I Stortingets møte 16. juni 2014 ble det gjort slikt
I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner gjøres følgende endringer:
§ 3 nr. 4 første ledd første punktum skal
lyde:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon under statlig
ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med
uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter
den måneden forpleiningen tok til.
§ 3 nr. 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for
opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 3 nr. 4 nåværende tredje, fjerde og femte ledd
blir nye fjerde, femte og sjette ledd.
§ 13 tolvte ledd første punktum skal lyde:
Får enken fri kur og pleie i institusjon under
statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad
med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter
den måneden da forpleiningen tok til.
§ 13 tolvte ledd fjerde punktum og nytt femte punktum
skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 3 nr. 4 fjerde og sjette ledd
tilsvarende. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for
opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 15 niende ledd skal lyde:
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon
under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, skal
pensjonen etter utløpet av den tredje kalendermåneden etter den
måneden da forpleiningen tok til, utgjøre 37 prosent av
barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent
av folketrygdens grunnbeløp. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon
skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville
få om de alene var berettiget til barnepensjon. Bestemmelsen i §
3 nr. 4 sjette ledd gjelder tilsvarende. Bestemmelsene
i leddet her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 18 nr. 1 første ledd skal lyde:
Dersom det ytes invalidepensjon etter
denne lov og pensjon fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, skal
den delen av tilleggspensjonen som svarer til uføregraden på grunn
av krigsskade, gå til fradrag i invalidepensjonen.
Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn invalidens
fulle krigspensjon tillagt 50 prosent, skal fradragsbeløpet svare
til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av fullpensjonen tillagt
50 prosent. For øvrig gjelder lov om samordning av pensjons-
og trygdeytelser 6. juli 1957 nr. 26 (samordningsloven) § 24.
§ 18 nr. 1 andre ledd oppheves.
§ 18 nr. 1 nåværende tredje ledd blir andre ledd og skal lyde:
Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og
arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden,
gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som
overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert
for trygdetid, skal det ved samordningen legges
til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
§ 18 nr. 1 nåværende fjerde ledd og femte ledd blir tredje
og fjerde ledd.
§ 18 nr. 1 nåværende sjette ledd blir femte ledd og skal lyde:
Dersom det ytes enkepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder tredje ledd første
og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp.
Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er
gradert eller redusert for trygdetid, skal det
ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
§ 18 nr. 1 nåværende sjuende ledd blir sjette ledd.
I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for sivilpersoner og hjemmestyrkepersonell gjøres følgende endringer:
§ 6 nr. 4 første ledd første punktum skal
lyde:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon under statlig
ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med
uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter
den måneden forpleiningen tok til.
§ 6 nr. 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for
opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 6 nr. 4 nåværende tredje, fjerde og femte ledd
blir nye fjerde, femte og sjette ledd.
§ 17 nr. 3 åttende ledd første punktum skal lyde:
Får enken fri kur og pleie i institusjon under
statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad
med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter
den måneden da forpleiningen tok til.
§ 17 nr. 3 åttende ledd fjerde punktum og nytt femte punktum
skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 6 nr. 4 fjerde og
sjette ledd tilsvarende. Bestemmelsene i leddet
her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 19 niende ledd skal lyde:
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon under statlig
ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, skal pensjonen etter
utløpet av den tredje kalendermåned etter den måned da forpleiningen
tok til, utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor
institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes
med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget
til barnepensjon. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke
for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 23 nr. 1 første ledd skal lyde:
Dersom det ytes invalidepensjon etter
denne lov og pensjon fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, skal
den delen av tilleggspensjon som svarer til uføregraden på grunn
av krigsskade, gå til fradrag i invalidepensjon etter nærværende
lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn invalidens
fulle krigspensjon tillagt 50 prosent, skal fradragsbeløpet svare
til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av fullpensjonen tillagt
50 prosent. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 23 nr. 1 andre ledd oppheves.
§ 23 nr. 1 nåværende tredje ledd blir andre ledd og skal lyde:
Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og
arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden,
gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som
overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid,
skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
§ 23 nr. 1 nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis
tredje og fjerde ledd.
§ 23 nr. 1 nåværende sjette ledd blir femte ledd og skal lyde:
Dersom det ytes enkepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder tredje ledd
første og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger
folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal
det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
§ 23 nr. 1 nåværende sjuende ledd blir sjette ledd.
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn § 4 nr. 3, § 16 nr. 1 bokstav e og § 29 nr. 2 første punktum
skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 24 femte ledd oppheves.
Nåværende § 24 sjette og sjuende ledd blir femte og sjette
ledd.
§ 24 a sjette ledd tredje punktum oppheves.
§ 33 tredje ledd siste punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått
ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men
ikke utover 67 år.
§ 35 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alders-
eller uførepensjon fra Pensjonskassen eller fra en annen tjenestepensjonsordning,
skal enke- eller enkemannspensjonen fra Pensjonskassen reduseres etter
bestemmelsene her.
Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal
pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av
summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes
alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som
er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende
beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.
Har den gjenlevende ektefellen uførepensjon, skal enke-
eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer etter
annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den gjenlevende
ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som uførepensjonen.
Dersom uførepensjonen er gradert, skal den beregnede alderspensjonen
graderes tilsvarende.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 8 a femte ledd oppheves.
Nåværende § 8 a sjette og sjuende ledd blir femte og sjette
ledd.
§ 8 b sjette ledd tredje punktum oppheves.
§ 16 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått
ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen, legges til
grunn, men ikke utover 67 år.
§ 18 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alders-
eller uførepensjon fra pensjonsordningen eller fra en annen tjenestepensjonsordning,
skal enke- eller enkemannspensjonen fra pensjonsordningen reduseres
etter bestemmelsene her.
Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal
pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av
summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes
alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som
er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende
beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.
Har den gjenlevende ektefellen uførepensjon, skal enke-
eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer etter
annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den gjenlevende
ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som uførepensjonen.
Dersom uførepensjonen er gradert, skal den beregnede alderspensjonen
graderes tilsvarende.
I lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade
på person gjøres følgende endringer:
§ 28 første ledd skal lyde:
Har noen rett til sykepenger eller uførepensjon etter denne
lov og samtidig rett til uførepensjon eller sykepenger etter en
av lovene om krigspensjonering, etter lov om yrkesskadetrygd eller
uføretrygd beregnet etter særreglene for yrkesskade i kapittel 13 i
lov om folketrygd, skal stønaden etter denne lov ikke være større
enn at den samlede stønad svarer til hva han ved full ervervsuførhet
ville hatt krav på etter den lov som gir ham den høyeste stønad.
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
§ 8 andre ledd første punktum og § 21 tredje ledd skal ordet «uførepensjon»
erstattes med ordet «uføretrygd».
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser 6.
juli 1957 nr. 26 (
samordningsloven)
§ 3 skal lyde:
Loven omfatter enke- og enkemannspensjon etter lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 34 (bruttopensjon).
Enke- og enkemannspensjon etter samme lov § 33 (nettopensjon) og
barnepensjon omfattes bare av kapittel II. Det samme gjelder for
tilsvarende brutto- og nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.
Loven omfatter midlertidig uførepensjon og uførepensjon
etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 28 andre
ledd (bruttopensjon). Midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter
samme lov § 28 første ledd (nettopensjon) omfattes bare av kapittel
II. Det samme gjelder for tilsvarende brutto- og nettopensjoner
fra andre tjenestepensjonsordninger.
Loven omfatter ikke menerstatning etter folketrygdloven
§ 13-17.
Forsørgingstillegg skal regnes som en del av pensjonen
ved samordning etter kapitlene II og III og §§ 16 og 17.
§ 9 første punktum skal lyde:
Uførepensjoner fra to eller flere tjenestepensjonsordninger der
alle pensjonene enten er bruttopensjoner eller nettopensjoner, se
§ 3 andre ledd, samordnes etter tilsvarende regler som
gjelder for to eller flere alderspensjoner etter § 7.
§ 10 første punktum skal lyde:
Uførepensjon som omfattes av § 3 andre ledd første
og tredje punktum og alderspensjon, skal samordnes etter
tilsvarende regler som gjelder for to eller flere alderspensjoner
etter § 7.
§ 16 nr. 1 første punktum skal lyde:
§ 17 bokstav b skal lyde:
I § 19 overskriften skal ordet «uførepensjon» erstattes
med ordet «uføretrygd».
§ 19 første ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjon og enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
samordnes med alderspensjon fra folketrygden etter følgende
regler, jf. også § 24:
§ 19 andre ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd nr. 1 og
3 gjelder tilsvarende når tjenestepensjonen er en alderspensjon som
gis før fylte 67 år, eller en enke- og enkemannspensjon, og ytelsen
fra folketrygden er uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
I § 20 overskriften, § 20 tredje ledd første punktum, §
21 tredje ledd og § 22 nr. 1 første ledd skal ordet «uførepensjon»
erstattes med ordet «uføretrygd».
§ 22 nr. 2 første ledd skal lyde:
Pensjon som enke har rett til fra tjenestepensjonsordning
eller etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd,
skal settes ned med et beløp som svarer til 3/4 av folketrygdens
grunnbeløp når det ytes pensjon til gjenlevende ektefelle
fra folketrygden. For uførepensjon fra tjenestepensjonsordning gjelder
bestemmelsen her pensjon som omfattes av § 3 andre ledd første og
tredje punktum. Er pensjonen fra tjenestepensjonsordning
eller fra yrkesskadetrygden ikke beregnet for full tjenestetid eller
hel uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig.
§ 22 nr. 3 første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning
med pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven
§ 16-7 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7.
§ 23 nr. 1 første ledd bokstav a første punktum skal lyde:
I alderspensjon som er regnet etter
full tjenestetid, gjøres fradrag for hele tilleggspensjonen, dog
med slik begrensning som måtte følge av nr. 2.
§ 23 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for
samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning som gis
før fylte 67 år og den delen av uføretrygd etter folketrygdloven
kapittel 12 som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom uføretrygden
er gradert, eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen
legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp. Gjenlevendetillegg
etter folketrygdloven § 12-18 skal ikke inngå i samordningen.
§ 23 nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde:
Er tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent av to personer,
jf. folketrygdloven § 19-16, skal fradraget i
gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egenopptjente
tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen.
Ny § 23 a skal lyde:
§ 23 a. Samordning av enke- eller enkemannspensjon
fra tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden til
gjenlevende ektefelle
I enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
hvor det skal foretas reduksjon på grunn av den gjenlevendes egen
arbeidsinntekt, skal det gjøres fradrag med 50 prosent av den avdødes
uføretrygd, det vil si den delen av avdødes uføretrygd som er lagt
til grunn ved anvendelsen av folketrygdloven § 12-18. Samordningsfradraget
skal likevel ikke være lavere enn differansen mellom avdødes minsteytelse, beregnet
etter folketrygdloven § 12-13 andre ledd beregnet med gjenlevendes
sivilstand, og 50 prosent av gjenlevendes egen uføretrygd. Er uføretrygden
fra folketrygden gradert, skal fradraget settes ned forholdsmessig.
Det samme gjelder hvis enke- eller enkemannspensjonen er redusert
for inntekt. Er begge ytelsene gradert eller redusert for inntekt,
benyttes den laveste graden.
For fraskilte skal bestemmelsene i første ledd
gjelde tilsvarende selv om den fraskilte ikke fyller vilkårene for
rett til gjenlevendetillegg etter folketrygdloven § 12-18 første
ledd.
I enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
hvor det ikke skal foretas reduksjon på grunn av den gjenlevendes
egen arbeidsinntekt, skal det gjøres fradrag med gjenlevendetillegg
etter folketrygdloven § 12-18 første ledd, det vil si at den uføretrygden
som enken eller enkemannen har opptjent i sin helhet, betraktes
som en fridel og holdes utenfor samordningen.
Det skal ikke gjøres fradrag etter § 19 i loven
her ved samordning etter første og andre ledd.
§ 24 nr. 2 oppheves.
Nåværende § 24 nr. 3, 4 og 5 blir nr. 2, 3 og 4.
§ 27 skal lyde:
1. Pensjons- eller trygdeordninger som foretar beregning
og utbetaling av ytelser som omfattes av denne loven, skal
bistå hverandre med opplysninger om at ytelser er innvilget, endret
eller opphørt. Dette gjelder også saker der det ikke skal foretas
samordning etter bestemmelsene i loven her. Der ytelsene skal samordnes,
skal det utveksles opplysninger som er nødvendig for å foreta samordningen.
2. Nødvendige opplysninger kan utveksles
mellom ordningene uten hinder av taushetsplikt. Svikt ved utveksling
av opplysninger skal ikke gi grunnlag for erstatning etter lov 13.
juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2. Departementet gir
forskrift om registrering og utveksling av opplysninger (meldesystem).
I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
gjøres følgende endringer:
§ 11 nr. 4 første ledd skal lyde:
Til enslig person som har rett til pensjon etter denne
lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje
ledd og som er innlagt i institusjon med fri kost og losji
under statlig ansvar eller i anstalt under kriminalomsorgen, skal det
fra og med den fjerde kalendermåneden etter den måneden da
forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser
etter denne lov som sammen med de sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har
rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full
og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av
folketrygdens grunnbeløp.
§ 11 nr. 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for
opphold i somatiske sykehusavdelinger.
§ 11 nr. 4 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 12 nr. 3 andre ledd skal lyde:
Dersom den skadede etter lov om folketrygd
har rett til pensjon som inneholder tilleggspensjon, skal den
delen av tilleggspensjonen som svarer til uføregraden
på grunn av yrkesskade, gå til fradrag i uførepensjon etter nærværende
lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet
arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet
på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt. For øvrig gjelder
samordningsloven § 24.
§ 12 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom
den skadede har tatt ut avtalefestet pensjon
som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav
d.
§ 12 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:
For arbeidsavklaringspenger og uføretrygd gjelder
andre ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger
folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene
eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid,
skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
§ 19 nr. 1 andre ledd skal lyde:
Dersom enken etter lov om folketrygd har
rett til pensjon som inneholder tilleggspensjon eller har rett til avtalefestet
pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav
d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og tilleggspensjonen
i den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i enkepensjonen etter
nærværende lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden
større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til
tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.
For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 19 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Dersom enken har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd, gjelder andre ledd første punktum for
den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller
uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid,
skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 10 a femte ledd oppheves.
Nåværende § 10 a sjette og sjuende ledd blir femte og sjette
ledd.
§ 10 b sjette ledd tredje punktum oppheves.
§ 19 a tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden avdøde ville ha fått ved
å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn,
men ikke utover 67 år.
§ 20 første ledd bokstav a skal lyde:
Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal
pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av
summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes
alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som
er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende
beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.
Har den gjenlevende ektefellen uførepensjon, skal enke-
eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer etter
bokstav a annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for
den gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid
som uførepensjonen. Dersom uførepensjonen er gradert, skal den beregnede
alderspensjonen graderes tilsvarende.
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
§ 34 første ledd første punktum skal ordet «uførepensjon» erstattes
med ordet «uføretrygd».
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal
§ 3-13 nytt nr. 8 lyde:
I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar skal
§ 9 første ledd andre punktum lyde:
Løysingsrett til ein bustadeigedom kan
ikkje gjerast gjeldande når eigaren sluttar i tenesta for å gå av med
alderspensjon eller for å få uførepensjon eller uføretrygd.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
I § 2-6 andre ledd første punktum og § 2-9
første ledd bokstav b skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet
«uføretrygd».
Del II overskriften skal lyde:Del II. Beregningsregler. Pensjonsgivende
inntekt.Kapittel 3 overskriften skal lyde:Kapittel 3. Visse beregningsregler, trygdetid,
pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt
Innnholdsfortegnelsen til kapittel 3 skal lyde:
Bestemmelser om
grunnpensjon, særtillegg og trygdetid står i §§ 3-2
til 3-7tilleggspensjon, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt
står i §§ 3-8 til 3-16særregler for alderspensjons til mottakere av uføretrygd
mv. står i §§ 3-17 til 3-22beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
står i § 3-23forsørgingstillegg til alderspensjon står i §§ 3-24 til
3-26
§ 3-1 oppheves.
§ 3-2 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
§ 3-3 åttende ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg.
§ 3-4 oppheves.
§ 3-7 skal lyde:
§ 3-7. Trygdetid ved beregning av pensjon og
overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
Grunnpensjonen fastsettes ut fra den avdødes trygdetid
etter følgende regler:
a) Dersom avdøde var under 67 år, fastsettes
trygdetiden etter § 3-5 tillagt framtidig trygdetid regnet fra tidspunktet
for dødsfallet til og med det året vedkommende ville ha fylt 66
år. Reglene i § 12-12 tredje ledd og fjerde ledd gjelder ved fastsettelsen
av framtidig trygdetid.
b) Dersom avdøde har uføretrygd, benyttes den trygdetiden
som er lagt til grunn ved beregning av uføretrygden. Dersom avdødes
trygdetid var fastsatt etter § 12-12 tredje ledd, skal den fastsettes
på nytt dersom dette vil gi en lengre trygdetid. Opptjeningstiden
regnes da fram til dødsfallstidspunktet.
c) Dersom avdøde var 67 år eller eldre, skal trygdetiden
fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått
rett til alderspensjon. Trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng
tas med, se § 3-5 tredje ledd.
§ 3-23 skal lyde:
§ 3-23. Beregning av tilleggspensjon
til gjenlevende ektefelle
Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon
eller overgangsstønad etter kapittel 17 ytes tilleggspensjon med
55 prosent av en tilleggspensjon beregnet på grunnlag av den avdødes
opptjening etter bestemmelsene i loven her slik de lød før lov 16.
desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.
Tilleggspensjonen til en alderspensjonist som også
fyller vilkårene for rett til pensjon i § 17-3, § 17-4 og enten
§ 17-5 eller 17-10, beregnes på grunnlag av det gunstigste alternativet
nedenfor og utmåles deretter etter reglene i kapittel 19:
a) pensjonistens egen tilleggspensjon
beregnet etter §§ 3-8 til 3-16
b) 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon
etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første
ledd.
Bestemmelsene i andre ledd gjelder ikke dersom alderspensjonisten
mottar gradert uføretrygd.
Deloverskrift VI til kapittel 3 oppheves.
§§ 3-27, 3-28 og 3-29 oppheves.
I § 4-24 andre ledd bokstav c og § 4-25 første ledd bokstav
c skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
§ 8-12 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsen i andre ledd gjelder tilsvarende når medlemmet mottar
uføretrygd, og vedkommende har vært arbeidsfør med arbeidsinntekt i
26 sammenhengende uker etter at ytelsen begynte
å løpe.
I § 8-48 første ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes
med ordet «uføretrygd».
§ 8-49 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar tiltakspenge retter forskrift
4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., og som
fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4, ytes det sykepenger
fra og med dagen etter at tiltakspengene opphører.
§ 8-50 skal lyde:
§ 8-50. Medlemmer med uføretrygd
Til et medlem som mottar uføretrygd, ytes det
sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt
som medlemmet har i tillegg til uføretrygden.
I § 10-5 fjerde ledd skal ordene «uførepensjon» og «uførepensjonen»
erstattes med «uføretrygd» og «uføretrygden».
I § 11-13 andre ledd bokstav c, § 13-2 andre ledd sjuende strekpunkt
og § 15-14 første punktum skal ordet «uførepensjon» erstattes med
«uføretrygd».
I § 13-2 andre ledd sjuende strekpunkt skal henvisningen til
«§ 12-18» endres til «§ 12-17».
§ 15-14 andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon
som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.
Nytt sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen til
kapittel 16 skal lyde:
Ytelser under institusjonsopphold og under straffegjennomføring
står i §§ 16-11 og 16-12
§ 16-7 fjerde ledd oppheves.
I § 16-10 første ledd bokstav b skal ordet «uførepensjon» erstattes
med ordet «uføretrygd».
Ny § 16-11 skal lyde:
§ 16-11. Ytelser til tidligere familiepleier under
opphold i institusjon
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får
ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold
i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Ytelsene
blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon
i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir
ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av
grunnbeløpet, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har
rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger
barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig,
kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres
eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med
måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales
etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt
i andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 16-12 skal lyde:
§ 16-12 Ytelser til tidligere familiepleier under
straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned
etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50
prosent når vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
gis ytelser til tidligere familiepleier etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales ytelser til tidligere familiepleier dersom vilkårene for
øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av
straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
Nytt niende strekpunkt i innholdsfortegnelsen til
kapittel 17 skal lyde:
Ytelser under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 17-13 og 17-14
§ 17-3 sjuende ledd første
punktum skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem
i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag
av tidligere opptjening minst svarende til folketrygdens
grunnbeløp.
§ 17-4 fjerde ledd skal lyde:
Pensjon eller overgangsstønad
a) etter unntaksbestemmelsene i § 17-3
fjerde, femte og sjuende ledd,
b) med tilleggspensjon etter tidligere bestemmelser om
medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre i loven her
slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
trådte i kraft, og
c) med garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene
i § 3-22
beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem
i trygden. Det samme gjelder pensjon eller overgangsstønad
til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene
i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.
Nåværende § 17-7 femte ledd tredje punktum oppheves.
I § 17-11 første ledd bokstav b skal ordet «uførepensjon» erstattes
med «uføretrygd».
§ 17-12 tredje ledd skal lyde:
Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av pensjon
som den avdøde ville fått beregnet etter bestemmelsene i loven her
slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
trådte i kraft.
Ny § 17-13 skal lyde:
§ 17-13 Ytelser til gjenlevende ektefelle under
opphold i institusjon
Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får
ytelsene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold
i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Ytelsene
blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon
i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir
ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av
grunnbeløpet, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende har
rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger
barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig,
kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres
eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med
måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales
etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt
i andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 17-14 skal lyde:
§ 17-14Ytelser til gjenlevende ektefelle
under
straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned
etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50
prosent når vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
gis ytelser til gjenlevende ektefelle etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales ytelser til gjenlevende ektefelle dersom vilkårene for
øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av
straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
Sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 18
skal lyde:
barnepensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 18-8 og 18-9
I § 18-7 andre ledd skal ordet
«uførepensjon» erstattes med «uføretrygd»
§ 18-8 skal lyde:
§ 18-8.Barnepensjon under opphold i institusjon
Personer som mottar barnepensjon, får ytelsen redusert
etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon
med fri kost og losji under statlig ansvar. Barnepensjonen blir
ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Barnepensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir barnepensjonen redusert.
Dersom barnet har mistet en av foreldrene, skal barnepensjonen
under oppholdet utgjøre 10 prosent av grunnbeløpet.
Dersom barnet har mistet begge foreldrene, skal den
reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet, så fremt dette
ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige
bestemmelser.
Dersom barnet har faste og nødvendige utgifter
til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at barnepensjonen
ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.
Dersom barnet innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert barnepensjon fra
og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Barnepensjonen
skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt
i andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
§ 18-9 skal lyde:
§ 18-9Barnepensjon under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt barnepensjon fra og med andre måned etter at soningen
tar til.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
ytes det barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales barnepensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder
ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42
flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
§ 18-10 oppheves.
Nytt strekpunkt sytten i innholdsfortegnelsen til kapittel
19 skal lyde:
Alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 19-21 og 19-22
§ 19-8 tredje ledd skal lyde:
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle
som mottar alderspensjon, eller avtalefestet pensjon
som nevnt i § 3-19.
§ 19-8 fjerde ledd første og andre punktum skal lyde:
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med ektefelle som
har uføretrygd. Ordinær sats ytes også til den som lever sammen
med ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje
ledd og ektefellen har en årlig inntekt, inkludert
kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
§ 19-8 fjerde ledd nåværende andre punktum blir tredje
punktum.
§ 19-16 tredje ledd skal lyde:
Tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter bestemmelsene
i § 3-23.
§ 19-20 første ledd første punktum skal lyde:
Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av
yrkesskade, får fra 67 år basispensjonen etter § 19-5 beregnet etter bestemmelsene
i § 3-18.
§ 19-20 andre ledd skal lyde:
Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle
etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet
etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 17-12
tredje ledd, med de tillempninger som følger av bestemmelsene
i § 19-16.
Ny § 19-21 skal lyde:
§ 19-21. Alderspensjon under opphold i institusjon
Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert
etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon
med fri kost og losji under statlig ansvar. Alderspensjonen blir
ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert
og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen
skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med
høy sats, jf. § 19-8, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende
har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Alderspensjonen skal ikke reduseres når vedkommende
forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og
nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme
at alderspensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt
i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert alderspensjon fra
og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Alderspensjonen
skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt
i andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 19-22 skal lyde:
§ 19-22. Alderspensjon under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen
tar til. Alderspensjonen skal likevel utbetales med 50 prosent når
vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
ytes det alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales alderspensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder
ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42
flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 20 gjøres følgende endringer:
Åttende strekpunkt skal lyde:
Pensjonsopptjening
for mottakere av uføretrygd står
i § 20-7 a
Nytt strekpunkt tyve skal lyde:
Alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 20-22 og 20-23§ 20-9 andre ledd bokstav a skal lyde:
Ny § 20-22 skal lyde:
§ 20-22.Alderspensjon under opphold i institusjon
Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert
etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon
med fri kost og losji under statlig ansvar. Alderspensjonen blir
ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert
og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen
skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av garantipensjonen med
høy sats, jf. § 20-9, så fremt dette ikke er mer enn det vedkommende
har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Alderspensjonen skal ikke reduseres når vedkommende
forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og
nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme
at alderspensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt
i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert alderspensjon fra
og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Alderspensjonen
skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt
i andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 20-23 skal lyde:
§ 20-23.Alderspensjon under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen
tar til. Alderspensjonen skal likevel utbetales med 50 prosent når
vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt,
ytes det alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales alderspensjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder
ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42
flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
§ 21-10 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at underretning om
vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av dagpenger
under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller arbeidsavklaringspenger
eller tilleggsstønader etter kapittel 11 av grunner som er åpenbart
kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten
til ytelsen bortfaller i slike tilfeller, eller om vedtak
i etteroppgjør for uføretrygd etter kapittel 12 når vedkommende
ikke har innsigelser til varselet om etteroppgjøret.
I § 22-8 fjerde ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes
med «uføretrygd».
§ 22-10 tredje ledd bokstav b skal lyde:
§ 22-10 tredje ledd bokstav c oppheves.
§ 22-10 tredje ledd bokstavene d til i blir bokstavene c til
h.
I § 22-12 andre og tredje ledd skal ordene «uførepensjon» og
«uførepensjonen» erstattes med «uføretrygd» og «uføretrygden».
§ 22-14 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
I sak om etteroppgjør for uføretrygd etter § 12-14 fjerde
ledd andre punktum regnes foreldelsesfristen fra tidspunktet for
endelig vedtak om etteroppgjøret.
§ 22-14 femte ledd første punktum skal lyde:
Trekk etter § 12-14, § 22-15 sjuende
ledd eller § 22-15 a femte ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter
foreldelse.
I § 22-16 andre ledd bokstav c skal ordet «uførepensjon»
erstattes med «uføretrygd».
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og
norskopplæring for nyankomne innvandrere § 12 første ledd andre
punktum skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endringer:
§ 5 andre og tredje ledd skal lyde:
Ytingane etter første leddet bokstavane a til c skal aukast
med 20 prosent av minste pensjonsnivå med høg sats per barn under
18 år som personen forsørgjer og bur saman med i eitt hushald. Dersom
begge ektemakane har fylt 67 år, skal auken gå til den av dei som har
lågast inntekt (sjå § 6 andre leddet).
Eit barn vert rekna å forsørgje seg sjølv dersom det har
inntekt som nemnd i § 6 andre leddet, og inntekta
er høgare enn grunnbeløpet.
§ 6 skal lyde:
Full supplerande stønad skal setjast ned med inntekt
hos stønadstakaren sjølv så vel som hos ektemaken. Dersom begge
ektemakane har fylt 67 år, skal inntekt hos den eine ektemaken berre
inngå ved prøvinga av ytingane til den andre ektemaken med den delen
som overstig full supplerande stønad etter § 5 første leddet bokstav
c.
Som inntekt vert rekna
a) arbeidsinntekt
b) pensjon og andre ytingar frå folketrygda til
livsopphald
c) andre norske offentlege eller private pensjonar
d) utanlandske offentlege eller private pensjonar
e) kapitalinntekter.
I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen § 38 tredje ledd skal ordet
«uførepensjon» erstattes med «uføretrygd».
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor gjøres
følgende endringer:
§ 14 første ledd første og andre punktum
skal lyde:
For å gi rett til tilskott må pensjonen bestå av grunnpensjon,
tilleggspensjon og særtillegg og skal tilsvare ugradert uførepensjon
som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven
kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59
om endringer i folketrygdloven trådte i kraft. Det gis ikke poengtillegg etter
§ 7-3 nr. 3 i tidligere lov om folketrygd 17. juni 1966 nr. 12.
§ 14 første ledd nåværende andre punktum blir nytt tredje
punktum.
I § 16 skal ordet «uførepensjon» erstattes med «uføretrygd».
I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for
medlemmer av Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:
§ 3 bokstav b første og andre punktum skal
lyde:
b) Full pensjon tilsvarer ugradert uførepensjon
som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven
kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59
om endringer i folketrygdloven trådte i kraft. Det gis ikke poengtillegg etter §
7-3 nr. 3 i tidligere lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd.
§ 3 bokstav b nåværende andre og tredje punktum blir
nye tredje og fjerde punktum.
I § 3 bokstav e første punktum skal ordet «uførepensjon» erstattes
med «uføretrygd».
I lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
(ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) gjøres følgende endringer
i del I:
Endringen av innledningen til kapittel
12 skal lyde:
Bestemmelser om
formål står i § 12-1vilkår for rett til uføretrygd står i §§ 12-2 til 12-7uføretidspunkt står i § 12-8fastsetting av inntekt før og etter uførhet står i § 12-9fastsetting og endring av uføregrad står i § 12-10grunnlaget for beregning av uføretrygd står i § 12-11trygdetid står i § 12-12uføretrygdens størrelse står i § 12-13reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt står i § 12-14barnetillegg står i § 12-15reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt står i §
12-16uføretrygd ved yrkesskade står i § 12-17
tillegg til
uføretrygd for gjenlevende ektefelle står i § 12-18
uføretrygd under institusjonsopphold og straffegjennomføring
står i §§ 12-19 og 12-20avkall på uføretrygd står i § 12-21Endringen av § 12-1 skal lyde:
§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1. Formål
Formålet med uføretrygd er å sikre inntekt
for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt
på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Endringen av § 12-2 første ledd første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende
har vært medlem i folketrygden i de siste tre årene fram til uføretidspunktet,
se § 12-8.
Endringen av § 12-4 første og andre ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at personen er
mellom 18 og 67 år.
Dersom krav om uføretrygd settes fram etter at medlemmet
har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uføretrygd at medlemmet
hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp
i året før uføretidspunktet (se § 12-8) eller
minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste
årene før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uføretrygden
er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
Endringen av § 12-5 tredje ledd skal lyde:
§ 12-5 tredje ledd skal lyde:
Når det fremmes krav om uføretrygd, skal det
dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet
fagpersonell.
Endringen av § 12-7 skal lyde:
§ 12-7. Nedsatt inntektsevne
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre
inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst
halvparten.
For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav
om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen
er varig nedsatt med 40 prosent.
Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen
er nedsatt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn
og arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er
rimelig at vedkommende tar arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert
arbeid som vedkommende nå kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes
med inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt
før uførhet) Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen
gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen
før sykdommen, skaden eller lytet oppsto.
Endringen av § 12-8 skal lyde:
§ 12-8. Uføretidspunkt
Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble
varig nedsatt som nevnt i folketrygdloven § 12-7 første og andre
ledd og § 12-17 første ledd bokstav c.
Dersom uføregraden økes fordi inntektsevnen er blitt
ytterligere nedsatt, se § 12-10, skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt
dersom dette er til fordel for vedkommende.
Endringsloven § 12-8 blir 12-9.
§ 12-9 fjerde ledd skal lyde:
Inntekt før og etter uførhet justeres i samsvar
med endring i grunnbeløpet.
Endringsloven § 12-9 blir § 12-10.
Endringen «Nåværende § 12-8 blir § 12-10 og skal lyde:
§ 12-10. Uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle
Det er et vilkår for at en hjemmearbeidende ektefelle
skal få rett til uføretrygd, at evnen til å utføre arbeid i hjemmet
(arbeidsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.
Uføretidspunktet er tidspunktet da arbeidsevnen ble
varig nedsatt med minst halvparten.
Ved vurderingen av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt
(hvor høy uføregraden er), skal den evnen til å utføre arbeid i
hjemmet som vedkommende nå har, sammenlignes med den tilsvarende
evnen som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppsto.
En hjemmearbeidende ektefelle skal vurderes etter
bestemmelsene i § 12-7 dersom det er sannsynlig at vedkommende ville
ha begynt i inntektsgivende arbeid hvis uførheten ikke hadde oppstått.
Det samme gjelder dersom den andre ektefellens inntekt er mindre
enn to ganger grunnbeløpet.»
oppheves.
Endringen av § 12-11 første ledd første punktum skal lyde:
Uføretrygd beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt,
se § 3-15, i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se
§ 12-8.
Endringen av § 12-11 andre ledd første punktum skal lyde:
For år da en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende
inntekt, og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden
justert for fastsatt uføregrad, inngå i grunnlaget.
Endringen av § 12-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Som trygdetid regnes også framtidig trygdetid fra uføretidspunktet
(se § 12-8) til og med det året vedkommende fyller
66 år.
Endringen av § 12-12 sjette ledd skal lyde:
Dersom trygdetiden er fastsatt etter tredje ledd andre
punktum, skal den fastsettes på nytt når det fastsettes et nytt
uføretidspunkt ved økt uføregrad etter § 12-8 andre ledd.
Endringen av § 12-13 tredje ledd skal lyde:
For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn
av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er
klart dokumentert, er minsteytelsene som nevnt i andre
ledd henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Dette
gjelder selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv
etter fylte 26 år, dersom det er klart dokumentert at vilkårene
i første punktum var oppfylt før 26 år og kravet settes fram før fylte
36 år. Bestemmelsen i første punktum gjelder også når
uføretrygd gis på nytt etter at ytelsen er falt bort på grunn av
prøving mot inntekt etter § 12-14. Minsteytelsen etter leddet her
ytes tidligst fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.
Endringen av § 12-13 femte ledd skal lyde:
Dersom uføregraden etter § 12-10 er
lavere enn 100 prosent, fastsettes uføretrygden til en forholdsmessig
andel av beløpet etter første til fjerde ledd.
Endringen av § 12-14 første ledd skal lyde:
Når uføregraden fastsettes etter § 12-10,
skal det fastsettes en inntektsgrense, som skal svare til inntekt etter
uførhet (se § 12-9 tredje ledd) tillagt 40 prosent av
grunnbeløpet per kalenderår. Dersom uføretrygden er en omregnet
uførepensjon, skal det for kalenderår til og med år 2018
fastsettes en inntektsgrense, som skal svare til inntekt etter uførhet
(se § 12-9 tredje ledd) tillagt 60 000 kroner.
Endringen av § 12-14 første og andre ledd andre punktum
skal lyde:
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert
med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad
er teller og inntekten før uførheten (se § 12-9 første
til tredje ledd) er nevner.
Endringen av § 12-14 fjerde ledd skal lyde:
Den uføretrygdede skal opplyse om forventet pensjonsgivende
inntekt og om endringer i inntekten. Dersom det er utbetalt for
lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom
det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For
mye utbetalt uføretrygd kan inndrives uten hensyn til skyld og kan
avregnes i framtidige ytelser som omfattes av § 22-16 tredje ledd
og AFP i offentlig sektor. Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt
uføretrygd er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan inndrives av
arbeids- og velferdsetaten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
Endringen av § 12-15 fjerde ledd skal lyde:
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd
eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest
tillegg. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
om gjennomføring av denne bestemmelsen. Dersom forsørgerne
ikke bor sammen, ytes tillegget til den som har den daglige omsorgen
for barnet.
Endringen av § 12-16 andre ledd skal lyde:
Personinntekt etter skatteloven § 12-2 kan føre
til at barnetillegg blir redusert. Ytelser fra utlandet
av samme art som pensjonsytelser og overgangsstønad fra folketrygden,
pensjonsytelser, inkludert forsørgingstillegg, fra norsk offentlig
eller privat pensjonsordning og ytelser fra norsk individuell pensjonsforsikring,
livrente, gavepensjon o.l. kan også føre til at barnetillegg blir
redusert. Det skal likevel ses bort fra ytelser eller
deler av ytelser fra utlandet som blir redusert på tilsvarende
måte som etter denne paragrafen.
Endringen av § 12-17 skal lyde:
§ 12-17 Uføretrygd ved yrkesskade
Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom
som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende
særbestemmelser:
a) Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap
gjelder ikke.
b) Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.
c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.
Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den delen
av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort
fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne
delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet legges
til grunn for beregningen av uføretrygden dersom beregningsgrunnlaget
etter § 12-11 første til fjerde ledd er lavere. Godtgjørelse av
midlertidig eller tilfeldig art regnes ikke med ved fastsettingen
av den antatte årlige inntekten. Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser
regnes med og gis den verdien som legges til grunn ved utligning
av inntektsskatt. Den antatte årlige arbeidsinntekten skal reguleres
i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til det tidspunktet
uføretrygden gis virking fra. Grunnlaget kan ikke settes høyere
enn seks ganger grunnbeløpet. Grunnlaget reguleres i samsvar med
endringer i grunnbeløpet.
Ved yrkesskade avkortes uføretrygden og barnetillegg
ikke på grunn av manglende trygdetid.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av uføretrygd
når uførheten skyldes yrkesskade.
Setningen «Nåværende § 12-16 blir ny § 12-19 og skal
lyde: - - -» tas ut.
Endringen av § 12-18 skal lyde:
§ 12-18Tillegg til uføretrygd for gjenlevende
ektefelle (gjenlevendetillegg)
Det gis tillegg til uføretrygden etter bestemmelsene
i paragrafen her for et tidsrom på fem år til en person som også
fyller vilkårene for rett til pensjon i §§ 17-3 og 17-4, og enten
§ 17-5 eller 17-10.
Dersom 50 prosent av summen av den gjenlevendes
egen uføretrygd og den avdødes uføretrygd beregnet etter tredje
ledd og med gjenlevendes trygdetid, overstiger den gjenlevendes
egen uføretrygd, skal differansen utbetales som et tillegg til uføretrygden.
Tillegget skal minst utgjøre differansen mellom den avdødes minsteytelse
fastsatt etter bestemmelsene i § 12-13 andre og tredje ledd, beregnet
med avdødes trygdetid, og den gjenlevendes egen uføretrygd, beregnet med
gjenlevendes trygdetid. Gjenlevendes sivilstand på virkningstidspunktet
for tillegget etter paragrafen her legges til grunn ved beregning
av minsteytelsen til avdøde og gjenlevende. Det skal legges til
grunn ugradert uføretrygd både for den gjenlevende og den avdøde.
Den avdødes uføretrygd fastsettes lik den ugraderte
uføretrygden som den avdøde ville ha fått om han eller hun på dødsfallstidspunktet
hadde fått rett til uføretrygd, eller den ugraderte uføretrygden
som den avdøde mottok. Dersom den avdødes trygdetid var fastsatt
etter § 12-12 tredje ledd andre punktum, skal den fastsettes på
nytt dersom det ville blitt fastsatt nytt uføretidspunkt, se § 12-12
sjette ledd.
Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, skal
den avdødes uføretrygd i andre ledd erstattes med 66 prosent av
et særskilt fastsatt beregningsgrunnlag, begrenset opp til 6 ganger
grunnbeløpet i folketrygden. Ved fastsettelse av dette beregningsgrunnlaget
legges den avdødes sluttpoengtall beregnet etter kapittel 3 i loven
her til grunn. Opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet
regnes med. Beregningsgrunnlaget fastsettes til den inntekten som
gir et pensjonspoeng etter § 3-13 andre ledd som svarer til dette
sluttpoengtallet.
Dersom den avdøde var under 67 år og mottok hel alderspensjon
på dødsfallstidspunktet, skal beregningsgrunnlaget fastsettes tilsvarende
som etter fjerde ledd.
Dersom den gjenlevende ble ufør etter at dødsfallet
har funnet sted, og mottar pensjon til gjenlevende ektefelle ved
innvilgelse av uføretrygden, skal beregningsgrunnlaget til avdøde
fastsettes med utgangspunkt i sluttpoengtallet i pensjonen tilsvarende
som etter fjerde ledd.
Tillegget skal justeres for uføregrad. Dersom
den gjenlevende har inntekt som vil gi reduksjon av uføretrygd etter
§ 12-14, skal gjenlevendetillegget multipliseres med forholdet mellom
den reduserte uføretrygden og uføretrygden uten inntektsreduksjon.
Bestemmelsene om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Tillegget skal reguleres i samsvar med senere endringer
i grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 1-4.
Ny § 12-19 skal lyde:
§ 12-19 Uføretrygd under opphold i institusjon
Personer som mottar uføretrygd, får ytelsen redusert
etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon
med fri kost og losji under statlig ansvar. Uføretrygden blir ikke
redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Uføretrygd gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir uføretrygden redusert
og skal under oppholdet utgjøre14 prosent av uføretrygden. Ytelsen
skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet så fremt dette
ikke er mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige
bestemmelser.
Uføretrygden skal ikke reduseres når vedkommende
forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og
nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme
at uføretrygden ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt
i andre ledd.
Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen
på nytt kommer i institusjon, gis det redusert uføretrygd fra og
med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Uføretrygden skal
utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om
a) beregning av redusert ytelse,
b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt
i andre institusjoner,
c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner
eller bestemte persongrupper.
Ny § 12-20 skal lyde:
§ 12-20 Uføretrygd under straffegjennomføring
En person som utholder varetekt, straff eller
særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
å få utbetalt uføretrygd fra og med andre måned etter at soningen
tar til. Uføretrygden skal likevel utbetales med 50 prosent når
vedkommende forsørger barn.
Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt
ytes det uføretrygd etter lovens vanlige bestemmelser.
Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring
i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom,
utbetales uføretrygd dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende
gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven
§§ 42 flg.
Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av
bestemmelsene i paragrafen her.
Endringen
«Nåværende § 12-14 blir § 12-18 og skal lyde:
§ 12-18. Avkall på uføretrygd
En mottaker av uføretrygd kan gi avkall på retten til uføretrygd
dersom
a) ektefellen mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon
som det godskrives pensjonspoeng for, og
b) vedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen
eller får uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister
som forsørger den andre ektefellen.»
skal lyde:
«Nåværende § 12-14 blir ny § 12-21 og skal lyde:
§ 12-21 Avkall på uføretrygd
En mottaker av uføretrygd kan gi avkall på retten til uføretrygd
dersom
a) ektefellen mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon
som det godskrives pensjonspoeng for, og
b) vedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen
eller får uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister
som forsørger den andre ektefellen.»
Endringen av del II tredje ledd og fjerde ledd skal
lyde:
Uførepensjon fra folketrygden omregnes til uføretrygd
etter de nye reglene med virkning fra den dato loven trer i kraft.
Dette gjelder også der uførepensjon innvilges på et senere tidspunkt,
men med virkningstidspunkt før loven trer i kraft.
Departementet gir forskrifter om
Del II femte ledd oppheves.
I lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens
pensjonskasse og enkelte andre lover gjøres følgende endringer:
Endringen av § 30 tredje ledd i lov om Statens
pensjonskasse skal lyde:
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette Pensjonskassen
om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet
fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet
inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt
for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom
det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For
mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og
kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon
og alderspensjon fra Pensjonskassen. Krav om tilbakekreving av for
mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet
kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
Endringen av § 31 første ledd i lov om Statens pensjonskasse
skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales
fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller
bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger
fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere
regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon
til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12,
skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Endringen av § 13 tredje ledd i lov om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. skal lyde:
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen
om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet
fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet
inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt
for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom
det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For
mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og
kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon
og alderspensjon fra pensjonsordningen. Krav om tilbakekreving av
for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet
kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
Endringen av § 14 første ledd i lov om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales
fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller
bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger
fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere
regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon
til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12,
skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Endringen av § 14 andre ledd første punktum i lov om
pensjonsordning for sykepleiere skal lyde:
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp
tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6
ganger folketrygdens grunnbeløp.
Endringen av § 16 tredje ledd i lov om pensjonsordning
for sykepleiere skal lyde:
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen
om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet
fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet
inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt
for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom
det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For
mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og
kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon
og alderspensjon fra pensjonsordningen. Krav om tilbakekreving av
for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet
kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
Endringen av § 17 første ledd i lov om pensjonsordning
for sykepleiere skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales
fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller
bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger
fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere
regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon
til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12,
skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer, med unntak av del XX og XXI som trer i kraft straks.
2. Departementet kan gi forskrifter med overgangsregler
om ytelser som omfattes av loven her for personer som er innlagt
i institusjon under statlig ansvar eller innsatt i kriminalomsorgens
anstalter, når loven her trer i kraft.
3. Departementet gir forskrifter om samordning av
a) alderspensjon fra tjenestepensjonsordning
b) enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
og
c) pensjon fra personskadetrygd som ytes før 67 år, som
er samordnet med uførepensjon fra folketrygden og som utbetales
når loven trer i kraft.
Olemic Thommessen |
president |