I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt
1. Lov 19. juni 2009 nr. 65 om fylkeskommuners oppgaver
i folkehelsearbeidet oppheves.
2. I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader
gjøres følgende endringer:
§ 13 annet ledd skal lyde:
Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet
som tilsynsorgan etter henholdsvis folkehelseloven kapittel 3 og
arbeidsmiljøloven § 18-4 til 18-8 får tilsvarende anvendelse ved
tilsyn etter paragrafen her.
3. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 2-2 åttende ledd skal lyde:
Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for
oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan
kommunelegen, fylkesmannen, Helsetilsynet i fylket, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn
og Nasjonalt folkehelseinstitutt kreve opplysninger
fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten
hinder av lovbestemt taushetsplikt. Helsedirektoratet og
Nasjonalt folkehelseinstitutt kan i en smittesituasjon behandle
opplysninger samlet inn etter dette ledd i utbruddsregistre. Behandling
av opplysninger skal være i tråd med bestemmelsene i helseregisterloven.
§ 4-10 første til tredje ledd skal lyde:
Tjenestemenn ved politiet, skipskontrollen, losvesenet,
tollvesenet og havnevesenet, på flyplasser og ansatte i
Mattilsynet plikter å ha særlig oppmerksomhet rettet mot
smittsomme sykdommer. De plikter å bistå med gjennomføringen og
overholdelsen av de bestemmelser som er gitt i denne loven eller helse-
og omsorgstjenesteloven, eller i medhold av disse lovene.
Tjenestemenn etter første ledd skal uten hinder av lovbestemt
taushetsplikt underrette kommunelegen når de har en sterk mistanke
om en allmennfarlig smittsom sykdom eller oppdager et tilfelle av
en slik sykdom. Det samme gjelder når de blir oppmerksom på forhold
som kan medføre en nærliggende fare for overføring av en slik sykdom
og det åpenbart er nødvendig med hjelp eller tiltak fra helse-
og omsorgstjenesten. Hvis kommunelegen ikke er til stede,
skal tjenestemennene underrette fylkesmannen.
§ 4-10 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir
nytt tredje ledd og skal lyde:
Mattilsynet skal straks underrette kommunelegen eller
fylkesmannen ved mistanke om eller tilfelle av smittsom dyresykdom
som kan utgjøre en fare for mennesker eller ved
mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler.
§ 4-10 femte ledd blir nytt fjerde ledd og sjette
ledd blir nytt femte ledd.
4. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder for:
a) den offentlige helse- og omsorgstjeneste
og kommunens folkehelsearbeid etter folkehelseloven kapittel
2 og 3,
b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse-
og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen,
c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune,
regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og omsorgstjenester
eller sosialtjenester,
d) Mattilsynet,
e) offentlige næringsmiddellaboratorier,
f) private næringsmiddellaboratorier,
g) vannverk
h) apotek, grossister og tilvirkere av
legemidler.
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling
som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.
Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk
og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige
helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet
i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til
rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige
myndigheter. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven
gjelder også for Oslo kommune.
Lovens kapittel 3 gjelder i tillegg for privat og offentlig
virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte
kan ha innvirkning på helsen.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard
og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler av hensyn til stedlige
forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser
gitt i loven her skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske
sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner
og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen.
Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn
og private der dette fastsettes i medhold av §§ 28 og 29.
§ 3 Definisjoner
I loven her menes med
a) folkehelse: befolkningens
helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning
b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats
for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens
helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller
lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en
jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker
helsen.
§ 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid
Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk
og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av
sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot
faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med
de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling
og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir
ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal
skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse
i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig
sektor.
§ 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
i kommunen
Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden
i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke
inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:
a) opplysninger som statlige helsemyndigheter
og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,
b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene,
jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og
c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn
som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene
i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen
skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape
eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale
helseforskjeller.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens
oversikt.
§ 6 Mål og planlegging
Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag
for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens
folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven
§ 10-1.
Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan-
og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier
for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen
står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.
§ 7 Folkehelsetiltak
Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens
folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak
knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid
og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring,
skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva
den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og
forebygge sykdom.
§ 8 Virkeområde og forskrifter
Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som
til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen.
Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale
miljøfaktorer.
Departementet kan innenfor formålene etter § 1, gi forskrifter
om miljørettet helsevern, herunder bestemmelser om innemiljø, luftkvalitet,
vann og vannforsyning, støy, omgivelseshygiene, forebygging av ulykker
og skader mv. Det kan også gis forskrifter om plikt til å ha internkontrollsystemer
og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller
i medhold av dette kapittel overholdes.
§ 9 Kommunens oppgaver og delegering av
myndighet
Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i
miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning
på helsen, jf. § 8. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern
som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres
etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt
selskap.
Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette
på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter
dette kapittel skal kunne utføres.
§ 10 Meldeplikt og godkjenning
Departementet kan innenfor miljørettet helsevern, jf. §
8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å
innhente godkjenning fra, kommunen før eller ved iverksetting av
virksomhet som kan ha innvirkning på helsen. Det samme gjelder ved
endring av slik virksomhet. Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår
for å ivareta hensynet til folks helse, jf. §§ 1 og 8. Nærmere bestemmelser
om godkjenning, herunder saksbehandlingsregler til utfylling av
tjenesteloven, kan gis i forskriftene. Unntak fra tjenesteloven §
11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn.
For virksomheter som er underlagt melde- eller godkjenningsplikt,
kan det i forskrift etter første ledd kreves at en vurdering fra
et akkreditert inspeksjonsorgan skal fremlegges. Slik vurdering
kan kreves innhentet ved nærmere bestemte tidsintervaller. Virksomheten
dekker utgiftene til vurderingen fra det akkrediterte inspeksjonsorganet.
Dersom godkjenning ikke foreligger, kan kommunen kreve
virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersom ulempene ved
stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansing
kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.
I forskriftene kan det bestemmes at fylkesmannen skal ha
godkjenningsmyndighet dersom virksomheten berører flere kommuner.
Berører virksomheten flere fylker, kan det bestemmes at departementet
skal ha godkjenningsmyndigheten. For vann og vannforsyning kan det
i forskrift bestemmes at annen statlig myndighet enn fylkesmannen
skal ha godkjenningsmyndigheten. Det kan videre gis særskilte bestemmelser
om klageordning i tilfeller hvor fylkesmannen, departementet eller
annen statlig myndighet gir godkjenning.
§ 11 Helsekonsekvensutredning
Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet,
eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning
å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet.
Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen
står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at
forholdet utredes.
Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende
rett til å kreve helsekonsekvensutredning.
§ 12 Opplysningsplikt
Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet
som kan ha innvirkning på helsen, en plikt til, uten hinder av taushetsplikt,
å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre
sine gjøremål etter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier
det, kan kommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utfører
arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som
nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter
uten hinder av taushetsplikt.
Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i
første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold
ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning
på helsen.
Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom
eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikt til å gi allmennheten,
kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller
virksomheten som kan ha innvirkning på helsen.
§ 13 Gransking
Kommunen kan for å ivareta sine oppgaver etter dette kapittel
beslutte at det skal foretas gransking av eiendom eller virksomhet.
Granskingen kan gjennomføres av den som er delegert myndighet etter
§ 9 eller av kommunelegen i hastesaker. Granskingen kan om nødvendig
gjennomføres med bistand fra politiet.
Den som utfører granskingen skal uhindret ha adgang til
å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver
uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale
og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål
etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskingen betales
av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten.
Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å
gjennomføre gransking.
Ved gransking av virksomhet eller eiendom, skal den som
utfører granskingen, først ta kontakt med representanter for virksomhetens
ledelse.
§ 14 Retting
Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet
i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha
negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser
gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom
ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige
hensyn som tilsier at forholdet rettes.
Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for
når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig
for forholdet, eller til virksomheten som sådan. Kostnadene ved
å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet,
eventuelt av virksomheten som sådan.
§ 15 Tvangsmulkt
Kommunen kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg
om retting av forhold etter § 14 ilegge adressaten for pålegget
tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må
være fastsatt enten samtidig med pålegget eller i forbindelse med
fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens
størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget
blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten
tilfaller statskassen.
Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse
og beregning av tvangsmulkt.
§ 16 Stansing
Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som
medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse
hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene
er rettet eller faren er over. Stansing kan om nødvendig gjennomføres
med bistand fra politiet.
§ 17 Overtredelsesgebyr
Departementet kan i forskrift fastsette at kommunen kan
ilegge overtredelsesgebyr overfor den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelsene i §§ 10 til 14 og § 16. Det samme gjelder
ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av §§ 8 og 10 når
det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon.
I forskrift etter første ledd kan departementet gi nærmere
bestemmelser om hvilke overtredelser nevnt i første ledd som kan
medføre overtredelsesgebyr. Videre skal forskriften gi nærmere bestemmelser
om utmåling og betaling av gebyret, og det kan gis regler om rente
og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved
forfall. Gebyret tilfaller statskassen.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første
til tredje ledd når overtredelsen er begått av noen som har handlet
på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson
kan ilegges overtredelsesgebyr.
§ 18 Straff
Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler
straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller
forskrifter gitt i medhold av dette kapittel. Medvirkning straffes
på samme måte.
Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig
fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring
fra kommunestyret selv.
§ 19 Klage
Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen
eller kommunelegen etter dette kapittel.
§ 20 Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid
Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver
og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal
skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og
tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. § 21 annet
ledd.
Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene,
blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til
§ 21, jf. § 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver
for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom
partnerskap.
§ 21 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
i fylket
Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden
i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på
denne. Oversikten skal blant annet baseres på:
a) opplysninger som statlige helsemyndigheter
gjør tilgjengelig etter § 25,
b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og
andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen.
Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene
i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen
skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape
eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale
helseforskjeller.
Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer
etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens
planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf.
plan- og bygningsloven § 7-1.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens
oversikt, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser,
og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket.
§ 22 Statlige myndigheters ansvar
Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser
for befolkningens helse der det er relevant.
§ 23 Fylkesmannens ansvar
Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk
på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid
på lokalt og regionalt nivå, blant annet gjennom råd og veiledning
til kommuner og fylkeskommuner.
§ 24 Helsedirektoratets ansvar
Helsedirektoratet skal følge med på forhold som påvirker
folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet
og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant
annet gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt
folkehelsearbeid.
Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn
og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen
informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Direktoratet
skal videre samarbeide med Nasjonalt folkehelseinstitutt om å gjøre
tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer
etter § 25.
§ 25 Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen
av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand
og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger
som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter
§§ 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre,
samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser
om opplysninger som skal gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i forbindelse med eksponering
for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner,
fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen
for å sikre beskyttelse av befolkningens helse.
§ 26 Samarbeid mellom kommuner
Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når
det anses påkrevet for en forsvarlig løsning av folkehelsearbeidet
i kommunene, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal
samarbeides om og fordeling av utgifter.
Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand
til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning
om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen
som mottar bistand skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon
for utgifter som pådras, med mindre annet er avtalt eller bestemt
i medhold av første ledd.
§ 27 Samfunnsmedisinsk kompetanse
Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse
for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller
flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for
å ivareta blant annet:
a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid,
jf. §§ 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. § 5 annet
ledd,
b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet
helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og
c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret.
Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse
av kommunelege.
§ 28 Beredskap
Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Helsedirektoratet
og Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser
og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven
§ 2-1.
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sine
oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvar med helseberedskapsloven.
Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
kommunens beredskap innen miljørettet helsevern, og om meldeplikt
for kommuner, helseforetak og helsepersonell til Nasjonalt folkehelseinstitutt om
miljøhendelser eller mistanke om utbrudd av sykdom relatert til
eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. I forskrift kan videre
gis nærmere bestemmelser om oppgaver for og ansvarsfordeling mellom kommuner,
fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter for å sikre beskyttelse
av befolkningens helse.
§ 29 Gjennomføring av avtaler med fremmede
stater og internasjonale organisasjoner
Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
for gjennomføring av avtaler på folkehelseområdet med fremmede stater
og internasjonale organisasjoner.
Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om gjennomføring
av Verdens helseorganisasjons internasjonale helsereglement (IHR),
herunder om etablering av IHR-registre. IHR-registre kan inneholde helseopplysninger
i avidentifisert eller i personidentifiserbar form, uten samtykke
fra de registrerte. Det kan gis bestemmelser om plikt for helsepersonell,
offentlige tjenestemenn og private til å melde eller varsle helseopplysninger
til IHR-registre. Videre behandling av opplysninger i IHR-registre
skal være i tråd med bestemmelsene i helseregisterloven.
Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om iverksetting
av midlertidige og stående tiltak fra Verdens helseorganisasjon.
§ 30 Internkontroll
Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for
å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes.
Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til
§ 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling
i tilsynet.
§ 31 Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid
Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens
og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold
av §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 i loven her.
Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten
etter første ledd.
§ 32 Overordnet faglig tilsyn
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn
med loven her i henhold til § 31, og skal utøve myndighet i samsvar
med det som er bestemt i lov og forskrift.
§ 33 Videreføring av forskrifter
Forskrifter gitt eller videreført i medhold av lov 19.
november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene kapittel 4a og
§ 7-9 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
§ 34 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
§ 35 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
Dag Terje Andersen |
president |