundens handlemåte eller
alvorlig svikt i kredittkundens betalingsevne
er klart at kreditten vil bli vesentlig misligholdt,
kan kredittgiveren kreve at det uten ugrunnet
opphold stilles betryggende sikkerhet for kreditten eller
rettidig betaling. Stilles ikke slik sikkerhet, kan kredittgiveren kreve kreditten innfridd
ved påkrav. Bestemmelsen i dette leddet gjelder ikke for kreditt som
allerede er betryggende sikret.
(3) Krav etter denne paragrafen skal fremsettes skriftlig
og være begrunnet. En kredittkunde som er forbruker, skal
i kravet gis to ukers frist til å rette på forholdet.
(4) Ved førtidig forfall etter denne paragrafen gjelder
§ 53 annet ledd og § 54 første ledd tilsvarende.
§ 53 skal lyde:
§ 53 Førtidig tilbakebetaling
(1) Kredittkunden har rett til å tilbakebetale kreditten helt
eller delvis før avtalt forfallstid.
(2) Det skal betales kredittkostnader for
den benyttede kredittid, regnet frem til og med betalingsdagen.
Så langt det følger av avtalen, kan kredittgiveren i
tillegg kreve gebyr, begrenset til dekning av kostnadene ved den
førtidige tilbakebetalingen. Kredittgiveren kan
ikke kreve slikt gebyr når kredittkunden er forbruker.
§ 54 skal lyde:
§ 54 Førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt
(1) Ved førtidig tilbakebetaling av kreditt hvor rentesatsen,
gebyrer og andre kostnader er bundet for hele kredittavtalens løpetid,
eller hvor slikt vederlag bare kan reguleres på bestemte tidspunkter
fastsatt i kredittavtalen, kan kredittgiveren
kreve dekket tap av renter eller annet vederlag i bindingsperioden
dersom kredittgiverens rettigheter følger av
avtalen. Er kredittkunden forbruker, kan
kredittgiveren bare kreve dekket slikt tap dersom samlet kredittbeløp
overstiger 50 000 kroner, og forbrukeren har blitt gjort
kjent med kredittgiverens rettigheter før avtalen ble inngått, jf.
§ 46 a første ledd bokstav s.
(2) Er kredittkunden forbruker, kan krav etter
første ledd ikke overstige det rentebeløp som kredittkunden skulle
ha betalt i tiden mellom betalingsdagen og avtalt forfallstidspunkt.
(3) Første ledd gjelder ikke når en kredittkunde som
er forbruker, har varslet kredittgiveren om førtidig
tilbakebetaling innen fristen angitt i tilbudet etter § 50 fjerde
ledd bokstav b eller, dersom ingen frist er oppgitt, innen reguleringsdagen. Kredittkunden må
i tilfelle foreta tilbakebetaling senest på reguleringsdagen eller
fire uker etter dette tidspunktet. For tiden etter reguleringstidspunktet
betales markedsrente.
(4) Dersom kredittgiveren etter avtalen
kan kreve dekning av tap mv. som nevnt i første ledd, skal kredittkunden i
tilsvarende utstrekning godskrives rentegevinst som kredittgiveren oppnår.
Retten til godskriving av rentegevinst kan fravikes i avtalen selv
om kredittkunden er forbruker. Forbrukeren må
i så fall være gjort kjent med en slik fravikelse før avtalen ble inngått,
jf. § 46 a første ledd bokstav s.
(5) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om beregning
av renter eller annet vederlag etter bestemmelsen her.
Ny § 54 a skal lyde:
§ 54 a Avregning av gjeldsposter
(1) Forbrukeren kan ikke ved avtale med kredittgiveren
før betalingen gi avkall på rett til å velge hvilket krav eller
del av krav en betaling skal avregnes på.
(2) I tilfeller hvor kredittgiveren har flere
forfalte terminer mot forbrukeren etter en kredittavtale og forbrukeren
foretar delbetaling, anses betalingen for å være foretatt på de
tidligst forfalte terminene, dersom forbrukeren ikke har gitt uttrykk
for og det ikke går frem av sammenhengen hvilke terminer betalingen skal
avregnes på.
Ny § 54 b skal lyde:
§ 54 b Forbrukerens innsigelser og krav mot annen kredittgiver
enn selgeren
(1) Ved kjøp kan forbrukeren overfor annen kredittgiver
enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på
grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren, såfremt
kreditten er gitt etter avtale mellom selgeren og kredittgiveren. Ved
siden av reklamasjon overfor selgeren etter kjøpslovens regler må
kredittgiveren i tilfelle underrettes så snart det er rimelig anledning
til det.
(2) Har forbrukeren pengekrav som etter første ledd
kan gjøres gjeldende mot kredittgiveren, er kredittgiverens ansvar
begrenset til det beløpet han har mottatt av forbrukeren i anledning
kjøpet.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende
ved tjenesteytelser.
(4) Reglene i paragrafen her gjelder ikke for
forbrukerens innsigelser eller pengekrav mot en kredittgiver som
har fått seg overført fordringen på forbrukeren.
§ 55 skal lyde:
§ 55 Om kreditorskifte og om forbud mot bruk av
visse dokumenter
(1) Ved overdragelse eller pantsetting av kredittgiverens fordring
kan kredittkunden overfor erververen eller panthaveren
gjøre gjeldende de samme innsigelser og motkrav som han
eller hun kunne gjøre gjeldende overfor den opprinnelige kredittgiver,
når annet ikke er fastsatt i lov.
(2) Kredittgiveren må ikke utstede eller
motta veksel for en fordring mot en kredittkunde som
er forbruker. Det samme gjelder annen skylderklæring som ved overdragelse
eller pantsetting kan avskjære eller innskrenke forbrukerens rett
til å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav på grunnlag av kredittavtalen.
§ 56 skal lyde:
§ 56 Kontoinformasjon
Kontoutskrift skal sendes kredittkunden etter
årets utgang.
Ny § 56 a skal lyde:
§ 56 a Tilsyn
(1) Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med
at bestemmelsene gitt i og i medhold av lovens kapittel 3 blir overholdt.
(2) Kredittgivere og kredittformidlere plikter
på tilsynsmyndighetens forespørsel å gi de opplysninger som trengs
for å gjennomføre tilsynet.
(3) Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om at forhold
i strid med bestemmelser gitt i og i medhold av lovens kapittel
3 skal opphøre. Tilsynsmyndigheten kan sette en frist for at forholdene
bringes i samsvar med pålegget. Tilsynsmyndigheten kan ilegge den
som ikke etterkommer slikt pålegg, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten
kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt.
(4) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om tilsynsarbeidet.
Ny § 56 b skal lyde:
§ 56 b Forskrifter om minste kontantinnsats
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om at minst
20 prosent av varens kontantpris skal betales kontant ved kjøp på
kreditt i forbrukerforhold, såfremt varens kontantpris overstiger
20 prosent av folketrygdens grunnbeløp og kreditten gis for mer
enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden.
§ 57 første ledd første punktum skal lyde:
Dette kapitlet gjelder når en finansinstitusjon, en lignende
institusjon som nevnt i § 1 annet ledd, eller en kommune eller fylkeskommune
er kreditor etter kausjon stilt for kreditt.
§ 57 fjerde ledd oppheves.
§ 59 første ledd bokstav b skal lyde:
§§ 58 til 60, 63 til 65 og 67 til 74 endres slik
at:
1. uttrykket «långiver» erstattes med «kredittgiver»,
«långiveren» erstattes med «kredittgiveren», «långivers» erstattes
med «kredittgivers» og «långiverens» erstattes med «kredittgiverens»,
2. uttrykket «låntaker» erstattes med «kredittkunde», «låntakeren»
erstattes med «kredittkunden» og «låntakerens» erstattes med «kredittkundens»,
3. uttrykket «låneavtalen» erstattes med «kredittavtalen»,
4. uttrykket «låneforholdet» erstattes med «kredittforholdet»,
5. uttrykket «lån» erstattes med «kreditt» og «lånet» erstattes
med «kreditten».
§ 60 annet ledd annet, tredje og fjerde punktum skal lyde:
Underretningen skal så vidt mulig også gis muntlig.
Dersom kausjonisten inngår kausjonsavtale på tross av frarådingen,
skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kredittgiveren
skriftlig og muntlig har frarådet ham å stille kausjon. Første
ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 75 skal lyde:
§ 75 Virkeområde
(1) Dette kapitlet gjelder når meglerforetak utfører megleroppdrag
som helt eller delvis er knyttet til
a) avtaler om innskudd, jf.
§§ 9 og 10
b) avtaler om kreditt, jf. § 44
c) avtaler om kausjon, jf. § 57.
(2) Kapitlet gjelder tilsvarende når en annen institusjon
nevnt i § 1 opptrer som megler av finansielle tjenester.
(3) For innskudds-, kreditt- og garantiavtaler
med en finansinstitusjon eller lignende institusjon gjelder dessuten
reglene for henholdsvis innskudd i kapittel 2 og kredittavtaler og
garantiavtaler i kapittel 3. Dersom en forbruker stiller kausjon
for en kredittavtale, gjelder reglene i kapittel
4 uten hensyn til om kredittgiveren er en finansinstitusjon
eller en lignende institusjon, dersom kausjonsavtalen inngås gjennom
et meglerforetak.
(4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjennomføring,
utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet.
§ 78 første ledd skal lyde:
(1) Meglerforetaket skal så snart som mulig og før avtalen
om megleroppdraget inngås, skriftlig opplyse om det vederlag det
vil kreve for oppdraget, og hvem som skal betale dette. Dersom
forbrukeren skal betale og meglerforetakets oppdrag helt eller delvis
er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 75 første ledd bokstav
b, er meglerforetakets vederlagskrav betinget av at vederlag er
avtalt skriftlig mellom meglerforetaket og forbrukeren. Meglerforetaket
skal opplyse kredittgiveren om slikt vederlag.
Overskrift II i kapittel 5 skal lyde:
II. Megling av kreditt
§ 81 skal lyde:
§ 81 Opplysningsplikt om kredittforholdet
(1) Meglerforetaket skal i reklame og skriftlig kommunikasjon
med kunden forsikre seg om at kunden er kjent med omfanget av foretakets
kompetanse, herunder at foretaket opptrer som megler, der oppdraget
helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 75 første
ledd bokstav b.
(2) Før en avtale om kreditt inngås,
skal meglerforetaket, så langt bestemmelsene passer, skriftlig gi
en kredittgiver som er forbruker, opplysninger
som bestemt i § 15 og en kredittkunde som er
forbruker, opplysninger som bestemt i § 46 a.
(3) Overfor en kredittkunde som
vil bli belastet med eventuell garantiprovisjon, skal meglerforetaket også
oppgi den effektive renten inklusive garantikostnader som vil påløpe.
§ 82 skal lyde:
§ 82 Avtalen
(1) En avtale om kreditt skal meglerforetaket
opprette skriftlig. Avtalen skal inneholde partenes navn og adresser.
(2) Reglene i § 48 annet og tredje ledd gjelder
tilsvarende.
(3) Avtalen skal utleveres til begge parter eller på annen
måte gjøres tilgjengelig for dem.
§ 83 skal lyde:
§ 83 Særregler når kredittkunden eller kredittgiveren er
finansinstitusjon eller lignende
institusjon
(1) Innenfor rammen av meglerforetakets oppdrag skal foretaket
sørge for at institusjonens plikter overfor den annen part blir
oppfylt. Hvis pliktene misligholdes, kan den annen part gjøre eventuelle
sanksjoner gjeldende mot vedkommende institusjon uten hensyn til
om det må anses for å falle inn under meglerforetakets oppdrag for
vedkommende institusjon å sørge for oppfyllelse av pliktene.
(2) Dersom den annen part vil bli belastet med eventuelle
garantikostnader, skal institusjonen før avtale inngås, også oppgi
rente som inkluderer slike kostnader.
(3) Når kredittkunden eller kredittgiveren er
en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, gjelder ikke
§§ 81 og 82.
§ 84 skal lyde:
§ 84 Garanti m.v. knyttet til kredittforholdet
(1) Dersom det til kredittforholdet knyttes
kausjon, garanti e.l., skal meglerforetaket før avtalene inngås
gi partene i kredittforholdet skriftlige opplysninger
om dette.
(2) Meglerforetaket skal i nødvendig utstrekning legge
forholdene til rette for at kredittgiveren før
avtalene inngås, kan vurdere garantiens dekningsområde. Herunder
skal meglerforetaket særskilt opplyse om det er vesentlige begrensninger
i dekningen i forhold til det som kredittgiveren med
rimelighet kan vente er dekket under garantien.
(3) Dersom en forbruker stiller kausjon i kredittforholdet, og kredittgiveren ikke
er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, skal meglerforetaket sørge
for at pliktene etter § 59 blir oppfylt.
(4) Meglerforetaket skal sørge for at avtale om garanti
for kreditt opprettes skriftlig og har et slikt
innhold som loven krever. Garantiavtalen skal være tilgjengelig
for partene i kredittforholdet.
§ 85 skal lyde:
§ 85 Virkeområde
(1) Bestemmelsene i §§ 86 til 88 gjelder for finansagenters
oppdrag når oppdraget helt eller delvis er knyttet til
a) avtaler om innskudd, jf. §§ 9 og 10
b) avtaler om kreditt, jf. § 44
c) avtaler om kausjon, jf. § 57
(2) Bestemmelsene i §§ 89, 89 a og 90
gjelder for finansrådgiveres oppdrag når oppdraget helt eller delvis
er knyttet til avtaler som nevnt i første ledd.
(3) Bestemmelsene gjelder tilsvarende når en annen institusjon
som nevnt i § 1 første ledd opptrer som agent for slik institusjon
eller som uavhengig rådgiver.
(4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjennomføring,
utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet.
§ 86 skal lyde:
§ 86 Opplysningsplikt
Agenten skal i reklame og skriftlig kommunikasjon
med kunden forsikre seg om at kunden er kjent med omfanget av agentens
kompetanse, herunder særlig hvilke institusjoner representasjonsforholdet
omfatter.
Ny § 89 a skal lyde:
§ 89 a Opplysningsplikt
Før rådgiveren påtar seg et oppdrag, og i reklame og
skriftlig kommunikasjon med kunden, skal rådgiveren forsikre seg
om at kunden kjenner til omfanget av rådgiverens kompetanse, herunder
at rådgiveren opptrer som rådgiver, der oppdraget helt eller delvis
er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 85 annet ledd, jf. første
ledd bokstav b.
§ 90 skal lyde:
§ 90 Rådgiverens vederlagskrav
(1) Rådgiveren kan ikke kreve vederlag fra andre enn den
klienten som har gitt oppdraget. Dersom klienten er forbruker,
er vederlagskravet betinget av at vederlag er avtalt skriftlig mellom
rådgiveren og klienten.
(2) Dersom klienten er forbruker og rådgiverens oppdrag
helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 85 annet
ledd og første ledd bokstav b, skal rådgiveren opplyse kredittgiveren
om vederlag som nevnt i denne bestemmelsens første ledd.
§ 91 skal lyde:
§ 91 Straff
(1) Den som forsettlig overtrer § 14, § 55 annet ledd eller
§ 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende
omstendigheter med fengsel inntil tre måneder. På samme måte straffes
den som forsettlig unnlater å gi opplysninger som nevnt i §§ 15, 46
a, 59, 81 og 86, eller i bestemmelser gitt i medhold av
disse paragrafene.
(2) Den som uaktsomt overtrer bestemmelser nevnt i første
ledd, straffes med bøter.
(3) Medvirkning straffes på samme måte.
Lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. oppheves.
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres
følgende endringer:
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1 Innledning
Den som har salgspant i løsøre som ikke kan realregistreres,
kan begjære pantet tilbakelevert etter dette kapitlet når det foreligger
tvangskraftig tvangsgrunnlag og vilkårene for krav etter
finansavtaleloven § 52 er oppfylt. Ved kjøp på
kreditt i forbrukerforhold kan saksøkte kreve at saksøkeren tar
tingen tilbake etter reglene i dette kapitlet før saksøkeren på
annen måte søker dekning for kravet. Dette gjelder likevel ikke
når tingen ikke finnes hos saksøkte, eller når det er fare for at
saksøkeren ikke vil få full dekning ved å ta tingen tilbake på grunn
av at tingen har vært utsatt for uvanlig verdiminking som skyldes
saksøkte eller forhold som saksøkte har risikoen for.
§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2 Tvangsgrunnlag
Grunnlag for tilbakelevering er foruten de alminnelige
tvangsgrunnlag skriftlig avtale om salgspant når panteretten har
rettsvern etter panteloven § 3-17 og avtalen inneholder opplysninger
som nevnt i finansavtaleloven § 46 a første ledd bokstav
f til h og k til o.
Ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold må dessuten
bestemmelsene om minste kontantinnsats etter finansavtaleloven §
56 b være overholdt.
Kongen kan i forskrift tilpasse vilkårene i paragrafen
her for avtaler som er inngått i et annet nordisk land.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
Ved tilbakelevering skal saksøkte godskrives den verdi
tingen har, når den blir tatt tilbake. Med tingens verdi forstås
den verdi som kan innvinnes ved salg av tingen på hensiktsmessig
måte, eventuelt etter en rimelig reparasjon.
Nåværende første, annet og tredje ledd blir nye annet,
tredje og fjerde ledd.
§ 9-8 skal lyde:
§ 9-8 Det økonomiske oppgjøret og tilbakeleveringen
Saksøkeren kan ved tilbakeleveringen godskrive seg
a)den gjenstående
del av kreditten (summen av kredittbeløpet og kredittkostnader),
b)forsikringspremie som saksøkte
plikter å betale, og som ikke inngår i kredittkjøpsprisen,
c)rente som saksøkte plikter
å betale ved forsinket betaling av forfalte beløp, og
d)de kostnader som er nødvendige
for å få tingen tilbake.
Dersom løsørets verdi er større enn saksøkerens krav,
skal saksøkte ved tilbakeleveringen ha utbetalt forskjellen. Dersom
løsørets verdi er mindre enn saksøkerens krav, kan saksøkeren kreve
forskjellen.
Etter verdsettingen skal namsmannen ta løsøret fra saksøkte
og levere det til saksøkeren. Er løsørets verdi større enn saksøkerens krav,
kan løsøret ikke utleveres til saksøkeren før saksøkeren
har innbetalt forskjellen til namsmannen.
Dersom det er rettighetshavere i løsøret som har bedre
prioritet enn saksøkeren, kan løsøret heller ikke utleveres til
saksøkeren uten at denne innbetaler til namsmannen dennes tilgodehavende
eller stiller sikkerhet for deres krav.
I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt
og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted
(angrerettloven) gjøres følgende endring:
Ny § 22 g skal lyde:
For angrerett ved kredittavtaler etter finansavtaleloven
gjelder finansavtaleloven § 51 b.
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff § 412 nr. 202 skal
endringen av finansavtaleloven § 91 første ledd lyde:
(1) Den som overtrer §
14, § 55 annet ledd eller § 46, straffes med
bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil
tre måneder. På samme måte straffes den som unnlater å
gi opplysninger som nevnt i §§ 15, 46 a, 59,
81 og 86, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene.
1. Loven gjelder fra den
tid Kongen bestemmer.
2. Endringen av finansavtaleloven § 54 gjelder bare for
kredittavtaler som er inngått etter lovens ikrafttredelse. Det samme
gjelder for opphevelsen av finansavtaleloven § 57 fjerde ledd.
3. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Dag Terje Andersen |
president |